Mål og indikatorer

FNs bærekraftsmål som tjenesten har et særlig ansvar for

Hva vi gjør for å bygge opp under disse delmålene i denne perioden

I barnehagens verdigrunnlag har likestilling og likeverd stor plass; barnehagen skal fremme likeverd og likestilling uavhengig av kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, etnisitet, kultur, sosial status, språk, religion og livssyn.

Barnehagen skal i samarbeid med foreldre og skolen legge til rette for at barna kan få en trygg og god overgang fra barnehage til skole og eventuelt skolefritidsordning (Rammeplan for barnehage, 2017). Barnehagen og skolen skal i fellesskap legge til rette for et kvalitativt godt tilbud til de eldste barna i barnehagen, overgangen og oppstarten på skolen. Barnehagen skal bidra til at barna møter skolen med nysgjerrighet, tro på egne evner og lærelyst.

Ny plan for overgangen mellom barnehage og skole/SFO, gjeldende fra august 2019, og skal gi en forutsigbarhet for barn og familier i møte med skole/SFO. Prosjektet Bedre skolestart vil bedre muligheter for barn til å begynne skoleløpet med trivsel og vitebegjær.

For å kunne møte utfordringene som blant annet Stavangerprosjektet peker på, vil regionale kompetansemidler bli brukt til å heve kompetansen hos ansatte når det gjelder læringsmiljø, vurdering og dokumentasjon. Stavangerprosjektet viser hvordan gutter og jenter blir møtt og forstått forskjellig i barnehagen, noe som bidrar til ulik utvikling hos gutter og jenter.

Bærekraftsmålet knyttes opp mot:

Periodemål 1

Barn og unge har fremragende kompetanse sosialt, språklig og faglig

Periodemål 4

Vi er et felles lag som møter barn og unge med kjærlighet, kompetanse og respekt

Periodemål

Periodemålene er felles for skole, barnehage og barne- og familietjenesten (BFT). Periodemålene ble utarbeidet for 2019 og videreføres slik de står ut 2022. Målene knyttes spesielt opp mot oppvekststrategien SteinSaksPapir og flere artikler i Barnekonvensjonen i tillegg til de 4 rettigheter for hvordan barn skal møtes.

• barns beste skal være et grunnleggende hensyn ved handlinger og avgjørelser som berører barn (artikkel 3)

• barnet har rett til å uttale seg fritt om forhold som berører barnet (artikkel 12)

• barnet har rett til informasjon i forbindelse med at det har rett til å uttale seg (artikkel 12)

• barnet har rett til at privatlivet sikres (artikkel 8)

Trondheim kommune har utarbeidet og vedtatt 14 perspektiver på Trondheim som kobles opp mot periodemålene for perioden. Perspektivene innarbeides i ny KPS som ferdigstilles våren 2022.

Periodemål 1. Barn og unge har fremragende kompetanse sosialt, språklig og faglig

Perspektiv: Barn og unges liv og læring, Inkluderende samfunn
Barnekonvensjonen artikkel 24, 28 og 29

“Fremragende” i denne sammenheng peker på det enkelte barns iboende potensial og et ønske om at alle barn skal møtes med positive forventninger. Det skal legges til rette for hvert enkelt barn, ut fra egne forutsetninger og behov, får muligheten til en fremragende utvikling sosialt, språklig og faglig.

I løpet av 2022 skal kommunedirektøren utvikle et felles kompetanseløft i forbindelse med strategien SteinSaksPapir (SSP). Det felles kompetanseprogrammet vil inkludere alle ansatte, faglærte og ufaglærte i skole, barnehage og BFT. Ansatte i Trondheim kommune med relevant kompetanse underviser sammen med ansatte ved NTNU og DMMH.

Kompetanseutviklingen som iverksettes i regi av regional kompetanseutvikling i barnehager (REKOM) understøtter prinsippene i strategien i denne perioden. Spesielt temaene

• Mot til å lede og

• Læringsmiljø

er utviklingsområder som vil støtte barn i å utvikle sosial, språklig og faglig kompetanse.

