Relasjonell velferd

Relasjonell velferd er et begrep og en tilnærming til velferdsutvikling som ble utarbeidet av den britiske sosiale innovatøren Hillary Cotton:

“Relasjonell velferd innebærer at velferd er en verdi som mennesker skaper sammen, der deres relasjoner og livsbetingelser settes i sentrum for velferdsutviklingen. Offentlig sektors fremste oppdrag blir å bygge «fellesskapsverdier» gjennom å understøtte betingelser for at alle mennesker kan blomstre og leve et liv de setter pris på gjennom hele livet”

Kommunen har på gang en rekke prosjekter og utviklingsoppgaver. Disse er både av organisatorisk karakter, og av fysisk karakter hvor målet er å utvikle byområder for å understøtte ideen om relasjonell velferd.

Tjenesteutvikling (tverrsektoriell prosjekter)

Kommuneplanens samfunnsdel

Ny samfunnsdel i kommuneplanen (KPS) er under utarbeidelse og skal behandles av Bystyret før sommeren 2022.

Ambisjonen er å lage en plan for samfunnsutvikling som viser hvordan vi skal nå bærekraftsmålene gjennom aktive handlinger. Det stiller store krav til kommunens rolle som demokratisk arena og samfunnsutvikler. Vi må mobilisere, involvere og støtte innbyggere, næringsliv, akademia, interesseorganisasjoner, frivillige lag og organisasjoner som ønsker å bidra til en bærekraftig utvikling av byen Trondheim. Kommunens ledere, ansatte og tillitsvalgte vil også ha en sentral plass i disse prosessene.

I tillegg til å ivareta formelle krav om medvirkning i henhold til plan- og bygningsloven, fordrer dette en planprosess som bruker aktiv medvirkning, kommunikasjon og kunnskapsinnhenting for å komme fram til noen felles drømmer om Trondheim og bærekraftige veivalg. Planprosessen skal være preget av åpenhet, forutsigbarhet og dialog

Barnevernsreformen

Barnevernreformen, også kalt oppvekstreformen, trer i kraft 1. januar 2022. Kommunene får økt faglig og økonomisk ansvar for barnevernet. Det overordnede målet med reformen er et bedre barnevern, der tjenestetilbudet skal kunne tilpasses lokale behov. Intensjonen er å gi kommunene insentiver og muligheter til mer forebygging og mer samarbeid på tvers av tjenester. Selv om reformen først og fremst regulerer barnevernet, er det enighet om at målene best oppnås gjennom endringer i hele oppvekstsektoren. Det henvises til ytterligere omtale av reformen nedenfor.

0-24

Sammen med fire kommuner i Trøndelag, Trondheim, Frøya, Namsos og Nærøysund, jobber Statsforvalteren i Trøndelag for å bedre tjenestene til utsatte barn og unge, og deres familier. Målet med 0-24 samarbeidet er å hindre utenforskap og sikre tidlig hjelp og koordinerte tjenester til denne gruppen.

I dette pilotprosjektet har staten slått sammen fem ulike tilskuddsordninger og innsatser mot barn og unge og deres familier til et større og samlet tilskudd. Statsforvalteren har koordineringsansvaret for pilotprosjektet i Trøndelag.

Tiltak i kommunene skulle starte opp januar 2020 og vare ut 2022. Grunnet koronapandemien er kommunene noe forsinket, så tiltakene skal virke ut juni 2023.

Høsten 2021 starter åtte delprosjekt i Trondheim. Det er satt av 16 millioner kroner som skal investeres direkte i innbyggerne over to år. Delprosjektene får en pott penger til disposisjon slik at de kan brukes til et behov innbyggeren/ne selv mener de har, og som de selv mener vil bidra til å gjøre dem mer selvstendige eller selvhjulpne, få økt livskvalitet. Kommunen har inngått avtale om følgeforskning med NTNU under universitetskommuneparaplyen

Sluttrapporten fra Oxford Research skal leveres høsten 2023.

Program for bærekraftige helse- og velferdstjenester

Det pekes på tre samfunnstrekk som fordrer omstilling på helse- og velferdsområdet for å oppnå et fremtidig bærekraftig tjenestetilbud:

• Flere eldre og yngre med behov for tjenester

• Færre yrkesaktive/rekrutteringsutfordringer

• Ulikhet i helse og levekår

Kommunedirektøren foreslår at det etableres et program for å gjennomføre omstillingene. Programmet skal:

• gjelde for hele planperioden

• bestå av store og små utviklingsprosjekter for alle tjenesteområdene, på kort og lang sikt. Noen prosjekt er allerede igangsatt.

