Utfordringsbilde og strategier

Tidlig innsats for en mer bærekraftig integrering og forebygging av utenforskap

Innbyggere med flyktningbakgrunn og de fra ikke-vestlige land er overrepresentert i sosialhjelpstatistikken, se også omtale i kapittel 17. Arbeidslivet stiller stadig større krav om formell kompetanse og fagutdanning. Helseutfordringer kombinert med alder, lavt utdanningsnivå eller kompetanse fra hjemlandet som ikke er godkjent eller etterspurt av arbeidslivet, vanskeliggjør overgangen fra tiltak til arbeid og økonomisk selvstendighet. Koronapandemien har påvirket nybosatte flyktninger og ikke-vestlige innvandreres deltakelse i arbeidslivet. Mange har mistet jobbene sine og konkurransen om tilgjengelige jobber har blitt større.

Mer vektlegging på helsefremmende tiltak og tema som familie samt større satsing på formell utdanning i introduksjonsprogrammet bør være hovedstrategiene for bedre integrering av flyktninger i samfunnet og i arbeidslivet. I en situasjon med lavere statlige inntekter som følge av færre bosettinger kan gjennomføring av strategiene våre bli utfordrende, men bør likevel prioriteres og gjennomføres innenfor det økonomiske handlingsrommet tjenesteområdet har. I 2022 vil kommunedirektøren utrede nye samarbeidsformer med næringslivet og sosiale entreprenører. Vi ønsker blant annet å se på alternativ bruk av introduksjonsstønad og mer målrettet samarbeid med frivillige organisasjoner.

Gjennomgang av flyktningetjenester

Kommunedirektøren har foretatt en gjennomgang av kommunens tjenester til nyankomne flyktninger. Resultatet fra arbeidet vil legges frem som en orienteringssak til formannskapet høsten 2021. Eventuell ny enhetsstruktur vil gjelde fra 2022