Barn vokser opp i en stadig mer digitalt preget hverdag. Det er derfor viktig at barnehagen har den digitale kompetansen som trengs for å bidra i utviklingen av barnas digitale praksis sammen med barna, både med hensyn til lek og kreativitet, men også om personvern, dømmekraft og etisk bevissthet. Digitale verktøy kan fungere som linsen barn utforsker verden gjennom, men skal anvendes både kritisk og med omhu. Gjennom REKOM skal barnehagene delta i kompetansetiltak knyttet til bruk av digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet med barn. Det er igangsatt et forprosjekt i kommunale barnehager som skal kartlegge status med hensyn til infrastruktur, utstyr og kompetanse, pedagogiske ressurser og personvern.

Indikator:

Andelen elever som fullfører det 13-årige skoleløpet fortsetter å øke med 0,5 prosent hvert år i perioden (måltall 80 %).

Periodemål 2. Barn og unges oppvekstmiljø er alle voksnes ansvar

Perspektiv: Inkluderende samfunn, Identitet og kultur,
Barnekonvensjonen: Artikkel 2, 3, 23, 24 og 30

Lærings- og oppvekstmiljøet er summen av kulturelle, relasjonelle og miljømessige faktorer som påvirker barns utvikling og læring, helse og trivsel. Disse faktorene er i hovedsak relatert til vennskap og deltagelser i sosiale og faglige fellesskap, relasjoner til voksne, andre barn og fysisk miljø.

Kommunedirektøren vil arbeide videre med barns trivsel og vennskap. Barn og unges egne erfaringer skal forme tjenestene (SSP). Disse er faringene må brukes til å fremme enda bedre vennskap og inkludering på alle arenaer barn og unge ferdes. Gjennom systematisk arbeid vil barns egen erfaring og oppfatning av hvordan de trives i barnehagen bli førende for videre tjenesteutvikling.

Ansattes kompetanse om samtaler med barn, og relasjonens betydning for barnets utvikling blir prioriterte emner i “Felles kompetanseløft” i SSP. Utviklingsarbeidene i REKOM vil understøtte og gi ansatte mot til å ta ansvar for barns oppvekstmiljø.

Målet indikerer en dreining fra å ha blikket på individet til å ha blikket vendt mot gruppe, kultur og samfunn. For å skape et godt oppvekstmiljø for alle barn, må voksne på alle arenaer ta ansvar for å utvikle samarbeidet, koordinere tjenester og sikre at tilbudene som gis er av høy kvalitet. Sammen med barn, foresatte, frivilligheten, næringsliv og forskning vil kommunen bygge kompetanse, og gjennom sterke voksenfellesskap bygge sterke barnefellesskap.

Fra sommeren 2021 er det opprettet et felles foreldreråd for skole og barnehage, og kommunedirektøren ønsker at rådet skal være en støtte i arbeidet med SteinSaksPapir, sterke voksenfellesskap og sterke barnefellesskap.

Gjennom handlingsplanen i SSP skal det utvikles en barnas arbeidsmiljøgruppe eller velværekomitè. Barn må ha mulighet til å gi uttrykk for trivsel, vennskap og behov for endring. Denne delen av handlingsplanen vil prosjekteres i løpet av 2022 og være en viktig utprøving i perioden 2022-2025.

Indikator:

Andel foreldre og foresatte som medvirker i samskaping av tilbudet økes.

Periodemål 3. Barn og unge er unike og hører til i samme fellesskap

Perspektiv: Nærmiljø og stedsutvikling, God helse for alle, Inkluderende samfunn
Barnekonvensjonen: Artikkel 2, 23 og 30

Rammeplanens kapittel 7 om tilrettelegging av det pedagogiske tilbudet for barn som trenger ekstra støtte, ansvarliggjør barnehagen slik at disse barna tidlig får den sosiale, pedagogiske og/eller fysiske tilretteleggingen som er nødvendig for at barnet skal oppleve et inkluderende og likeverdig tilbud. Felles handlingsplan mot mobbing, vold og seksuell trakassering vil være en god hjelp for å kunne oppnå dette (SSP, Punkt 9). Handlingsplanen skal jobbes ut og ferdigstilles i løpet av høsten 2021, med iverksettelse fra 2022. Endringer i barnehageloven fra 01.01.2021 ansvarliggjør barnehagen til å jobbe kontinuerlig med å fremme faktorer som gir et positivt psykososialt barnehagemiljø for barna.