• binde sammen vedtatte og nye satsinger, og sikre en sammenhengende rød tråd i utviklingen i sektoren.

• sikre en målrettet og dokumentert satsing som viser hvordan kvalitative og økonomiske gevinster realiseres underveis.

• bidra til å forsterke fellesskapsfølelsen og gi et faglig løft.

Modernisering og teknologi

Gjennom temaplan for teknologi og modernisering har bystyret vedtatt følgende tiltaksområder i perioden som foreslås fulgt opp med ulike prosjekter:

• Horisont 1: Automatisering og effektivisering av kommunens merkantile og administrative funksjoner for å skape ledig kapasitet for utvikling og tjenesteyting.

• Horisont 2: Trondheim kommune baserer sine utviklingsprosjekt på et faktamessig og dokumentert datagrunnlag. Kommunen skal sørge for god datakvalitet, god analysekraft og en evne til å forutsi løsninger basert på innsamlet data.

• Horisont 3 - Trondheim som innovativ og moderne by skal samskape tjenester med innbyggerne. Satsingen skal bygge kompetanse på nye teknologier og hvordan dette påvirker samfunnet og vår egen organisasjon og samfunnet forøvrig.

Områdesatsinger

Områdesatsinger er langsiktige utviklingsprosesser gjennom et statlig-kommunalt-lokalt partnerskap. Endringsprosessene skal bygge på bydelenes styrker og muligheter.

Trondheim kommune avsluttet det åtteårige programmet for Områdeløft Saupstad-Kolstad i 2020 med gode resultater. Av 388 steder ble bydelen våren 2021 innstilt som en av tre finalister til regjeringens Attraktiv by-pris. I juryens begrunnelse heter det blant annet: “Juryen oppfatter at den grunnleggende holdningen bak områdeløftet er å bygge videre på bydelens styrker og kvaliteter. Inn i dette arbeidet har aktørene tatt med nye blikk og vår tids kunnskap om hva som skaper stedsattraktivitet, og gjennom det vært i stand til å foredle og videreutvikle stedets egenart. Juryen mener at områdeløftet på Saupstad/Kolstad er bærekraftig stedsutvikling i særklasse.”

Basert på disse erfaringene, skal denne arbeidsformen videreføres med områdesatsinger i to nye bydeler; Lademoen og Tempe/Sorgenfri. Bydelene er prioritert på bakgrunn av levekårsutfordringer.

Kommunedirektøren er i gang med forprosjekt for de nye områdesatsingene. Forprosjektet skal avdekke innretning og tema for satsingene, i dialog og samarbeid med beboere og aktører i områdene. Selve områdesatsingene antas å starte opp medio 2022, og ha en varighet på ca 10 år.

Byutviklingsprosjekter

Trondheim forventes å ha 255 000 innbyggere i 2050. For å nå bærekraftsmål 11, som handler om å gjøre byer og lokalsamfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige, blir utviklingen på bydelsnivå, stadig viktigere. “Byutviklingsstrategien - strategi for areal- og transportplanlegging i Trondheim fram mot 2050” viser hvordan vi kan skape en attraktiv og klimavennlig by gjennom å satse på lokalsentra med boliger, handel, service og kollektivholdeplasser. Samtidig må vi ta hensyn til bydelens egenart og spesielle forutsetninger. For å illustrere de lokale mulighetene er det nyttig å ta utgangspunkt i fire områder / eksempler (listen er ikke utfyllende):

Nyhavna

Nyhavna skal utvikles til en sentral, attraktiv og klimanøytral bydel, og utviklingen skal være miljømessig, sosialt og økonomisk bærekraftig. Den skal skje i tråd med føringene gitt i Kommunedelplanen for Nyhavna fra 2016, og de 10 strategiske virkemidler i Kvalitetsprogram for Nyhavna, samt bylivsstrategien Piloter og Hendelser.

Økt boligbygging, unike kulturminner og opplevelser, styrking av kulturlivet, kunst og arkitektur, samt nye næringer og innovasjon, skaper grunnlag for en spennende bydel. Folkehelsen skal styrkes gjennom enda bedre tilgang til aktivitet og rekreasjon ved vannet og i nye grøntområder og offentlige rom, samt godt tilbud til gående og syklende.

