Utfordringer og muligheter

Utfordringer og muligheter

Økonomiske utsikter

I perspektivmeldingen har regjeringen pekt på følgende samfunnsøkonomiske utfordringer i årene fremover:


  • Utgiftene øker, men inntektsveksten henger ikke med

  • Utfordringene blir større på lengre sikt

  • Vi skal gjennomføre det grønne skiftet

  • Vi må skape vekst i privat sektor

  • Flere må komme i jobb

  • Mer ut av ressursene i offentlig sektor


For Trondheim kommune betyr dette at nye satsinger i økende grad må følges opp med bedre ressursbruk og omprioriteringer. Dette må legges til grunn både i arbeidet med handlings- og økonomiplan, og andre planer i årene fremover.

Figuren nedenfor er fra Perspektivmeldingen og er et anslag på hvordan statens økonomiske handlingsrom forventes i perioden 2023-2030 sammenlignet med 2011-2019. Den viser at prognosene for vekst i inntektene er omtrent lik vekst i kostnader til demografi og folketrygden. For å prioritere nye formål må vi derfor bruke pengene vi har bedre.

Figur 6-1: Anslått årlig vekst i strukturelle skatte- og avgiftsinntekter, vekst i bruk av olje- og fondsinntekter, folketrygden og demografidrevne kostnader i helseforetakene og kommunesektoren. Mrd. 2021-kroner. Kilde: Perspektivmeldingen

Befolkning og levekår

Befolkningsutvikling

1. januar 2021 hadde Trondheim kommune 207 595 innbyggere, noe som utgjør omtrent 4 prosent av den totale befolkningen i Norge. Befolkningsveksten i 2020 var på 2 432 personer (1,2 prosent). Dette er noe svakere enn veksten de ti siste årene, men betydelig høyere enn for landet som helhet og i de andre storbyene. Befolkningsveksten nasjonalt var den laveste på 20 år, og forklares med lavere innvandring på grunn av koronapandemien.

Figur 6-2: Befolkningsutvikling i Trondheim kommune (inkl. Klæbu) 2010-2021, og fremskrevet befolkning 2022-2050. Kilde: SSB og Trondheim kommune

Siden 2010 har Trondheim (inkl. Klæbu kommune) vokst med nesten 31 000 innbyggere, som tilsvarer en gjennomsnittlig årlig vekst på 1,5 prosent. Figur 6-2 viser befolkningsveksten fra 2010 til 2021, og befolkningsprognosen for kommunen frem mot 2050. Det forventes en årlig befolkningsvekst, men veksten forventes å avta gradvis gjennom perioden. Lavere befolkningsvekst forklares i hovedsak med lavere tilflytting til kommunen.


I fremtiden vil Trondheim, i likhet med landet, få en annen alderssammensetning av befolkningen. Figur 6-3 viser befolkningens alderssammensetning i 2021, og fremskrevet sammensetning i 2040. Vi ser at alle aldersgrupper blir større, men størst vekst er det i aldersgruppen over 67 år. Befolkningsprognosene for 2040 er usikre, spesielt for de yngre aldersgruppene.

Figur 6-3 Befolkningen per 1. januar 2021 og fremskrevet befolkning 2040 fordelt på aldersgrupper. Kilde: SSB og Trondheim kommune

Kommunene har et stort ansvar for å levere velferdstjenester til befolkningen. Det er de yngste og eldste innbyggerne som er de største brukerne av kommunale tjenester, og kommunene må derfor dimensjonere det kommunale tjenestetilbudet ut fra endringer i befolkningssammensetningen. Det blir stadig flere eldre i samfunnet og dermed relativt færre i arbeidsdyktig alder til å finansiere offentlige tjenester. Flere eldre betyr både et økt finansieringsbehov av både stat og kommune, og at kommunen får en økt ansvarsbyrde siden en større andel av befolkningen vil ha behov for kommunale tjenester. For å opprettholde standarden på tjenestene medfører den demografiske endringen både behov for økt finansiering, flere ansatte og evne til å produsere tjenester mer effektivt.

Levekår

Det har gått ti år siden forrige levekårsrapport for Trondheim, og ny kommuneplan er under utarbeidelse. Siden den gang har Trondheim kommune blitt større gjennom kommunesammenslåingen med Klæbu kommune. Økt kunnskap om utviklingen i befolkningens levekår og folkehelse er viktig i kommunens plan- og utviklingsarbeid.

