Kvalifisering og velferd

Forslag til driftsbudsjett

Hovedsatsingen innenfor driftsbudsjettet på Kvalifisering og velferd er å få flere flyktninger og innvandrere over i lønnet arbeid eller utdanning som kvalifiserer til arbeid.

I økonomiplanen for 2021-2024 var det budsjettert med en reduksjon i driftsrammene til kvalifsiering og velferd på om lag 110 millioner kroner fra 2021 til 2022. Reduksjonen hadde sammenheng med at det var forutsatt at lavere bosetting av flyktninger skulle redusere kommunens utgifter og med reduksjon og avvikling av engangsmidler området har fått. Engangsmidlene har dels vært begrunnet med at området må tilpasse seg en situasjon fra tidlig til sen integrering flyktninger og dels med koronapandemien. Erfaringstall viser at flyktninger har behov for bistand lenge etter at de er bosatt i kommunen. Kommunedirektøren tror ikke det er mulig å redusere utgiftene med 110 millioner kroner i 2022. Kommunedirektøren foreslår derfor å reversere 50 millioner kroner av reduksjonen, slik at reduksjonen fra 2021 til 2022 blir 60 millioner kroner.

Tabell 17-3 viser kommunedirektørens forslag til netto driftsramme for område kvalifisering og velferd i perioden 2022-2025 Tabellen viser endring sammenlignet med vedtatt budsjett 2021. Tabell 17-4 viser kommunedirektørens forslag til hvordan tjenesteområdet skal tilpasse seg nye driftsrammer.

Opprettholdelse av standard

01. Befolkningsvekst

Det settes av 3,2 millioner kroner til å dekke utgifter på grunn av befolkningsvekst i 2022.

02. Redusert bemanning INN

Som følge av nedgangen i bosetting av flyktninger reduseres budsjettet i 2022 med 1 million kroner. Det forventes et relativt stabilt deltagerantall fremover.

03. Færre mottakere av stønad INN

Færre bosettinger gir mindre behov for introduksjonsstønad og budsjettet reduseres med 5 millioner i planperioden.

Endringer i tjenestetilbudet

04. Færre på Kvalifiseringsprogram (KVP), fra 470-300 deltakere

Det har vært en stor økning i antallet som mottar kvalifiseringsstønad de siste to årene samtidig som færre går over til jobb eller utdannelse. Kommunedirektøren mener det er viktig å se på hvem som får tilbud om program og estimerer at antallet skal ned til rundt 300 deltakere fra og med 2023.

05. Reduksjon i stønadsutbetalingene

Det ligger en forventning til at gjenåpning av samfunnet vil skape flere muligheter for de som i dag mottar sosialhjelp. Det kan bli lettere å sørge for egen forsørgelse gjennom en aktiv deltagelse i arbeidslivet.

06. Internett til sosialhjelpsmottakere

I 2021 er det budsjettert med 10 millioner kroner for å tilby gratis internett til sosialhjelpsmottakere. Kommunedirektøren mener dette kan løses innenfor en kostnadsramme på 1,5 millioner kroner og foreslår å redusere budsjettet tilsvarende.

07. NAV- KVP og Jobbhuset

Gjennom koronapandemien har det vært en markant økning av antall unge sosialhjelpsmottakere. Dette medfører et økt fokus overfor denne målgruppen slik at de ikke blir værende på sosialhjelp. I forbindelse med handlings og økonomiplan 2021-2024 bevilget bystyret 10 millioner kroner fra økonomisk sosialhjelp til NAV i to år for å styrke kvalifiseringsprogrammet og øke antall tiltaksplasser på “Jobbhuset”. . Fra og med 2023 legges midlene tilbake til økonomisk sosialhjelp slik som bystyret forutsatte.

08. Sosialhjelp - omdisponering

Det ble omdisponert 10 millioner kroner til dette tiltaket i 2020 fra økonomisk sosialhjelp (se punkt 7).

