Oppgave 1 - presentasjon

Flyvertinna som gikk inn for landing på Journalisthøgskolen ...

Ja, det vakte litt oppsikt på studiet da jeg i -93 begynte på Journalistutdanninga etter ni og et halvt år på vingene. Jeg fikk et kraftig spark bak til å skifte beite da Sterling Airways gikk konkurs i 1993. Men for meg ble det et lykkelig valg. Jeg var klar for forandring, og jeg stortrivdes!

Frilans og fastlans

Etter utdanninga - på avislinja - flyttet jeg tilbake til Trondheim og tok et årsstudium i allmenn litteraturvitenskap ved NTNU. Det ble vanskelige tider på arbeidsmarkedet, på grunn av at nummer to-avisa i Trondheim gikk inn, og det var mange arbeidsledige journalister. Derfor ble det frilanstilværelse på meg i ni år. Jeg jobbet mest med feature - ukepresse og fagblader. I tillegg laget jeg innhold i et par bedriftsaviser, blant andre Vegvesenets "Vegposten". Innimellom tok jeg oppdrag som tekstforfatter for reklamebyråer. Bilder har jeg stort sett sørget for sjøl, uten at jeg vil kalle meg fotograf ...

Skrekk - men mest fryd

Digitale kanaler og nye medier er jeg godt kjent med, jeg har jobbet som webredaktør, nettmedarbeider og kommunikasjonsrådgiver siden 2006. Men levende bilder og lyd har jeg aldri jobbet med - og det er med skrekkblandet fryd at jeg nå våger meg ut på nye felt.

Går ut på dato ...

Bakgrunnen for å ta videreutdanning er både ønske om faglig påfyll og kompetanseheving - samtidig håper jeg at det skal bli et fortrinn på jobbmarkedet. Jeg har ikke fast jobb, har jobbet i prosjekter og engasjementer de siste årene. Og i en alder av 52 år holder jeg på å gå ut på dato ... I snart fem år har jeg jobbet vekselvis i HiST (Høgskolen i Sør-Trøndelag) og NTNU. Akkurat nå har jeg signert en halvårskontrakt med NTNUs store og kompetente Kommunikasjonsavdeling, hvor jeg skal jobbe på nett. Jeg har vært så heldig å få innvilget 60 prosent stilling mens jeg studerer, og det tror jeg blir en knall kombinasjon!

Oppgavene

Jeg har valgt å dele oppgaven i to - presentasjonen og Lumièrefilmen hver for seg. På hver sin måte sier de noe om meg og mine interesser.

Livet som dramaqueen

I denne Animato-presentasjonen kan du se min audiovisuelle hobby!

Prøveversjonen av Animato har sine klare begrensninger, både på utseende, innhold og lyd. Jeg kunne ikke legge inn egen lyd, men brukte musikken i rett sjanger som var tilgjengelig. Jeg brukte tekstplakater istedenfor kommentarer - både fordi lydkommentarer ikke var mulig å legge inn, men syns også at det passer bedre, når det allerede er så mye musikk - og det syns jeg det må være i denne sammenhengen.

Den er muligens litt lang. Det var det med å kille darlingene sine ... Animoto var ganske greit å bruke - og artig å prøve! Det som tok mest tid for meg var å samle bilder fra de siste 16 årene fra diverse sosiale medier, Drop Box, minnepinner og pc.

Videoene som er brukt har dårlig oppløsning, men jeg håper at det går greit. Måtte bare bruke de jeg hadde. De aller fleste bildene er private, tatt av meg og mine venner. Ideelt sett burde det vært bildekreditering på de få bildene som ikke er private, men det var ikke plass til det i malen.

Etter den søte kløe ...

Lumièrefilmen sier også litt om meg: Jeg er veldig glad i natur og dyr. Den er tatt opp 300 meter fra der jeg har vokst opp, på Lian i Bymarka. Nå bor jeg et par kilometer unna.

Opptaket er dessverre skjemmet av at jeg ikke husket å stille inn manuell fokus. Man kan høre (og se) at autofokusen jobber. Jeg oppdaget det først etter et par opptak. Hadde også et skump borti stativet i starten. Jeg valgte likevel dette klippet fordi det er mer fengende enn de jeg tok opp etterpå. Å ta bort lyden kunne vært et alternativ, men jeg syns det var så "herlige" gnikkelyder ellers, som måtte med. Opptaket ble gjort med mitt speilreflekskamera, Nikon D3200.

Det skal sies at jeg - som helt fersk - strevde ganske mye og lenge med å klippe til et minutt ... Det ble litt mer inkludert tittel-plakaten.

Jeg hadde andre opptak (med manuell fokus) som var på akkurat 1 minutt, men siden jeg ville bruke hesten som klødde seg måtte jeg streve litt. Men det er vel sånn man lærer!