“Levekår- og folkehelserapport 2021” gir en oversikt med vurderinger i henhold til de innholdskrav som er gitt i Forskrift om oversikt over folkehelsen. Dette omfatter befolkningssammensetning, oppvekst- og levekårsforhold, miljøfaktorer, skader og ulykker, helserelatert atferd og helsetilstand.

I kommunens arbeid med FNs bærekraftsmål er levekår som i helse, utdanning, likestilling, fordeling og nærmiljø sentrale områder.

Inntektsfordeling

Geografiske variasjoner i inntektsnivå kan gi en pekepinn på hvor i byen ressurser bør prioriteres.


Noen fakta om inntekt og inntektsfordeling:


  • Kvinners medianinntekt (inntekten til den personen som befinner seg midt i fordelingen når inntekten til alle personer i befolkningen er sortert stigende) var 493 000 kroner og menns medianinntekt var 573 000 kroner i 2018

  • Det er i sonen Tempe-Sorgenfri at medianinntekten ligger lavest - under 400 000 kroner

  • Fordelingen av inntekt følger den vanlige fordelingen av goder i Trondheim. Innbyggere i og rundt sentrum og sonene i sør har lavest inntekt.


Tall viser at det over tid har vært endringer i gruppen med lavinntekt:


  • Mens eldre (særlig minstepensjonister) tidligere utgjorde en vesentlig del av gruppen med lavinntekt, er foreldre med barn og unge voksne nå i flertall

  • Mesteparten av økningen blant barn i familier med lavinntekt har funnet sted i innvandrerbefolkningen

  • Nesten 15 prosent av innbyggerne i Trondheim opplevde å ha inntekt under lavinntektsgrensen i 2018

  • I overkant av 8 prosent av barna i Trondheim bor i familier med vedvarende lavinntekt. For ti år siden var 6,7 prosent av barna i byen fra familier med vedvarende lavinntekt,

  • Levekårssonene Lademoen, Møllenberg og Tempe- Sorgenfri skiller seg negativt ut - her bor 38-39 prosent av barna i familier med vedvarende lavinntekt

  • Sammenlignet med andre storkommuner viser tall at andelen husholdninger med lavinntekt i Trondheim er nokså midt på treet


Utdanning og arbeid

Arbeid og utdanning er avgjørende for folks velferdsmessige livssituasjon. Relevant utdanning er inngangsporten til arbeidsmarkedet, og lønnet arbeid er grunnlaget for å kunne leve et godt liv. Utdanningsnivået har betydning for helsetilstanden, og det er en sterk sammenheng mellom utdanningsnivå og levealder. Høy utdanning gir også mindre risiko for en rekke sykdommer og lidelser.


  • I 2019 hadde 35 prosent av befolkningen høyere utdanning. Andelen var høyere blant kvinner enn menn

  • Andelen med lav utdanning er høyest i den sørlige delen av kommunen

  • Om lag 23 prosent av ungdommene har ikke fullført videregående opplæring fem år etter at de startet opp. Høyest er andelen sør i kommunen.

  • Sammenlignet med andre storkommuner viser tall for Trondheim at etter Oslo hadde Trondheim høyest andel som fullførte videregående opplæring i 2018.

Arbeidsledigheten i Norge har vært lav i lang tid. Unntaket var en kort periode under pandemien våren 2020 da andelen helt ledige var på vel 10 prosent. Siden den gang har den gradvis gått nedover, og er i august 2021 på 2,7 prosent. I Trondheim er ledigheten på 2,2 prosent ved utgangen av august 2021. Internt i byen har ledigheten over tid vært høyest i sentrumsområdene og Tempe-Sorgenfri.


Andel personer på uføretrygd er en del av arbeids- og utdanningsperspektivet. Det er spesielt økningen blant unge uføre som bekymrer. Økningen skjer i gruppen med grunnskole som høyeste fullførte utdanning. I Trondheim er det høyest andel uføre i drabantbyene i sør.

Sosiale forhold

Den sosiale dimensjonen inneholder mange aspekter vedrørende i hvilken grad innbyggerne opplever samfunnstilhørighet, og hvordan denne skapes. En indikator på dette er i hvilken grad innbyggerne deltar i ulike fritidsaktiviteter.


