Digitalt kildevern

Dersom du skulle komme til å arbeide med en sak som omfatter noe som er samfunnsmessig eller forretningsmessig kontroversielt, så er det all mulig grunn til å være varsom med hva slags informasjon du legger igjen på datamaskinen din og på nettet. Tenkt derfor alltid gjennom hva du gjør når du kommuniserer med en kilde.

Intuitivt tenker nok de fleste av oss på Twitter-meldinger, e-post og Facebook-statuser som noe som er mer privat enn mange andre former for kommunikasjon. Det er det liten grunn til. Faktisk er det tvert imot i slike situasjoner at du bør være ekstra oppmerksom. Generelt er det risikabelt å kommunisere med kontakter via elektroniske medier. Risikoen øker selvsagt dersom det er viktig å verne de du kommuniserer med sin identitet.

I dette faget har vi ikke anledning til å gå i detalj med hensyn til hvordan du best går fram for å beskytte informasjonen din og de du kommuniserer med. Det er mulig å bruke en del ulike tjenester for å forhindre at andre enkelt får tak i informasjon, men du kan aldri være sikker. 

Overvåking

Tradisjonelt har overvåkning vært utført av staten, som en del av politimessig og etterretningsmessig arbeide for å sikre nasjonen mot indre og ytre fiender. Den brede tilgangen på informasjonsteknologi som kjennetegner vår tid har imidlertid endret dette, slik at teknologi for overvåkning også er tilgjengelig for kommersielle aktører, organisasjoner og privatpersoner. Den private overvåkningen skjer ut fra kommersielle motiver. Overvåkning av forbrukeratferd gir for eksempel mulighet til å produsere individuelt tilpasset reklame, noe som gir høyere salg gjennom økt kontroll over den enkelte forbruker.

Gjennom digitale spor får kommersielle nettjenester store mengder opplysninger som de kan benytte til markedsføring. I sosiale medier legger brukerne igjen personopplysninger i bytte mot tjenester. Datatilsynet stilte i juni 2011 en rekke spørsmål til Facebook om innsamling og bruk av personopplysninger. Facebook bekreftet den gangen at det innholdet brukerne skriver på siden sin, brukes til å målrette reklame. Økt spredning av personopplysninger og digitale spor gjør at kommersielle aktører i dag kan skreddersy og målrette markedsføring på personnivå med grunnlag i disse sporene.

For å kunne ta del i sosiale medier må brukerne oppgi en rekke personopplysninger. Det gjør at tjenestetilbyderne får tilgang til store mengder av personopplysninger, og brukerne har liten eller ingen kontroll over hvordan disse opplysningene faktisk blir brukt. Innsamling og kommersiell bruk av personopplysninger i digitale medier er dermed blitt en forretningsmodell som ofte utfordrer og kommer i konflikt med personvernet.

Det er verd å merke seg at da Personvernkommisjonen leverte sin rapport skrev de at de ikke har klart å finne entydige svar på hvorvidt ulike former for overvåkning faktisk fungerer kriminalitetsforebyggende eller om overvåkning bidrar til at flere forbrytelser blir oppklart.