Trondheim kommune er majoritetseier i Nyhavna utvikling AS, og vil gjennom eierstyringen kunne påvirke utviklingen slik at kvalitetsprogrammets føringer for Nyhavna realiseres. Kommunens innsats på Nyhavna vil i fremtiden være flersidig:

• være et bindeledd som fasilitere nye, innovative samarbeid mellom aktører innen kunst- og kultur, og forskning, havroms- og maritime næringer

• ivareta samfunns- og innbygger perspektivet og gjennom opplevelser og konkrete tiltak i en tidlig fase bidrar til at innbyggere får eierskap til området

• være en kunnskapsbærer som aktivt bidrar til kunnskapsoverføring til Nyhavna Utvikling AS og andre nøkkelaktører

• generere ny kunnskap med søkelys på pilotering, kunnskaps- og innovasjonsutvikling, gjennom aktiv bruk av Universitetskommune samarbeidet

• bidra med sin kompetanse for gjennomføring av pilotprosjekter som bidrar til å øke områdets verdi og attraktivitet, samt ny kunnskap om hvordan vi kan nå bærekraftsmålene

• være en partner i realisering av infrastrukturtiltak og offentlige investeringer, blant annet utvikling av Metrobusstrase over Nyhavna og god offentlig infrastruktur

Sluppen

Sluppen er godt egnet for å nå mange av kommunens mål for en smart og bærekraftig utvikling. Kommunens og universitetets- og smartbyaktivitet er tilknyttet området, gjennom EU-prosjektet +CityxChange og forskningssenteret ZEN. I planperioden skal det vedtas en helhetlig kommunedelplan for utbygging på Sluppen. Det viktigste grepet for å få ønsket byutvikling på Sluppen er at E6-Omkjøringsvegen legges i tunnel og at det etableres et kollektivknutepunkt i Holtermanns veg (PS 0020/20). Tiltakene forventes finansiert gjennom henholdsvis Nasjonal Transportplan og Byvekstavtalen. Viktige aktiviteter i perioden omfatter blant annet:

• Behandling av kommunedelplan for Sluppen

• Videreutvikling av en fysisk møteplass for innbyggerinvolvering og partnerskap med forskningsmiljøer og næringsaktører (Bylab)

• Ferdigstillelse av randsoneutredningen

• Åpning av Fredlybekken

• Byggingen av Nidarvoll barneskole, Sunnland ungdomsskole og Nidarvoll rehabiliteringssenter der bruk av ny teknologi reduserer klimafotavtrykket til anleggene.

Elgeseter - bycampus og innovasjonsdistriktet Trondheim Tech Port

Elgeseter og området sørover vil i kommende periode videreutvikles som bycampus og innovasjonsdistrikt. Her er allerede i dag byens tetteste konsentrasjon av utdanning, forskning og innovasjon, med NTNU, St. Olavs hospital og SINTEF i spissen. Frem mot 2028 skal det investeres 11,6 statlige milliarder for å samle NTNUs virksomhet i området. I tillegg planlegger SINTEF, Studentsamskipnaden og flere andre private og offentlige aktører investeringer og økt aktivitet i området.

En rekke aktiviteter er planlagt i perioden:

• Bidra til videre planlegging og realisering av strategisk viktige utbyggingsprosjekter i området, inkl. Elgeseter gate

• Utarbeide felles eiendoms- og utviklingsstrategi for å fremme innovasjon og utvikling av et attraktivt og levende byområde

• Skape strukturer og arbeidsformer for testing, deling og pilotering slik at området kan fungere som et levende laboratorium.

• Involvere og aktivere innbyggere og aktører i utvikling av området

• Videreutvikle Bøker&bylab som samskapings- og innbyggerarena

Midtbyen

Midtbyen representerer mye av den felles identiteten og den historiske kontinuiteten i Trondheim. Fram mot nasjonaljubileet i 2030 vil kommunen samarbeide med byens næringsliv om et løft for Midtbyen, slik vi også gjorde i forbindelse med jubileet i 1997:

• Gjennomføring av gatebruksplan for Midtbyen

• Gjennomføring av områdeplan for nordøstre kvadrant i Midtbyen, inkludert områdeplan for Kjøpmannsgata