Levkårsrapporten viser at det er relativt stor variasjon mellom bydelene i hvilken grad de deltar i fritidsaktiviteter (kultur, idrett, politikk, religion ol.). I løpet av de siste seks månedene hadde om lag halvparten av byens voksne befolkning drevet med tre eller flere aktiviteter. Om lag 60 % hadde deltatt i bydelene med høyest andel, mens 35-40 prosent deltok i tre eller flere aktiviteter i bydelene med lavest andel.


Helsetilstand

I hvilken grad befolkningen har god helse og utsikter til et langt liv avhenger i stor grad om de skårer høyt eller lavt på en del av de andre levekårsdimensjonene vi har vært innom. Høy utdanning, fast arbeid og inntekt, aktiv fritid med gode sosiale relasjoner og gode fysiske boforhold, gir en positiv prognose for et langt og lykkelig liv.


Ved å benytte indikatoren dødelighet (hvor sammensetningen av alder og kjønn i de forskjellige levekårsonene er hensyntatt) som mål på helsetilstanden kommer det frem et bilde på variasjon mellom områder i kommunen. Tallene viser at mange av sentrumsområdene, og noen av drabantbyområdene, har såkalt overdødelighet, mens lav dødelighet er fremtredende i områder med mye småhusbebyggelse.

Organisering og medarbeidere

Trondheim kommune er en stor organisasjon med mange oppgaver og flere roller. Ansatte er kjerneressursen i kommunens virksomhet. Det stilles store faglig krav til den enkelte ansatte og til hvordan ansatte samhandler om å yte tjenester og løse oppgaver til beste for byens befolkning. Å ha kontinuerlig oppmerksomhet på ansattes kunnskap, kompetanse og arbeidsmiljø er en vesentlig dimensjon i utfordringsbildet, men samtidig helt avgjørende for framtidsrettede løsninger.


Arbeidsgiverpolitikken

Hovedmålsettingen i kommunens arbeidsgiverpolitikk (PS 0003/21) er å ivareta og bedre de ansattes arbeidsmiljø og styrke kommunens omstillingsevne.


De vesentligste tiltakene i kommunens arbeidsgiverpolitikk for å oppnå målsettingen er:


  • å sørge for at organisasjon har god balanse mellom kapasiteten til drift, kapasitet til utvikling og kapasitet til implementering av endringer

  • å styrke partssamarbeidet gjennom en satsing på utvidet partssamarbeid i tjenesteutviklingen

  • å styrke forbedringsarbeidet for å bygge en sterkere læringskultur og kunne vri en

større andel av ressursene fra administrative oppgaver til tjenesteyting og utviklings- og analyseoppgaver

  • utprøving av nye og mer smidige arbeidspraksiser

  • en langsiktig og strategisk tilnærming til rekruttering og kompetanseutvikling

  • å være tilbyder av hele stillinger

  • å motarbeide alle former for diskriminering


Rekruttere, utvikle og beholde

Samfunnet og arbeidslivet er i rask endring. I tråd med arbeidsgiverpolitikken (PS 0003/21) skal kommunen utvikle langsiktige, helhetlige og overordnede strategier for virksomhetens rekrutterings- og kompetansearbeid.


Viktig strategier og tiltak:


  • En profesjonell og helhetlig tilnærming til rekruttering og kontinuerlig kompetanseutvikling

  • Kontinuerlig ledelsesutvikling

  • Konseptet livslang læring skal være en rettesnor for kommunens kompetanseutvikling i årene framover

  • Det må legges til rette for heving av ansattes formalkompetanse

  • Samarbeid med utdanningsinstitusjonene for å styrke arbeidsrelevans i utdanningene


Heltid/deltid

Heltid/deltid er en utfordring. KS og fagforeninger nasjonalt har fornyet en felles heltidserklæring. «Det store heltidsvalget». Gjennom erklæringen har partene forpliktet seg til å jobbe sammen om å redusere deltidsarbeid og utvikle heltidskultur i helse- og omsorgssektoren i kommunene. En viktig del av erklæringen er kommunenes utlysningspraksis. Partene lokalt følger opp denne med samarbeid og ulike prosjekter.


Andelen heltidsansatte er økende i Trondheim kommune. Det er nødvendig med store endringer i organiseringen av arbeidstid og oppgavefordeling for å øke denne andelen betydelig.


Det skilles ofte mellom ønsket og uønsket deltid, men sett ut fra kvalitet på tjenesten og kontinuitet er det alltid ønskelig med at alle ansatte jobber i hele stillinger.


