Kommunens låneopptak og netto finansutgifter

Investeringslån

For å møte investeringsbehovet i økonomiplanperioden foreslår Kommunedirektøren låneopptak på 2 282 millioner kroner i 2022. Kommunedirektøren foreslår samlet låneopptak til investeringer i økonomiplanperioden på 6,2 milliarder kroner.

Netto finansutgifter

Netto finansutgifter forventes å øke med 181 millioner i planperioden.

Trondheim kommunes kraftfond (TKK)

Kommunedirektørens prognose er at TKK ved inngangen til 2022 har en samlet kapital på i overkant av 7,5 milliarder kroner. Dette etter at TKK er belastet driftskostnader og budsjettert utbytte (realavkastning) til kommunen for 2021. Prognosen forutsetter at TKKs aksjeplasseringer gir en gevinst på 240 millioner kroner i 2021, tilsvarende den aksjegevinsten som kan observeres på det tidspunktet budsjettet utarbeides - det vil si i slutten av september 2021. TKKs inngangsverdi i 2022 er usikker, ikke minst fordi bevegelsene i aksjemarkedet kan bli store frem mot årsskiftet.

En stor del av TKKs investeringer er rentebærende, og Norges Banks renteprognose fra september 2021 ligger til grunn for den prognostiserte avkastningen på TKKs renteplasseringer. Aksjeplasseringene antas å generere en årlig avkastning på 6,5 prosent, noe det kan være naturlig å forvente over tid - men som likevel er beheftet med stor usikkerhet fra det ene året til det andre.

TKKs budsjetterte nominelle avkastning settes til 3,4 prosent 2022, svakt stigende til 3,5 prosent i slutten av HØP-perioden. 3,4 prosent i 2022 tilsvarer en avkastning på 253 millioner kroner. En nominell avkastning på 3,4 prosent og en KPI på 2 prosent gir en realavkastning i 2022 på 1,4 prosent. Denne realavkastningen, fratrukket TKKs driftskostnader, tilsvarer 98 millioner kroner og avsettes til kommunens disposisjonsfond i årsoppgjøret 2022. Av dette brukes 94 millioner kroner til delfinansiering av kommunens realinvesteringer i 2023. Resten, 4 millioner kroner, disponeres av Kollektiv- og Kulturfondet. Det tidligere Næringsfondet ble avviklet i juni 2021 (BS 104/21), og innlemmet i TKK.

Ekstraordinært uttak fra TKK

Det følger av TKKs vedtekter at TKKs realverdi skal opprettholdes. I prinsippet gjøres det ved at den delen av avkastningen som tilsvarer veksten i konsumprisindeksen (KPI) holdes tilbake i TKK. Rekkefølgen i disponeringen av TKKs avkastning er at driftskostnadene dekkes først, deretter dekkes budsjettert utbytte til kommunen, det vil si den budsjetterte realavkastningen. Resterende avkastning holdes tilbake i TKK, det vil si avsettes i sin helhet til TKKs bufferfond - som en KPI-avsetning. Av dette følger det at hvis den faktiske realavkastning er høyere enn budsjettert, for eksempel på grunn av et sterkt aksjemarked, tilfaller det overskytende TKKs bufferfond. Blir realavkastningen lavere enn budsjettert må bufferfondet dekke avsetningen til kommunen. På den måten blir avsetningen til kommunen forutsigbar og uavhengig av TKKs avkastning år for år. Det kan legges til grunn at dette prinsippet gjør at realverdien av TKK opprettholdes. Ikke nødvendigvis fra det ene året til det andre, men over tid.

For å opprettholde TKKs realverdi i 2022 isolert sett, legger kommunedirektøren til grunn at det kreves en avsetning til TKKs bufferfond på 151 millioner kroner, tilsvarende en KPI-vekst på 2 prosent. Det vil si den prisveksten Norges Bank søker å oppnå gjennom sin pengepolitikk, det såkalte inflasjonsmålet.

Det følger av regnskapstekniske endringer i 2018 at det er realverdien av TKKs bokførte verdi ved utgangen av 2017 som skal opprettholdes. Det vil si realverdien av 6 636 millioner kroner, dette justert for en tilførsel av 10 millioner kroner i 2020 knyttet til kommunesammenslåing og salg av lån til TrønderEnergi AS. Ved utgangen av 2020 var TKK verdsatt til 7 231 millioner kroner, dette i form av grunnkapital og bufferfond på henholdsvis 6 636 og 595 millioner kroner. TKKs målsatte realverdi i 2020, det vil si bokført verdi i 2017 tillagt den faktiske prisveksten i årene 2018-2020 var 7 133 millioner kroner. Ved utgangen av 2020 var med andre ord TKKs faktiske realverdi 98 millioner kroner (7 231-7 133 = 98) høyere enn målsatt realverdi. Det vil si at TKKs bufferfond de siste årene har fått større avsetninger enn det som lå til grunn i budsjettene. Dette skyldes at TKK ble tilført 101 millioner kroner i årsoppgjøret 2018 som en disposisjon av mindreforbruket i kommunens regnskap. 2018 var et svakt år for TKK, og disposisjonen ble gjort for å opprettholde TKKs realverdi.

I skrivende stund er prognosen for TKKs avkastning i 2021, 175 millioner kroner over budsjett, noe som i all hovedsak skyldes et godt aksjemarked. Er aksjemarkedet på samme nivå ved utgangen av 2021 som i dag, betyr dette at avsetningen til TKKs bufferfond blir 175 millioner kroner høyere enn det som kreves for å opprettholde årets realverdi. I så fall vil TKKs akkumulerte merverdi i 2021 bli 273 millioner kroner (98 + 175 = 273).

Det understrekes at prognosen for 2021 er høyst usikker. Vurderingen er likevel at det i årsoppgjøret 2022 sannsynligvis vil være rom for en høyere avsetning til kommunens disposisjonsfond, enn det som følger av TKKs budsjett og vedtektenes prinsipp for disponering av avkastning. Økt avsetning i årsoppgjøret 2022 vil inngå i finansieringen av kommunens realinvesteringer i 2023.

Basert på dette er det kommunedirektørens forslag at avsetningen fra TKK til kommunens til disposisjonsfond økes med 100 millioner kroner i 2022, med tilsvarende like stor avsetning fra disposisjonsfondet til finansiering av kommunens realinvesteringer i 2023. Lånebehovet i 2023 reduseres tilsvarende. Dette kommer i tillegg til den vedtektsfestede avsetningen på 94 millioner kroner.

TKKs budsjetterte avkastning og forslag til disponering fremgår av tabell 8-19.

Byggelånsrenter

Byggelånsrenter belastes de kommunale byggeprosjektene i byggeperioden og inntektsføres bykassen. Kommunedirektøren foreslår at det budsjetteres med inntekter fra byggelånsrenter på 20 og 11 millioner kroner i henholdsvis 2022 og 2023. Utviklingen i planperioden følger investeringskostnadene, og som en konsekvens av nedgang i investeringsvolum i 2023 reduseres også byggelånsrentene i 2023. Fra og med 2025 øker bykassens inntekter fra byggelånsrentene. Dette i takt med at låneandel av investeringer igjen øker.

Startlån

Kommunedirektøren foreslår at renteinntekter fra startlånsordninger budsjetteres til 48 millioner kroner i 2022. Det er lagt til grunn utlån på om lag 2,3 milliarder kroner ved utgangen av 2022. Renteinntektene finansierer kommunens renteutgifter knyttet til ordningen.

Finansutgifter

Det forventes at sum finansutgifter, bestående av renter og avdrag, utgjør 1377 millioner i 2022 og øker til 1602 millioner i 2025.

Investeringslån

Kommunedirektøren foreslår at rentekostnader på investeringslån budsjetteres til 389 millioner kroner i 2022. Disse øker til 477 millioner kroner i 2025.

Rentekostnadene finansieres dels av bykassens midler og dels av byggelånsrenter, gebyrer fra VARFS-området (vann, avløp, renovasjon, feiing og slam), husleieinntekter og tilskudd fra rentekompensasjonsordningene. Sistnevnte ordning er statlige tilskudd til enkelte investeringer i skolebygg, sykehjem, omsorgsboliger og kirkebygg. Tabell 8-21 viser hvordan de ulike områdene bidrar til finansieringen.

Videre utlån – diverse

Innlån til videre utlån vil være om lag 197 millioner kroner ved inngangen til 2022. Dette er i sin helhet utlån til Stiftelsen Trondheim pirbad. Basert på kommunens renteprognose foreslår Kommunedirektøren at renteutgiften budsjetteres til 4 millioner kroner i 2022. Rentekostnaden finansieres av renteinnbetalinger fra stiftelsen.