Lønnsoppgjør og sentralt plasserte bevilgninger

Dette kapitlet inneholder forslag til budsjett under tilleggsbevilgninger og sentralt plasserte bevilgninger. Under tilleggsbevilgninger er det i hovedsak budsjettert utgifter til lønnsoppgjøret. Under sentralt plasserte bevilgninger er det i hovedsak budsjettert utgifter til pensjon. I tillegg er det satt av midler til noen konkrete tiltak, blant annet en avsetning på 48 millioner kroner for å håndtere de langsiktige virkningene av koronapandemien i 2022.

Lønnskompensasjon

Kommunedirektøren foreslår at enhetene får full kompensasjon for kostnader knyttet til lønnsoppgjøret. Unntaket er utgifter knyttet til lønnsglidning. Lønnsglidning er lønnsutvikling i en tariffperiode som skyldes andre tillegg enn de som blir gitt ved de sentrale tariffoppgjørene. Eksempelvis lønnsutvikling på grunn av lokale drøftinger og personlige tillegg. Lønnsglidning må dekkes av enhetene innenfor egen ramme.

Resultatet i kommunesektoren har en samlet ramme på 2,8 prosent i 2021, 0,1 prosentpoeng høyere enn resultatet i det såkalte frontfaget, altså privat konkurranseutsatt industri.

Kommunedirektøren vil understreke at det fortsatt er usikkerhet knyttet til effekten av årets lønnsoppgjør, da konsekvensene på enhetsnivå ikke er ferdige. Dette gjelder alle kapitler. Helårseffekt for 2021 er anslått til 301 millioner kroner og vil bli fordelt til tjenesteområdene når konsekvensen er kjent. I dette anslaget er det tatt hensyn til at årets lønnsoppgjør anslås å bli om lag 10 millioner kroner dyrere enn det som ble lagt til grunn i opprinnelig budsjett for 2021.

Ut fra forventet lønnsvekst på 3,2 prosent i 2022 foreslår kommunedirektøren at det settes av 111 millioner kroner for å dekke neste års lønnsoppgjør.

Enheter innenfor VARFS- og boligområdet får dekket lønnsoppgjøret via gebyrer eller husleie. Kommunale foretak og interkommunale selskap får overføringene justert med lønns- og prisvekst via kommunal deflator.

Sentralt plasserte bevilgninger

Tabellen 9-2 viser oversikt over sentralt plasserte bevilgninger i perioden 2021-2025. Alle tall er i 2022-kroner.

Sentrale pensjonskostnader

Sentrale pensjonskostnader forventes å bli 180,1 millioner kroner i 2022, en nedgang på 12,6 millioner kroner fra vedtatt budsjett for 2021. Reduksjonen i pensjonskostnader har i hovedsak sammenheng med økt bruk av premiefond i Trondheim kommunale pensjonskasse (TKP) og Kommunal landspensjonskasse (KLP) fra og med 2021.

Premiefond i TKP og KLP ble tilført betydelige midler ved frigjøring av pensjonsmidler i forbindelse med innføring av ny offentlig tjenestepensjonsordning (OfTP) i 2020 og god avkastning i 2020. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) la i Kommuneproposisjonen for 2022 til grunn at det fremtidige økonomiske rammeverket vil baseres på at kommunene disponerer midlene på premiefond jevnt utover syvårsperioden.

For perioden 2022-2025 er det lagt til grunn at premiefondsmidlene disponeres for å dempe veksten i akkumulert premieavvik og dermed veksten i fremtidige pensjonskostnader. Det er også i 2021 disponert premiefondsmidler ut over budsjett, for å dempe akkumulert premieavvik og fremtidige pensjonskostnader.

De sentrale pensjonskostnadene forventes å bli 160,9 millioner kroner i 2021. Det er om lag 27 millioner kroner lavere enn budsjettert for 2021. Lønns- og trygdeoppgjør i 2021 ble betraktelig høyere enn lagt til grunn i budsjett 2021, i tillegg ble det foretatt etterberegning og utbetaling for 2020 i forbindelse med trygdeoppgjøret. Det resulterte i høye reguleringspremier i 2021 fra Trondheim kommunale pensjonskasse (TKP) og Kommunal landspensjonskasse (KLP). I den forbindelse er det benyttet premiefond for å motvirke en høyere pensjonskostnad i 2021 og de kommende år enn forutsatt i budsjett 2021. Fra og med 2022 forventes reguleringspremie å være tilbake på normalt nivå.

Premiebetalingene til pensjon har de siste femten årene vært høyere enn de regnskapsførte pensjonskostnadene. Premieavvik inntektsføres i det år det oppstår. Som følge av dette har kommunen et akkumulert premieavvik på i overkant av 1 200 millioner kroner i 2021. Deler av det akkumulerte premieavviket kostnadsføres årlig i de påfølgende år. Denne årlige amortiseringskostnaden har økt vesentlig de siste årene, med bakgrunn i at amortiseringsperioden ble redusert til 7 år i 2014. Amortiseringsperiodene på 10 år er ferdig amortisert i 2021 og amortiseringsperiode på 15 år er ferdig amortisert i 2025.

Kommunen betaler pensjonspremie til TKP, KLP (i hovedsak sykepleiere) og SPK (undervisningspersonell). Den betalte pensjonspremien er kommunens finansiering av de ansattes offentlig tjenestepensjon. OfTP fra 01.01.2020 innebærer at årskull født fra og med 1963 tjener opp pensjon etter tilsvarende prinsipper som i Folketrygden og kan ta denne ut fleksibelt fra 62 år.