Trondheim kommune har “heltidsprosjektet” med en prosjektleder som skal følge opp vedtak fra Bystyret “Robust organisering”. Det ble innvilget 5 millioner i HØP 2021-2024, og det er nødvendig å prioritere dette arbeidet også i årene fremover.


Organisatorisk balanse

Organisatorisk balanse omfatter tre dimensjoner. Disse er arbeidsmiljødimensjon, styringsdimensjon og en økonomisk dimensjon (budsjettmessig balanse).


Arbeidsmiljødimensjonen relaterer seg til organisering av arbeidet og menneskene i organisasjonen. Det aktualiserer spørsmålet om i hvilken grad det er god balanse mellom organisasjonens samlede kapasitet til å initiere og gjennomføre nye tiltak og prosjekter, og kapasiteten til å implementere endringene som følger av tiltakene og prosjektene.


Nye teknologier og klimaendringer er bare to av mange store endringsdrivere som kjennetegnes av stor kompleksitet, og som krever raske og treffsikre endringer. Riktig prioritering, og en god balanse mellom tiltak og prosjekter som har innvirkning på kort, mellomlang og lang sikt, vil derfor være viktig. Denne dimensjonen kan vi kalle styringsdimensjonen.


Arbeidsmiljø og Sykefravær

Trondheim kommune har for høyt sykefravær. Forskning viser at om lag 40-50 prosent av langtidsfraværet i Norge er arbeidsrelatert. Det er all mulig grunn til å tro at det samme gjelder i Trondheim kommune. Derfor er det nødvendig å forbedre arbeidsmiljøet for å redusere sykefraværet.

Trondheim kommune bruker STAMI (Statens arbeidsmiljøinstitutt) sin definisjon av arbeidsmiljø “Arbeidsmiljø handler om hvordan man organiserer, planlegger og gjennomfører arbeidet.” Definisjonen betyr at arbeidsmiljø knyttes til selve oppdraget og hvordan det løses i større grad enn tidligere. Videreutvikling av organisering, arbeidsformer og arbeidspraksiser vil dermed være et satsingsområde for å forebygge sykefravær.

Hvordan ledere på alle nivå i Trondheim kommune skal jobbe med arbeidsmiljø er beskrevet i politisk sak 0210/20. Det er beskrevet mål og tiltak i tre hovedområder:

  1. Partssamarbeid og arbeidsmiljøarbeid

  2. Helse, miljø og sikkerhet på enhetene

  3. Arbeidsgiverpolitikk, ledelse og medarbeiderskap


For å klare dette, må arbeidsmiljøperspektivet være med i all planlegging, organisering og gjennomføring, på alle nivå i organisasjonen.

Det grønne skiftet

FNs klimapanel og naturpanel roper stadig sterkere varsko om at klimaendringene og tap av natur er reelle og menneskeskapte trusler mot menneskeheten. Bystyret har fulgt opp med å erklære klima- og naturkrise og blant annet krevd sterkere styring av kommunens innsats, og at hensyn til klima og natur skal veie tyngre i kommunens beslutninger.


I 2021 har Trondheim kommune etablert et nytt direktørområde for næring, miljø og samferdsel for å styrke kommunens rolle i det grønne skiftet. En viktig oppgave blir å styrke kommunens evne til å påvirke markedet gjennom investeringer og innkjøp. Tanken om sirkulær økonomi skal legges til grunn for alle våre innkjøp. Dette for å redusere ressursbruk, klimagassutslipp og pengebruk. Sammen med de andre storbyene jobber vi også for å få endret lovverket i tråd med disse ambisjoner.


Vi har også styrket klimabudsjettet med friske midler og tydeliggjort klimabudsjettet som styringsverktøy. I 2022 skal vi forhandle frem en ny byvekstavtale som blir viktig for å styrke utviklingen av en by der der det er lett å reise miljøvennlig.


Den fysiske byutviklingen er avgjørende for å nå klima- og miljømål. I Trondheim skal vi legge byveksten til allerede bebygde områder for å spare natur- og landbruksjord og legge til rette for miljøvennlig transport. Å opprettholde intensjonene i enkeltsaker er avgjørende for å lykkes med denne utviklingen. Areal er en begrenset ressurs og med byutviklingsstrategien vår, må vi dele arealer på en annen måte enn før. Også etablering av offentlige tjenester må følge strategien, noe som krever nytenking i planlegging og drift.


