Introduksjon til HTML

Sist endret 26. juli 2013

HTML er det grunnleggende kodespråket som ligger i bunn av sidene vi ser på World Wide Web. Dette språket er felles for alle løsninger, enten vi bruker et kommersielt publiseringsverktøy eller et gratisverktøy som Blogger.

Tips:

Du kan eksperimentere rimelig fritt med HTML og CSS ved hjelp av verktøy som er fritt tilgjengelig på nettet. Vi anbefaler Thimble, et verktøy som du kan lese mer om på nettsidene om Digitale ferdigheter.

Det er ikke et krav at dere lærer dere kodene nedenfor i detalj. HTML-koding er ikke en sentral del av faget Multimediejournalistikk, men du vil ha stor praktisk nytte av litt grunnleggende kunnskap om dette. Det vil gjøre deg i stand til å gjøre tilpasninger i de malene som publiseringsløsningene tilbyr. HTML er rett og slett noe det er nyttig å ha med seg i verktøykassa.

HTML definerer strukturen på en side, og har noen elementer som påvirker utseende. Skal vi styre utseendet skikkelig må vi imidlertid benytte stilsett (CSS).

Publiseringssystemer lar oss vanligvis redigere innholdet på to måter: i WYSISYG-modus og i HTML-modus. I blogger kan vi veksle mellom de to ved å klikke på fanene oppe til venstre:

WYSIWYG

“What You See IS What You Get”

Vi redigerer teksten uten å forholde oss til koden som ligger bak.

HTML

I HTML-visning blir det mer komplekst å forholde seg til forholdet mellom kode og utseende, men vi har langt flere muligheter.

Kort om bakgrunnen for HTML

HTML (HyperText MArkup Language) ble utviklet av Tim Berners-Lee – mannen som samtidig fant opp World Wide Web (WWW), på slutten av 1980-tallet. Få mennesker har hatt så stor betydning for måten vi kommuniserer på, og i Tekst 2 null sammenlignes derfor WWWs betyding med Berlinmurens fall – begge deler skjedde i 1989.

En annen svært viktig forutsetning var at løsningene og tankene som lå til grunn ble gjort tilgjengelig gratis, uten noen form for patenter og krav om royalties.

HTTP-protokollen

HTTP står for HyperText Transfer Protocol HTTP benyttes på Internett for å utveksle informasjon som er knyttet til World Wide Web. WWW er en av mange “tjenester” som benytter Internett for å overføre data.

Når man oppgir en internettadresse har denne formen:

Et generelt navn for en slik adresse er URI (Uniform Resource Locator). På web begynner altså disse med http:// og kalles da URL (Uniform Resource Locator). Kjekt å vite, men på ingen måte noe dere trenger å forholde dere til i det daglige.

Nyttigere kan det være å gjøre seg kjent med adressenes struktur:

http://webdokumentar.no/2011/11/hva-er-en-webdokumentar.html

Når en adresse begynner med http vet alle maskinene som skal forholde seg til denne at det dreier seg om noe som er ment å leses i en webleser.

Oversikt over aktuelle HTML-koder

Dette er ikke en komplett oversikt over HTML-koder. Her har vi kun tatt med de som vi mener er mest relevant for dere.

Koden på en nettside er strukturert slik:

<html>

<head>

<title>Tittel på nettsiden</title>

</head>

<body>

<h1>Dette er en overskrift</h1>

<p>Dette er et avsnitt. Med et linkeskift <br />og en <a href=”http://hib.no”>link til HiBs nettsider</a></p>

<h2>Dette er en overskrift på nivå 2</h2>

</body>

</html>

Et HTML-element starter med en start tag / åpningskode og avsluttes med en slutt-tag. Innholdet i et element er alt som befinner seg mellom start og slutt tag. De fleste HTML elementer kan ha attributter, og de kan stilsettes ved hjelp av CSS (Cascading Style Sheets).

Selv om oppfinnelsen ble gjort sent på 80-tallet var det ført i 1991 at det første web-nettstedet ble tilgjengelig på Internett. Berners-Lee laget det første nettstedet på info.cern.ch og han programmerte også den første webbrowseren (webleser). En sentral ide var at det skulle være enkelt å legge inn informasjon, ikke bare navigere i og lese det som allerede var publisert.

Weben var fra første stund tenkt som et flerveis medium. En viktig forusetning for at dette skulle bli mer enn en visjon var åpne standarder, et ubyråkratisk system og ikke minst en lav terskel for å kunne produsere innhold. Grunnprinsippene som ligger til grunn for World Wide Web er derfor enkle, men Berners-Lee kombinerte disse prinsippene på en måte som har muliggjort en kontinuerlig utvikling i takt med senere teknologiske fremskritt.