Kommunedirektøren vil legge til rette for at ansatte får kunnskap om punktene #heltnormal og normalitetsforståelsen. Av nødvendig kompetanse innenfor det allmennpedagogiske framheves blant annet veiledning, trygghetssirkelen, relasjonskompetanse, språkstimulering, læringsmiljø og observasjon. Disse områdene gjenspeiles i mål og indikatorer for perioden.

Flerfaglig Blikk innebærer tverrfaglig veiledning og systemarbeid i samarbeid med BFT. Utviklingen viser at barnehager som har deltatt i dette har en mer positiv utvikling med hensyn til å se, forstå og handle tidlig i barnets utviklingsforløp. Videre viser resultater av denne innsatsen at flere barn hjelpes og støttes innenfor det allmennpedagogiske tilbudet. I det videre skal det derfor prioriteres å få med flere barnehager i dette arbeidet. I tillegg skal faglig grunnkompetanse, veiledning for å sikre kvalitet, foreldresamarbeid og kompetanse når det gjelder læringsmiljø og inkludering prioriteres. Kvaliteten på sakkyndige vurderinger fra PPT skal gjennomgås og standard for veiledning og økt systemrettet innsats prioriteres.

Kommunedirektøren vurderer at Flerfaglig Blikk kan bidra til at barnehagene utarbeider gode systemer som tar vare på de store barnefellesskapene, samt at ansatte får flerfaglig veiledning og kompetanseheving. Målet er at barn skal bli ivaretatt i det fellesskapet de tilhører, et fellesskap der hvor barnet er inkludert og selv kjenner tilhørighet.

Trondheim kommune skal arbeide for å bedre systematikken knyttet til fagligheten i et godt tjenestetilbud. Systematikken innebærer at ansatte ser, forstår og handler ut fra barnets forutsetninger og behov og at barnehagen har system for dokumentasjon. Barn og unges egne erfaringer skal forme tjenestene (SSP), disse erfaringene må brukes til å fremme enda bedre vennskap med leken i fokus. Prosjektet “Bedre skolestart” vil ha dette som fokus i sin utprøvelse. Kommunedirektøren skal legge til rette for at ansatte får kunnskap i gjennomføring av barnesamtaler. Et ledd i dette arbeidet er tettere samarbeid med skole og PP-tjenesten.

Indikator:

Andel barn som medvirker i egen hverdag gjennom involvering i planlegging og vurdering av tilbudet skal øke.

Periodemål 4. Vi er et felles lag som møter barn og unge med kjærlighet, kompetanse og respekt

Perspektiv: Identitet og kultur, Inkluderende samfunn, Barn og unges liv og læring
Barnekonvensjonen: Artikkel 3, 28 og 29

Et samlet OU skal bidra til at barn og familier møter et helhetlig tilbud preget av samhandling og koordinering mellom tjenesteområdene. Faggruppene innenfor oppvekst og utdanning skal samarbeide hensiktsmessig der familien har behov for veiledning og der oppgavenes kompleksitet krever koordinering og tverrfaglig tilnærming. En forutsetning for å få til dette er at tjenestene har god kunnskap om hverandre

De ulike hovedprioriteringer i planperioden 2022/2025, vil i stor grad dreie seg om å styrke og utvikle oppvekst og utdanning som et felles lag rundt barnet. Relasjonell kapasitet er et verktøy som skal brukes for å utvikle evnen til å skape effektive samarbeidsrelasjoner. Profesjonelle omsorgsarbeidere blir berørt emosjonelt og viser dette til barn. Barn skal oppleve at ansatte rundt dem er glad i dem og ønsker å være sammen med dem. Uten følelser blir relasjon til barn mangelfull. Et viktig element i relasjoner er emosjonell tilgjengelighet. Den ansattes innlevelse i barnets opplevelse er en forutsetning for at barnet skal kunne utvikle og styrke sin selvfølelse.

Kommunedirektøren vurderer at jobbing med Punkt 5 ”kompetanseløft for spesialpedagogikk og inkluderende praksis” og Punkt 9 “Felles handlingsplan mot mobbing, vold og seksuell trakassering” i SSP er aktuelle områder for å kunne oppfylle mål nr 4. Felles kompetanseløft iverksettes i 2022 og felles handlingsplan for håndtering av mobbing, vold og trakassering behandles politisk høsten 2021 og iverksettes i 2022.

Indikator:

Andel barn, unge og foresatte med behov for hjelp får koordinert og målrettet oppfølging.