Å ta vare på artenes leveområder bevarer naturmangfoldet, både for naturens egenverdi, som kilde til rekreasjon og opplevelser og som ressurs i næringsvirksomhet. Det er også behov for å skjøtte og reparere natur som helt eller delvis har mistet sin økologiske funksjon. FN har derfor utpekt 2021-2030 til verdens tiår for restaurering av økosystemer. Kommunens rolle i dette blir utmeislet i kommunedelplan for naturmangfold i 2022. Å ta vare på naturen er også viktig for å dempe virkningene av de klimaendringene som kommer.

Koronapandemien

Koronapandemien har siden våren 2020 tatt mye av vår oppmerksomhet, skapt mye bekymring og lagt beslag på store ressurser. Nå på høsten i 2021 er pandemien definert som over for denne gang, og vi kan gå tilbake til normal sosial adferd. Pandemien har satt sterke spor, og vil ha langsiktige konsekvenser.


I NOU 2021:6 “Myndighetenes håndtering av koronapandemien”, er det trukket frem at pandemien sannsynligvis har langsiktige negative konsekvenser for: Økonomi, helse, levevaner og psykisk helse, og barn og unge.


Store deler av privat næringsliv ble berørt av pandemien, og reiselivet og kulturnæringene er særlig hardt rammet. Arbeidsledigheten var nesten dobbelt så høy ved utgangen av 2020 som før virusutbruddet. Arbeidstakere med kort utdanning og lav lønn er spesielt hardt rammet av permitteringer og oppsigelser. De økonomiske kostnadene ved pandemien blir betydelige. Norge ser likevel ut til å bli mindre rammet økonomisk enn mange andre vestlige land.


Helsemessige konsekvenser omfatter dødsfall og helsetap fra covid-19. Det omfatter også mulig framtidig økning i dødsfall og forverret prognose for personer med andre sykdommer som har fått redusert behandlingstilbud fordi helseressursene er brukt på covid-19. Smitteverntiltak påvirket også tilgang til rehabilitering, trening og andre tjenester. Dødeligheten i Norge har vært noe lavere enn vanlig i 2020, men det vil ta flere år før vi får

et fullstendig bilde av dødelighet og helsetap som følge av pandemien.


Covid-19 kan ha medført frykt og usikkerhet også hos personer som ikke ble syke. Redusert sosial kontakt kan ha negative konsekvenser i form av ensomhet og ulike former for psykisk uhelse. De store omstillingene i folks liv med mindre aktivitet og mindre sosial kontakt vil kunne påvirke både livskvalitet og levevaner i befolkningen.


Pandemien kan ha gitt redusert læring gjennom hele utdanningsløpet, fra barnehage og grunnskole til videregående og høyere utdanning. Hjemmeskole, digital undervisning og mangelfulle opplegg kan gi dårligere vilkår for læring og mindre motivasjon, som kan føre til redusert læring og frafall. Dette kan videre få negative virkninger for blant annet produktivitet og sysselsetting på lengre sikt .


Det dominerende bildet er de negative konsekvensene av pandemien, men det er også viktig å understreke at den har gitt erfaringer og lærdom som er relevant og anvendbar på flere viktige samfunnsområder.

Oppsummering

Ut fra gjennomgangen ovenfor vil disse utfordringene prege kommunen i årene fremover:


  • Nasjonale økonomiske utsikter er mer usikre, noe som også har konsekvenser for kommunene

  • Befolkningsutvikling med sterk vekst i antallet eldre

  • Store behov for å styrke levekårene til deler av befolkningen gjennom bedre og mer koordinerte kommunale tjenester, og samhandling med innbyggerne

  • Krav og forventninger til at trondheimssamfunnet skal utvikles i en enda mer bærekraftig retning. Både gjennom den fysiske byutviklingen og klimavennlig ressursbruk .

  • Utviklingen av Trondheim skjer tettere på innbyggerne og bydelene, forankret i verdier, prinsipper og metoder for moderne innbyggerinvolvering

  • Utvikle kommunen som organisasjon ved å styrke arbeidsmiljøet og evnen til omstilling

  • Koronapandemien er over, men konsekvenser vil følge oss i lang tid fremover, samt at vi må ta lærdom og bringe den inn i beredskapsarbeidet