• Gateprosjekter i Olav Tryggvasons gate og Kongens gate

• Midlertidige sykkelprosjekter i Fjordgata og Søndre gate

• Sykkelhotell og sykkelbokser

• Byromsoppgradering av Cicignons plass og Skipakrok

• Ulike tiltak for økt byliv i Midtbyen i samarbeid med næringslivet

• Utvikling av bedre kunnskapsgrunnlag gjennom byromsundersøkelser og midtbyregnskap

For hver av de fire bydelene er det etablert fysiske møteplasser som fungerer som samlingssted og arena for kunnskapsdeling mellom kommunens ansatte, kunnskapsmiljøene, byens næringsliv og innbyggere:

• Bylab Nyhavna (Nyhavna)

• Lager11 (Sluppen)

• Bøker&Bylab (Elgeseter)

• Innovasjonstorget (Sentrum)

Bærekraftig by

Systematisk bruk av teknologi, og dataene som teknologien gir oss, setter Trondheim kommune i stand til utvikle og prioritere bærekraftige alternativer når det skal investeres i ny infrastruktur, mobilitetsløsninger, formålsbygg osv. Teknologi og data blir stadig viktigere når kommunen skal følge opp bærekraftsmålene og innarbeide delmålene i sin samfunns- og arealplanlegging, budsjetter og handlingsplaner.

Trondheim i tall er en helhetlig tilnærming til å samle og fremstille nøkkeltall som belyser viktige sider av kommunens aktiviteter, og resultater på tvers av virksomhets- og tjenesteområder. Arbeidet vil være tett knyttet opp mot kommunens planstrategi og ny samfunnsplan. Dette er en viktig del av kunnskapsgrunnlaget og de 14 perspektivene som er utviklet som en del av arbeidet med ny kommuneplanens samfunnsdel.

Smartbyen Trondheim er en samling prosjekter som har til hensikt å gjøre Trondheim kommune mer bærekraftig gjennom bruk av (smart) teknologi og (åpne) data. Ett av de viktigste smartbyprosjektene i perioden er EU-prosjektet Positive City Exchange (på norsk; Plussbyen), der man undersøker og demonstrerer hvordan et bykvartal kan utvikles slik at det produserer mer energi enn det forbruker. Positive City Exchange er ett av flere eksempler på hvordan Trondheim kommune kan øke sin “grønne konkurransekraft”. I samarbeid med SINTEF har kommunen identifisert en rekke muligheter for bærekraftig verdiskaping i kommende periode.

Bærekraftssenteret er et sekretariat etablert av kommunedirektøren for å utnytte mulighetene for verdiskaping knyttet til bærekraftig utvikling generelt, og det grønne skiftet spesielt. FN utpekte i 2019 Trondheim som en foregangskommune innen bærekraftig utvikling med utgangspunkt i det arbeidet kommunen allerede gjorde gjennom Universitetskommunen TRD3.0 og smartbyprosjektet Positive City Exchange. Statusen som FN-senter bidrar til å sette trondheimsregionen på kartet. Samarbeidet mellom Trondheim kommune og FN er forankret i en samarbeidsavtale vedtatt av formannskapet (PS 198/19).

Dialogen med FN, og prioritering av aktiviteten til Bærekraftssenteret, vil skje i med utgangspunkt i et regionalt partnerskap. Gjennom samarbeidsavtaler med NTNU, SINTEF, Trøndelag fylkeskommune, KS, Næringsforeningen i Trondheimsregionen og Trøndelags Europakontor, bidrar Bærekraftssenteret til å løfte kompetansen og utnytte muligheter for bærekraftig verdiskaping i hele regionen. Dette skjer blant annet ved at senteret i Trondheim fungerer som en forlenget arm av FNs program for smart og bærekraftig utvikling (U4SSC). Gjennom programmet får kommunene data om egen bærekraft og hjelp til å forstå hvilke muligheter de har for bærekraftig verdiskaping på lokalt nivå.

I tillegg til rollen som nettverksbygger i Trøndelag fyller Bærekraftssenteret også en nasjonal funksjon, med støtte fra KS, som sekretariat for Bærekraftsnettverket. I det nasjonale nettverket blir alle fylkene og kommunene som deltar, evaluert. Deltakerne samarbeider om strategier for bærekraftig utvikling ut fra samme FN-standard og rammeverk for bærekraftig utvikling. Bærekraftsnettverket er i ferd med å bli et viktig bindeledd mellom kommunene og næringslivet, der data om kommunenes bærekraft blant annet vil bli brukt gjennom det nasjonale leverandørutviklingsprogrammet for å utvikle nye løsninger og arbeidsplasser.