Finansiering

Vurdering av nye klimatiltak og -investeringer er en integrert del av budsjettprosessen. I forlengelsen av det, har det vært en tydelig forventning om at alle tjenesteområder vurderer og melder inn klimatiltak.

Klimatiltak forventes i størst mulig grad løst innenfor tjenesteområdenes eksisterende budsjettramme: klima skal prioriteres. Et delmål for klimabudsjettarbeidet er å få på plass en oversikt over samlet ressursbruk i Trondheim kommunes klimaarbeid. Dette er en viktig milepæl i implementering av FNs bærekraftsmål i kommunens styringsrutiner.

Nye investeringsprosjekter som enten i sin helhet er å anse som et klimatiltak, eller der hvor investeringen har elementer av klimavennlige tiltak, er meldt inn i investeringsprosessen på ordinær måte. Den samme prosessen har blitt gjennomført også for klimatiltakene innenfor drift.

Under vises en oversikt over finansiering av klimatiltak og -investeringer som foreslås for økonomiplanperioden. Det er viktig å merke seg at dette kun omhandler de tiltakene som Trondheim kommune har regi over. Siden klimabudsjettet inneholder en rekke tiltak som andre aktører enn Trondheim kommune er ansvarlig for, vil disse naturlig nok ikke fremkomme her. Dette innebærer at tabell 7.6 ikke viser en fullverdig oversikt over finansiering for alle tiltakene i klimabudsjettet. Tallene viser kun finansiering for de tilfeller hvor selve tiltaket i sin helhet er et klimatiltak. Alle bevilgninger ligger på andre kapittel under de respektive tjenesteområdene, det er derfor vist i tabellen hvilket tjenesteområde som både har ansvar for gjennomføring av tiltaket og hvor finansieringen gjenspeiles.

Det gjøres en rekke andre aktiviteter og investeringer i Trondheim kommune, hvor energi- og/ eller klimatiltak er en del av aktiviteten eller investeringen. Eksempel kan være krav om fossil- eller utslippsfrie byggeplasser eller målet om at klimafotavtrykket til alle investeringsprosjekter i Trondheim kommune skal reduseres med minimum 30 prosent i forhold til sammenlignbare referanser i bygg og tekniske anlegg. Likeså at miljø som hovedregel vekter 30 prosent av tildelingskriteriene ved innkjøp der miljø har relevans. Finansiering av disse er ikke synliggjort under.

Det er viktig å fremheve at tiltakene som danner grunnlaget for tabell 7.6 eies av de ulike tjenesteområdene og at bevilgningene ligger på andre kapittel under de respektive tjenesteområdene.

Driftsmidlene forvaltet av Miljøenheten (jfr tabell 7.6) benyttes til tiltak som kutter utslipp og bidrar til klimaomstilling. Eksempler på sentrale satsinger er kommunale tilskuddsordninger (lading i borettslag, hjemmelading drosjer, “klimamillionen” til organisasjoner), bildeling og ladeinfrastruktur for kommunale kjøretøy. Midlene muliggjør også en satsing på klimakommunikasjon, nærings- og forskningssamarbeid, klimafaglige analyser og utredninger samt kommunale egenandeler til Klimasatsprosjekter, herunder satsinger knyttet til klimavennlige innkjøp.

Slik det framgår av tabellen foreslår kommunedirektøren å sette av en generell pott på 45 millioner kroner årlig til investeringer i klimatiltak (“Finansiering klimainvesteringer” i tabell 7.6). Dette består av den eksisterende pott “Mindre klimainvesteringer” fra handlings- og økonomiplanen for 2021-2024 og påplusningen på 20 millioner bystyret vedtok ved behandlingen av handlings- og økonomiplanen for 2021-2024. Det er etablert en egen prosess og kriterier for innmelding av klimatiltak knyttet til bruken av disse midlene. Pengene er ment å brukes til for eksempel tiltak i forbindelse med utskiftning av fossile kjøretøy (PS 298/20), ladeinfrastruktur, gjenbruk av materialer innenfor bygg- og anleggsprosjekter. Selv om det er avsatt en egen budsjettpost til utslippsfrie bygge- og anleggsplasser (som vist i tabell 7.6), så er det også aktuelt å benytte noe av budsjettposten “mindre klimainvesteringer klimatiltak” til utslippsfrie pilotprosjekter. Videre foreslår kommunedirektøren å integrere tidligere egne investeringsposter på elbil-lading og større ENØK-tiltak inn i potten “Finansiering klimainvesteringer”. En satsing i 2022 på utbygging av grunnvarme for kommunale bygg er også foreslått innlemmet i samme pott. Dette vil gi et gjenværende beløp på mellom 32 og 37 millioner til fordeling til andre klimainvesteringer

Klimainvesteringsmidlene skal være en fleksibel finansieringskilde som vil virke sammen med pottene på årlig 9 millioner og 10 millioner kroner som er øremerket til henholdsvis utskifting av tyngre kjøretøy og maskiner (tildelt til tekniske tjenester) og merkostnader knyttet til gjennomføring av utslippsfrie bygg- og anleggsprosjekter. Potten rettet mot utslippsfrie bygg- og anleggsplasser er et nytt forslag i HØP 2022-2025. Midlene til utskifting av tyngre kjøretøy og maskiner er videreført fra handlings- og økonomiplan 2021-2024, men har blitt justert ned fra 10 til 9 millioner kroner årlig.

Tabell 7-6 viser en totaloversikt over finansiering av klimatiltak og -investeringer i økonomiplanperioden. Bystyret har i handling- og økonomiplan 2020-2023 vedtatt en økning til driftsmidlene til klimaarbeidet. Disse blir redusert med 3,2 millioner kroner årlig fra og med 2023 (etter en økning på 0,8 millioner kroner i 2022), ikke minst som følge av ferdigstilling av bildelingsprosjektet med etablering av 300 parkeringsplasser for bildeling. I tillegg er det andre driftsmidler til klimatiltak på 2,5 millioner kroner årlig som utgår fra 2022, og ytterligere 3 millioner til merkostnader biodiesel og redusert støtte lading i borettslag som utgår i 2025. Samtidig har kommunedirektøren foreslått en forsterket satsing på klimaplanlegging og gjenbruk av byggematerialer på til sammen 4 millioner kroner årlig. Den samlede effekten av disse endringene er en reduksjon i driftsrammen mot slutten av økonomiplanperioden - se tabell 7-7.