Plagiat

Innenfor alle disipliner som på en eller annen måte innebærer kreativitet er det å la seg inspirere av andre essensielt. Også i den grad at vi delvis kopierer hverandre og baserer oss på ideer som ikke er vår egne. Den som ikke har evnen til å hente ut det beste fra andre verk, ender sjelden opp med å få til noe særlig på egenhånd heller. Nye verk oppstår aldri i et vakuum.

Det er derfor ikke rart at det stadig oppstår tvister der noen beskyldes for såkalt plagiat. Plagiat dreier seg om noe som oppfattes som en urettmessig imitasjon, etterligning eller kopiering av et åndsverk. Det er en glidende overgang mellom plagiat og direkte kopi, men plagiatet oppfattes som regel ikke som en direkte kopi. Plagiatet er likt, men ikke helt likt originalen. I sistnevnte tilfelle vil en gjerne snakke om en forfalskning.

Fenomenet plagiat har vært kjent så lenge mennesker har fremført verk i offentligheten. Tidligere var man langt mer liberal enn hva tilfellet er i dag. En musiker eller forfatter som ble plagiert så gjerne på det som en ære. For eksempel lente Henrik Ibsen seg tungt på norske folkesagn når han skrev mange av scenene i Peer Gynt.

Plagiat er ikke et juridisk begrep og det handler ikke om brudd på opphavsretten. Ved krenkelse av opphavsrett skjer det en krenkelse av opphavpersonens rettigheter, vanligvis knyttet til de økonomiske rettighetene. Når vi snakker om plagiat dreier det seg hovedsaklig om den ufortjente renommegevinst som den som plagierer kan oppnå ved å fremstille noe som er basert på andres arbeid som sitt eget.

Plagiat trenger ikke innebære en eksakt kopi. Vi kan snakke om plagiat i form av en oversettelse eller gjenfortelling. Igjen: problemene oppstår først og fremst ved manglende eller feilaktig referanser. Referer vi skikkelig kan vi i mange tilfeller påberope oss sitat, men mangler referansene bryter vi de ideelle rettighetene til opphavspersonen og vi plagierer.

Begrepet remiksing har først og fremst vært knyttet til musikk, der komponister og artister låner temaer og fraseringer av andre. En remiks betegner gjerne en ny versjon av et musikkstykke, der den opprinnelige versjonen er endret på ulike måter. Med dataprogrammer har en nå nærmest uendelige muligheter, og kan manipulere tempo, klangfarger, toneleie og balansen mellom deler av lydbildet. Remikser er noe man særlig kjenner fra hiphop og techno. Du kan se et fantastisk eksempel på remiks i videoen til høyre: Innenfor dokumentarfilmen finner vi remiks i form av kompilasjonsfilm.Streetart-kunstneren Shepard Fairey ble verdenskjent for sitt portrett av Barack Obama. Bildet er basert på et fotografi tatt av Mannie Garcia i 2006, mens han var på et oppdrag for Associated Press (AP). Fairey hevder at bruken av fotografiet dekkes av det amerikanerne betegner som "Fair Use". Vi har ikke noe tilsvarende i norsk opphavsrett (sitatrett er ikke det samme som “fair use”), men også her hjemme kan vi tillate oss ganske mye i en “kunstnerisk” sammenheng.

Innenfor kunstneriske fremstillinger strekkes grensene for hva som regnes for plagiat ganske langt: