Plan- og bygningstjenester
Mål og indikatorer
Det er for planperioden pekt på hvilke av FNs bærekraftsmål som er mest relevant for plan- og bygningstjenester og hvor tjenesteområdet har påvirkningsmulighet. Både FNs 17 hovedmål, og de 169 delmålene er vurdert og de utvalgte målene er presentert nedenfor. Dette resulterer i en oversikt over hvilke av FNs bærekraftsmål som tjenesten har et særlig ansvar for. Operasjonaliseringen av de utvalgte bærekraftsmålene er vist med de ulike periodemålene og tilhørende indikatorer.
FNs bærekraftsmål som tjenesten har et særlig ansvar for
Mål 9. Industri, innovasjon og infrastruktur
Vi skal bygge kvalitetsriktige data og ta i bruk informasjonsteknologi som fremmer bærekraftig utvikling og bidrar til innovasjon
Delmål 9.1
Utvikle pålitelig, bærekraftig og solid geografisk infrastruktur av høy kvalitet, herunder regional og grensekryssende infrastruktur, for å støtte økonomisk utvikling og livskvalitet med vekt på overkommelig pris og likeverdig tilgang for alle.
Hva vi gjør for å bygge opp under disse delmålene i denne perioden
Plan- og bygningstjenestene har en sentral rolle i å tilrettelegge stedfestede miljø- og ressursdata med god kvalitet slik at det er mulig å treffe bærekraftige beslutninger og kunne måle utvikling over tid (tilvekst/reduksjon).
Regjeringen har vedtatt en nasjonal liste med totalt 147 offentlige kartdatasett som er oppdatert per januar 2021 (DOK). Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) er offentlige geodata som inneholder både grunnkart og temadata som gir et nødvendig geografisk informasjonsgrunnlag for oppgaver etter plan- og bygningsloven. Bruk av geografisk informasjon fra DOK bidrar til en kunnskapsbasert forvaltning og effektive planprosesser, men mer detaljerte, kartdata forvaltes av kommunen selv.
For spesifiserte geodata skal vi, sammen med andre offentlige aktører, opprette og drive et felles nett av offentlige søketjenester, visningstjenester, nedlastningstjenester, omformingstjenester og aktiveringstjenester.
Vi skal kartlegge kommunens behov og tilrettelegge spesifiserte geodata for bruk samt dele av våre egne geodatatjenester med andre.
Periodemål
Vi skal identifisere miljø- og ressursdata som forvaltes av enheter på Byutvikling og gjøre disse tilgjengelig for bruk.
Vi skal avklare kommunens behov for nasjonale miljø- og ressursdata, jfr DOK-lista fra Regjeringen, og gjøre disse tilgjengelig for bruk.
Kommunens geodatatjenester skal være tilgjengelig til bruk for andre offentlige aktører.
Indikatorer
Vi har kartlagt og avklart eierforhold for alle lokale DOK-data som forvaltes på Byutvikling.
Vi har etablert robuste forvaltningsrutiner for minst fem lokale DOK-datasett. Disse er gjort tilgjengelig i kommunens kartløsning og delt offentlig via den nasjonale geoportalen.
Vi har kartlagt brukerbehovet for nasjonale DOK-data i Byutvikling og gjort aktuelle datasett tilgjengelig i kommunens kartløsning.
Mål 11. Bærekraftige byer og lokalsamfunn
Delmål 11.2
Innen 2030 sørge for at alle har tilgang til rygge, tilgjengelige og bærekraftige transportsystemer til en overkommelig pris og bedre sikkerheten på veiene, særlig ved å legge til rette for kollektivtransport og med særlig vekt på behovene til personer i utsatte situasjoner, kvinner, barn, personer med nedsatt funksjonsevne og eldre.
Delmål 11.3
Innen 2030 styrke inkluderende og bærekraftig urbanisering og muligheten for en deltakende, integrert og bærekraftig samfunnsplanlegging og forvaltning.
Delmål 11.4
Styrke innsatsen for å verne og sikre vår felles kultur- og naturarv.
Hva vi gjør for å bygge opp under disse delmålene i denne perioden
Plan- og bygningstjenestene har en sentral rolle i å tilrettelegge byutviklingen slik at vi får en bærekraftig by der det er lett å leve miljøvennlig.
I byvekstavtalen har kommunen forpliktet seg til nullvekstmålet: I byområdene skal klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy reduseres gjennom effektiv arealbruk og ved at veksten i persontransporten tas med kollektivtransport, sykling og gange. Dette skal følges opp i alle planer og byggesaker.