09. Nedbemanning på NAV-kontorene

Som følge av nedgangen i bosetting av flyktninger og lavere inntekter fra staten er det nødvendig å redusere bemanningen på Nav-kontorene. Det har lenge vært en praksis at det enkelte kontor kan omprioritere noe midler fra sosialhjelpsbudsjettet til bemanning for derigjennom redusere stønadsutbetalingene. NAV Lerkendal har brukt dette grepet mest. I en situasjon med langt mindre midler må derfor NAV Lerkendal kutte noe mer i bemanningen enn NAV Falkenborg. Bemanningen vil da samsvare mer mellom kontorene når vi tar hensyn til de sosioøkonomiske variablene. Øvrig reduksjon fordeles etter budsjettmodellen som hensyntar de sosioøkonomiske variablene i befolkningen.

Nedbemanning for å få budsjettet i balanse er vist i tabellen under:

Tabell 17-5. Nedbemanning NAV kontorene

Kommunedirektøren er usikker på hvilke effekter en slik nedbemanning vil få for utviklingen på økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsstønad. Andelen innvandrere i Trondheim har økt mye og denne gruppen mottar sosialhjelp i mye større grad enn resten av befolkningen. Det vil være nødvendig å evaluere og justere planene regelmessig og se dette opp mot utviklingen i stønadsutbetalingene.

10. Midlertidig bolig

På kort sikt er det behov for og styrke innsatsen til midlertidig bolig på grunn av avtaler som er inngått med private aktører. På lengre sikt vil det være aktuelt å si opp avtalene og etablere rimeligere og bedre tilbud i et samarbeid mellom NAV og tjenestene til rus- og psykisk helse. Det gjelder spesielt innenfor rusomsorgen.


11. Redusert timetall grunnskole for voksne.

Som følge av nedgangen i bosetting av flyktninger er det nødvendig og redusere bemanningen på voksenopplæringen og det medfører redusert timetall. I dag får elevene omtrent 25 undervisningstimer, fra årsskiftet reduseres timetallet betydelig. Elevene vil ikke få forlenget opplæringstid. Et timetall på under 20 uketimer medfører at elevene får halvt stipend fra lånekassen, og dette vil sannsynligvis økt etterspørsel etter økonomisk sosialhjelp.

12. Redusert kommunalt tilbud ungdomsgruppa TROVO

Ungdomsgruppa har fram til nå vært prioritert med høyt timetall på 28 undervisningstimer i uka. Tilbudet reduseres til gjennomsnittlig 15 timer i uka.

13. Reduserte administrative kostnader TROVO

Som følge av nedgangen i bosetting av flyktninger er det nødvendig å redusere administrasjonen på voksenopplæringen med 1 million kroner.

14. TROVO - omstillingsmidler

Det ble bevilget 5 millioner kroner til omstilling på TROVO - Voksenopplæringen i 2021 som et engangsbeløp. Disse midlene tas ut for 2022.

15. Dagsats tiltakspenger

Det foreslås å innføre en felles dagsats for tiltakspenger tilsvarende minstesats for dagpenger fra 1. januar 2022. Tiltakspenger kan gis til tiltaksdeltakere som ikke mottar stønader til livsopphold fra folketrygden. Det er ikke krav om tidligere arbeidsinntekt. Minste dagsats for tiltakspenger er i dag noe høyere enn minstesats for dagpenger. Det kan virke urimelig at en som ikke har jobbet nok til å opptjene seg rett til dagpenger, kan få en høyere ytelse enn en som har vært i arbeid og tjent opp rett til dagpenger. For å harmonisere tiltakspengene med dagpengene, foreslår regjeringen at det fra 1. januar 2022 innføres en felles dagsats for alle som mottar tiltakspenger, tilsvarende minste sats på dagpenger. Forslaget innebærer en reduksjon i utgiftene til tiltakspenger. Samtidig forventes at at kommunene får økte utgifter til sosialhjelp. Anslaget for dette er 2,5 millioner kroner.

Effektiviseringstiltak

16. Innsparing innkjøp, reise og innleie av arbeidskraft

Bystyret vedtok denne innsparingen i forbindelse med Handlings og økonomiplan 2021-2025. Kommunedirektøren viderefører tiltaket.