Utfordringsbilde og strategier

Utfordringer

Etter om lag 1,5 år med pandemi tegner det seg et komplekst utfordringsbilde, hvor barn og unge er blant dem som er mest berørt. 1,5 år i et barns liv er lang tid, og en av mange utfordringer i perioden er utenforskap og hvordan snu dette til et fellesskap. Vi må skape gode og sammensatte tilbud til elever i sårbare situasjoner og andre som har behov for felles tilnærming og alternative læringsarenaer.

Oppveksstrategien SteinSaksPapir uttrykker det på følgende måte: “Å høre til er et grunnleggende menneskelig behov. Utenforskap og mobbing er helseskadelig og kanskje et av våre største samfunnsproblem. Vi vil jobbe for at alle barn og unge skal oppleve å være en del av fellesskapet.”

Fagfornyelsen - ny læreplan LK20

Alle trinn i norsk skole arbeider ut fra de nye læreplanene for grunnskolen som er tatt i bruk for hele grunnskoleløpet fra skoleåret 2021-22. Alle skoler skal arbeide skolebasert med å utvikle profesjonsfellesskapets forståelse for læreplanen og utvikle praksisen sin i henhold til LK20 i perioden. En mer digital “normalskole” vil kunne gi økt kvalitet på opplæringstilbudet gjennom å øke elevers og læreres trygghet på egen digital kompetanse. Både lokalt i Trondheimsskolen og i den desentraliserte kompetansehevingen i skolen (DEKOM) utvikles det “kompetansepakker” som skal bidra til et skolebasert, kollektivt løft på det digitale området.

Alle læreplaner for fag i grunnskolen og videregående opplæring er fornyet.

I realiseringen av ny læreplan er nye læremidler, både digitale og analoge, en forutsetning for å lykkes. Dette er utfordrende for skolene innenfor driftsbudsjettet.

I tillegg krever innføring av ny læreplan gode prosesser i personalet og i klasserommet rundt om på den enkelte skole. Det har vært utfordrende med utviklingsarbeid i en periode med kun digitale møter og skolene har i ulik grad hatt muligheter til å ha fokus på dette pga pandemien.

Fagfornyelsen gir også nye læreplaner på alle 15 utdanningsprogram i videregående skole. Dette krever et fortsatt godt samarbeid med fylkeskommunen og de videregående skolene i Trondheim om et systematisk og likeverdig informasjons- og hospiteringsarbeid rettet mot våre avgangselever i grunnskolen. Behovet for kompetanse og arbeidskraft, både lokalt og nasjonalt, vil ha betydning for samarbeidet med fylkeskommunen. Kjønnsperspektivet er viktig i arbeidet med bevisste utdanningsvalg. Vi skal videreutvikle egne karriereveiledningsprogram for minoritetsspråklige elever og elever som går mot grunnkompetanse. Sårbare elever med betydelige motivasjonsutfordringer får egne skolebesøk og overføringssamtaler, for å gjøre overgangen så trygg som mulig.

Statlige normer som lærernormen reduserer handlingsrommet på skolene, både når det gjelder muligheten til å benytte andre yrkesgrupper i skolen og å fordele lærerressurser mellom hovedtrinn. Normen er utformet på en slik måte at den reduserer kommunens og skolenes handlingsrom, og binder dem til en ressursfordeling som ikke nødvendigvis er gunstig med tanke på elevenes behov.

Bedre skolestart for alle

For å få mer kunnskap i arbeidet med å lage gode overganger og tilpasse skolestarten til barns beste har kommunedirektøren fra august 2021 igangsatt pilotering med utprøving av ulike modeller for skolestart. Arbeidet skal bygge videre på god praksis og samtidig utforske hvordan vi skal være et felles lag i arbeidet med å sikre at alle barn i sterke fellesskap opplever en god start i skolen, som en måte å forebygge utenforskap på.

I en kommune som jobber kunnskapsbasert vil kommunedirektøren sammen med foresatte, barnehager, skoler og forskningsmiljø utvikle og prøve ut ulike modeller for å sikre en overgang som gir alle barn erfaringer som fremmer inkludering, trivsel og tilhørighet. Satsingen “Bedre skolestart for alle” er todelt: 1) Oppfølging og realisering av politisk vedtak med 3 modeller som skal piloteres. 2) Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor gjennomføre 2020-2024. Innovasjonsprosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd og gjennomføres i samarbeid med NTNU og DMMH.

• Piloten knyttes opp mot strategiene

• Tidlig innsats og oppvekststrategien SteinSaksPapir

• Samarbeid og medvirkning

• Helhet - samarbeid og samordning

Strategi for barnevern i Trondheim 2018-2022 (sak 0004/18 i bystyret)

Strategi for barnevern skal bidra til å endre praksis overfor barn og familier som lever i alvorlige omsorgs- og livssituasjoner. Målet er at de i større grad kan beholde tilhørighet og vokse opp i egen familie og/eller eget nærmiljø. Statistikken viser at antall plasseringer i institusjoner er redusert, og flere barn får hjelpetiltak i hjemmet. Dette utfordrer barnehagen og skolen til å utvikle enda bedre praksis for samarbeid med barnevernet og helsetjenesten. Det betyr at flere barn som tidligere flyttet i fosterhjem eller institusjon, i dag går i sin nærbarnehage og nærskole.

Barnas behov er store, uttrykkene kan være sterke og det kan føre til en usikkerhet både blant ansatte og de andre barna. Dette utfordrer barnehagen og skolens kompetanse i å møte denne gruppen med barn og unge på en slik måte at de opplever trygghet, anerkjennelse og blir inkludert. Mange av barna er traumatiserte og må møtes på måter som tar innover seg deres vanskelige livssituasjon. Foreldresamarbeid og familieperspektiv er særlig viktig for disse barna.

Barnevernstrategien i Trondheim 2018-2022 kobles opp mot følgende strategiske grep:

• Samarbeid og medvirkning

• Helhet - samarbeid og samordning

• Kompetanse og kunnskap

Felles modell for spesialpedagogikk

Kommunedirektøren jobber med en felles modell for spesialpedagogisk hjelp og tilrettelegging for hele oppvekstområdet; barnehage, skole og BFT. Revisjon av budsjettildelingsmodell for barnehage og skole er inkludert i dette arbeidet. Kommunedirektøren arbeider videre med iverksetting av ny kurs for det spesialpedagogiske systemet med vekt på helhetstenking, tettere integrering mellom barnehage, skole, barne- og familietjenesten samt øvrige helse- og velferdstjenester, hvor kompetansen kommer nærmere barnet. Det å bedre systematikken knyttet til fagligheten i et godt tjenestetilbud innebærer at ansatte ser, forstår og handler ut fra barnets forutsetninger og behov og at barnehagen har et system for dokumentasjon. Det tilsettes en prosjektkoordinator i 100% ut 2022 for å bidra inn i arbeidet.

Modellen knyttes opp mot følgende strategiske grep:

• Samarbeid og medvirkning

• Helhet - samarbeid og samordning til det beste for barn og familier