I byvekstavtalen ligger det som en forutsetning at framtidig fortetting i størst mulig grad må skje i sentrum, i lokale sentrum og knutepunkt, og langs kollektivårer. Det skal vi sikre i ny arealdel. I 2021 skal vi fastsette planprogram for ny arealdel.
Vi skal jobbe med strategiske planer definert i kommunal planstrategi, som Sluppen, x og x og i tråd med målene. Dette vil bidra til fortgang med fortetting i sentrale strøk.
Plan- og bygningstjenestene vil bruke ressursene smartere, med nye, åpnere og enklere måter å jobbe på.
Jobbe innovativt med områdeplan for nordøstre kvadrant i Midtbyen og få den vedtatt for å sikre viktig kulturarv i Midtbyen.
Vi skal foredle Trondheims kulturminner og spre kunnskap om dem.
Periodemål
Lokale og nasjonale mål om bærekraftig byutvikling skal oppfylles.
Areal og transportutviklingen skal underbygge målet om en klimavennlig og attraktiv by.
Vi skal styrke Midtbyen som regionens identitetsbærer og viktigste handels- og kultursentrum.
Indikatorer
Arealutvikling målt som definert i byvekstavtalen (kilde: Byvekstavtalen)
Antall utkjørte personbilkm øker ikke (kilde: Nullvekstmålet)
Andel av befolkningen som har enkel tilgang til offentlig transport øker med x% (kilde: Reisevaneundersøkelsen, holdeplasskart og befolkningsdata)
Andel nye boliger som ligger i områder der boligbygging bidrar til å nå nullvekstmålet i personbiltrafikken øker. (kilde: Kartanalyse)
Midtbyens prosentvise andel av handelen i Trondheim opprettholdes. (kilde: Midtbyregnskapet)
Årlig tap av verneklassifiserte bygg i klasse A og B reduseres (kilde: Kulturminnebasen/matrikkel)
Delmål 11.7
Innen 2030 sørge for at alle, særlig kvinner og barn, eldre og personer med nedsatt funksjonsevne, har tilgang til trygge, inkluderende og tilgjengelige grøntområder og offentlige rom.
Hva vi gjør for å bygge opp under disse delmålene i denne perioden
I 2020 blir byromsstrategien fulgt opp i samarbeid med aktører i sentrum, med særlig fokus på barn i sentrum og økt byliv i Midtbyen. Målet er å gjennomføre tiltak i byrom og gater fram til nasjonaljubileet i 2030.
I 2021 har vi gjennomført kartlegging av Campusområdet med bruk av Kartverket sin kartleggings-APP for universell utforming.
I 2021 har vi endret KPA slik at beregning av uterom i reguleringsplaner blir mer ensartet behandlet.
Periodemål
Trondheim er en attraktiv kommune med god folkehelse og trivsel i hverdagen.
Indikatorer
Andel innbyggere med nærhet (300 m) og tilgjengelighet til park/ rekreasjonsareal der du bor (kilde: Analyse på befolkningsdata sett opp mot friluftsliv og grønt)
Mål 16. Fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner
Delmål 16.7
Sikre lydhøre, inkluderende, deltakelsesbaserte og representative beslutningsprosesser på alle nivåer.
Hva vi gjør for å bygge opp under disse delmålene i denne perioden
Trondheim kommune følger opp nasjonale forventninger til økt effektivisering og mer digitalisering av plan- og bygningstjenester. Hensikten er å gjøre det enklere for innbyggerne å orientere seg om, engasjere seg i og bruke kommunens tjenester innen planlegging og byggesaksbehandling.
Vi deltar i nasjonalt standardiseringsarbeid og er aktiv medspiller for å utvikle og ta i bruk nasjonale fellestjenester og felleskomponenter i kommunens løsninger, med særlig vekt på å sikre gode arenaer for medvirkning.
Vi skal jobbe innovativt med plan- og utviklingsarbeid bycampus med nye fysiske og digitale løsninger for kommunikasjon og medvirkning.
Vi skal teste temavise informasjonslag og/eller planbestemmelser i 3d-modell. Videre skal vi legge til rette for bruk av BIM i byggesøknader, slik at det blir lettere å orientere seg i hva byggeprosjektet vil bety for omgivelsene.
Vi skal ha minst to åpne møter om hva vi jobber med på byplankontoret.
Periodemål
Effektive plan- og bygningstjenester skal fremme medbestemmelse og inkludering for alle.
Indikatorer
Saksbehandlingstiden for plan- og byggesaker reduseres med 5% (kilde: ESA, eByggesak, Kostra)