Finansieringen av TKP/KLP og SPK er forskjellig. I TKP og KLP er det i henhold til forsikringsvirksomhetsloven et krav om at alle fremtidige pensjonsforpliktelser skal være fullt ut fonderte etter hvert som de oppstår. Dette innebærer at pensjonsmidlene som forvaltes av TKP og KLP til enhver tid skal tilsvare pensjonsforpliktelsene kommunen har påtatt seg overfor sine arbeidstakere. Det vil si at kommunen må innbetale pensjonspremie i dag for ytelser som skal utbetales i fremtiden. Det er kommunen som arbeidsgiver som har ansvaret for at avsetningene på pensjonsfondene er i takt med forpliktelsen overfor nåværende ansatte, tidligere ansatte og pensjonistene som tilhører ordningene. Pensjonspremiens størrelse til henholdsvis TKP og KLP avhenger av flere forutsetninger. TKP og KLP må benytte premietariffer som tilfredsstiller Finanstilsynets krav. Lønns- og pensjonsoppgjør og avkastning på pensjonsmidlene avgjør hvor stor premie innbetalingen må være for at fonderingen av pensjonsmidlene skal tilsvare pensjonsforpliktelsene.

Ordningen i SPK er derimot, i all hovedsak, en såkalt «pay-as-you-go» ordning. Foruten å betale engangspremie for årets lønnsvekst til de yrkesaktive innebærer dette at det er tilstrekkelig at årlig innbetalt premie dekker de årlige pensjonsutbetalingene. Dette medfører at pensjonspremiene i våre ordninger utvikler seg forskjellig. Forenklet er ordningen til TKP og KLP forskuddsvis betaling av fremtidige pensjonsutbetalinger (sparing), men SPK er refusjon av årlig utbetalt pensjon. På grunn av usikkerhet om størrelsen på de fremtidige pensjonsutbetalingene, varierer årlig premie til TKP og KLP vesentlig mer enn premie til SPK.

Det er variasjoner i pensjonsutgiftene fra år til år, med bakgrunn i flere usikkerhetsmomenter. Forutsetningene for beregning av pensjonskostnadene fastsettes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD).Disse blir normalt varslet et år i forveien og kan beregnes. KMD har satt parametrene for 2022 (disse parametrene benyttes i hele perioden 2022-2025) på samme nivå som 2021. Forhold som fremtidig realisert lønnsvekst og avkastning på pensjonsmidlene (TKP og KLP), samt endringer i antall, alder og kjønn hos kommunens ansatte vil systematisk utgjøre en usikkerhet i beregning av fremtidige pensjonsutgifter.

Når realisert lønnsvekst og avkastning avviker fra beregningsforutsetningene, påvirkes både pensjonspremie og fremtidig kostnad. Høyere lønnsvekst enn forutsatt må kompenseres gjennom økt premieinnbetaling. Tilsvarende vil premien økes hvis finansavkastning på pensjonsmidlene er svakere enn forutsetningene som legges til grunn for beregningene. Økt pensjonspremie fører til økt premieavvik, som resulterer i effekt på neste års pensjonskostnad gjennom amortiseringskostnaden for tidliger åres premieavvik. Det forventes at OfTP nå vil gi lavere variasjon mellom innbetalt premie og årlig beregnet regnskapsført kostnad.

Kommunedirektøren har i sitt forslag anslått samme nivå i 2025 vedrørende sentrale pensjonsutgiftene som budsjett 2021. Regnskapsførte kostnader per år i forbindelse med amortisert premieavvik, som følge av høyt akkumulert premieavvik, har en jevn nedgang i perioden. Rentegarantipremie holder seg på samme nivå som budsjett 2021. Fra 2022 forventes det svakere vekst i reguleringspremie enn tidligere antatt noe som gir forventet lavere sentrale pensjonskostnader i perioden. Anslaget for pensjonskostnader er beheftet med særdeles stor usikkerhet. Pensjonskassenes budsjett for pensjonskostnader i 2022 er lagt til grunn.

Egenandel forsikringer

Kommunedirektøren foreslår at det budsjetteres med 12,3 millioner kroner i utgifter til forsikringer under sentralt plasserte bevilgninger. Reduksjonen i budsjett fra 2021 til 2022 er en teknisk endring og har sammenheng med at deler av budsjettet er overført til, og budsjetteres lokalt, hos eiendomstjenester.

Udisponert avsetning

Kommunedirektøren har budsjettert med en udisponert avsetning på fem millioner kroner hvert år i perioden 2022-2025.

Prisvekst

Tjenesteområdene får hvert år kompensasjon for merutgifter som følge av prisvekst. Kompensasjonen beregnes med utgangspunkt i hva gjennomsnittlig prisvekst forventes å bli på varer og tjenester som kommunene kjøper. Regjeringen oppjusterte i forslag til statsbudsjett 2022 anslag på prisveksten i 2021 fra 3,5 til 4,0 prosent. Økningen i prisvekst skyldes økning i byggekostnadene og en kraftig økning i prisen på strøm hittil i år. Driftsrammene til tjenesteområdene er ikke justert for økt prisvekst inneværende år. For å ta hensyn til at økt prisvekst kan gi utfordringer på noen områder foreslår kommunedirekøren at det budsjetteres med en avsetning på to millioner kroner under sentrale bevilgninger i 2022. Kommunedirektøren vil komme tilbake til forslag til disponering av avsetningen i de faste økonomirapportene. I perioden 2023-2025 er det i likhet med tidligere kun budsjettert med en avsetning på en million kroner.