Performativ dramaturgi

Innenfor det vi kan kalle performativ dramaturgi er handlingsforløpet underordnet andre faktorer som kan påvirke handlingen: som rom, bevegelse, stemmebruk, musikk, fysiske og virtuelle objekter etc. Der lineær og episk dramaturgi dreier seg om å planlegge rekkefølgen for det som skal formidles, handler den performative dramaturgien mer om å sette noen rammer for deretter å la nodenes innhold komme "av seg selv". Det episke forløpet blir til som et samspill mellom de rammene som settes, de som fremfører, publikum og alle andre faktorer som kan påvirke hendelsesforløpet. Forestillingen blir nærmest en sosial happening, som skjer der og da og vanskelig lar seg gjenskape.

En vellykket fremføring, basert på performativ dramaturgi, er som oftest nøye planlagt i form at rammene er lagt og noen sentrale hendelser og eller gjenstander er skrevet inn i handlingen. Noen ganger blir det planlagte gjennomført, andre ganger fører fremføringens gang til at de blir utelatt.

Figuren er et forsøk på å illustrere performativ dramaturgi. De grå feltene illustrerer rammene som er planlagt på forhånd. Disse kan ha en utstrekning i tid og i varierende grad være planlagte sekvenser eller de kan la handlingen utspille seg mer fritt, typisk i interaksjon med publikum. Innenfor disse rammene plasserer en et startpunkt i form av en kjernenode (grønn) som innleder sekvensen og setter "scenen". Innenfor sekvensen skjer ting mer eller mindre uplanlagt. 

På web kan en se for seg en rekke ulike, performative forløp der en kombinerer ferdigproduserte medieelementer med uttrykk som fremføres live. Et eksempel:

Den performative modellen kan tjene som et utgangspunkt for all formidling som overføres live, enten dette er direktesendt kringkasting eller livestreaming av skrift, lyd og/eller bilde på web.