Kommunikasjonsmønstre

Leseveiledning:

Sidene du kan klikke deg frem til via tabellen nedenfor inneholder eksempler på ulike kommunikasjonsmønstre. Se på det som et supplement til det som står i Tekst 2 null.

Kommuniksjonsmønsterene gir et begrepsapparat når vi skal beskrive og designe en kommunikasjonsløsning med tanke på forholdet mellom de som produserer og distribuerer innhold. Det handler altså om forhold knyttet til publisering og publikumskontakt og i mindre grad produksjonen av de audiovisuelle innholdet.

Nye medier har ført til betydelige endringer i forholdet mellom aktørene. Det vi kan kalle «maktbalansen» mellom sender og mottaker er dermed forskjøvet, noe som er spesielt tydelig og relevant i forhold til den økende bruken av såkalte sosiale medier. 

Et utgangspunktfor å inndele nettets teksttyper er en modell som forholder seg til disse relasjonene mellom aktørene. Vi kan dele nettetstekster inn etter hvilke kommunikative forbindelser som etableres mellom produsenter og konsumenter av tekster.

Modellen, som diskuteres utførlig i Tekst 2 null, er strukturert rundt to grunnleggende spørsmål: 

Disse to forholdene kan kontrolleres av enten et informasjonssenter (f eks en redaksjon), av individuelle brukere eller av flere brukere, i form av et kollektiv. Til sammen danner dette ni ulike kommunikasjonsmønstre. 

At vi kan gjøre en slik inndeling betyr sjelden at vi står ovenfor kommunikasjon der kun ett mønster er til stede. I de aller fleste tilfeller vil det være et komplekst samspill mellom kommunikasjonsmønstre, der noen kan dominere og andre er mindre fremtredende.

Modellen kan brukes analytisk, men også som et designverktøy. Da stiller vi oss selv følgende spørsmål: