Helse- og omsorgstjenester

Forslag til driftsbudsjett

Forslag til driftsbudsjett for 2022-2025

For å få en økonomisk forsvarlig tilpasning til driftsrammene har ikke kommunedirektøren funnet midler til fullfinansiering av Eldreplan 2016-2026 i planperioden.


I bystyresak 174/16 Rullering av Eldreplan 2016-2026 ble det vedtatt å styrke grunnbemanningen i hjemmetjenester og institusjoner med 20 millioner kroner i året i åtte år (2017-2024). Kommunedirektøren foreslår en rammeøkning til helse- og omsorgstjenester på 70,5 millioner kroner i 2022 (utover demografikompensasjon), som reduseres gradvis i perioden til 51,2 millioner kroner i 2025. Av rammeøkningen i 2025 går omlag 43 millioner kroner til økte kostnader knyttet til BPA-ordningen samt forvaltning og drift av nasjonale e-helseløsninger og økt basistilskudd for fastleger. Den langsiktige styrkingen i følge Eldreplan 2016-2026 utgjør dermed 8,2 millioner kroner. Forslaget for perioden ligger cirka 52 millioner kroner under nivået beskrevet i planen.


For å skjerme strategien med tidlig innsats foreslår kommunedirektøren fortsatt styrking av hjemmebaserte tjenester og heller redusere dekningsgraden på heldøgns institusjonsplasser. Kommunedirektøren foreslår å omprioritere 112 millioner kroner fra dekningsgrad på heldøgns omsorg til å styrke hjemmebaserte tjenester, og 35 millioner til styrket bemanning i helse- og velferdssentrene.


Forslaget til driftsbudsjett har følgende hovedprioriteringer:

  • økt kapasitet i de hjemmebaserte tjenestene som døgntjeneste

  • utvidet aktivitetstilbud

  • videreføring av hverdagsmestringsstrategien for eldre i de hjemmebaserte tjenestene

  • styrking av primærkontaktrollen

  • økt fokus på pårørendestøtte og samhandling

  • ta i bruk nye teknologiske løsninger

  • økt grunnbemanning i helse- og velferdssentre

Oversikten under viser forslag til endringer i handlings- og økonomiplanperioden.

Opprettholdelse av standard

1. Befolkningsutvikling tjenester til hjemmeboende.

Demografiutviklingen tilsier at en opprettholdelse av dagens standard på hjemmebaserte tjenester tilsvarer en økning på 25,7 millioner kroner i 2022, økende til 107,5 millioner kroner i 2025.

2. Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Kommunedirektøren foreslår å styrke ordningen med 7,5 millioner kroner i 2022, økende til 30 millioner kroner i 2025. Kommunedirektøren vil komme tilbake til faktisk kostnadsvekst i 1. økonomirapport 2022 med eventuelle forslag til omprioriteringer fra andre tilbud.

3. Nye plasser for sykehjem og heldøgns omsorg

Se tabell 20.4. I perioden 2022 til 2025 vil antall nye plasser på sykehjem og heldøgns omsorg øke med 49 plasser med en kostnad på 43,3 millioner kroner.

4. Forvaltning og drift av nasjonale e-helseløsninger

Fra 2022 er kommunene forpliktet til å bruke og betale for kostnadene til forvaltning og drift av helsenettet. Dette inkluderer grunndata og helseID, og kjernejournal, e-resept og helsenorge.no. Kommunene kompenseres for eksisterende kostnader knyttet til forvaltning og drift, men må selv bidra til innføring og investeringer i løsningen. Det er vanskelig å anslå hva kostnadsveksten vil bli. Forvaltning og drift av nasjonale e-helseløsninger foreslås styrket med 11 millioner kroner, tilsvarende kompensasjonen fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Endringer i tjenestetilbud

5. Eldreplan - Styrking av tjenester til hjemmeboende

En nedjustering av dekningsgrad i sykehjem i planperioden innebærer behov for økt kapasitet i hjemmebaserte tjenester.

  • Bemanningen økes utover demografi. Eldre med omfattende hjelpebehov som ønsker å bo i eget hjem skal få økt antall timer hjelp i hjemmet, opptil 25 timer per uke for å utsette flytting til sykehjem lengst mulig.

  • Det settes av midler til kompetansehevende tiltak generelt og for primærkontakter spesielt

  • Det skapes rom for å teste ut nye arbeidsmåter og nye tjenestemodeller

  • Helsetjenestene på kveld og natt styrkes for å skape økt tilgjengelig og fleksibilitet slik at flere med alvorlig sykdom og sammensatt problematikk kan bo hjemme.

  • Nattjenestene styrkes for å gi kapasitet til å håndtere behov som oppstår samtidig for å ivareta responstid på trygghetsalarmer < 30 minutt og flere planlagte oppdrag.

  • Legevakta styrkes med økt nattressurs.

  • Primærkontaktene skal få avsatt mer tid til strukturert oppfølging av primærpasienter, til å ivareta tett dialog med pasienter og pårørende og til å gi tilstrekkelig pårørendestøtte.

Tjenestene foreslås styrket med 26,3 millioner kroner i 2022 økende til 112,8 millioner kroner i 2025.

6. Eldreplan - Styrking av aktivitetstilbud

Kapasiteten på tjenesten styrkes for å sikre mer varierte og differensierte tilbud, og at flere tilbud har åpent på ettermiddag, kveld og helg. Aktivitetstilbudene er viktige avlastningstilbud for pårørende som står i krevende omsorgssituasjoner. Midler for 2022 går til:

  • utvidet åpningstid på ettermiddager

  • aktivitetstilbud i Klæbu

  • å styrke det ambulerende (oppsøkende) aktivitetstilbudet

  • å bedre aktivitetstilbudet for personer med heldøgns omsorg i omsorgsboliger

Aktivitetstilbudet styrkes med 4,4 millioner kroner i 2022 økende til 8,8 millioner kroner i 2025.

7. Eldreplan - styrking av velferdsteknologi

Driftskostnader for digitale trygghetsalarmer fullfinansieres fra 2022. Stillinger i Trygghetspatruljen som jobber med digitale trygghetsalarmer, GPS og innbyggerportalen i Helseplattformen (HelsaMi) fullfinansieres fra 2022. Nytt håndholdt utstyr for journaldokumentasjon i helse- og velferdssenter og helsehus. Triggo - besøksleken har vært dekket av prosjektmidler i 2021. Tiltaket utvides til flere helse- og velferdssenter og finansieres fra 2022.

Det er satt av 7,2 millioner kroner i 2022 økende til 7,7 millioner kroner fra 2023.

8. Eldreplan - bemanning helse- og velferdssenter

Grunnbemanningen i helse- og velferdssenter styrkes med 3,7 millioner kroner fra 2022. Kompetansegruppen for utfordrende atferd styrkes med ett årsverk i 2022 til en kostnad på 0,8 millioner kroner. Vi styrker legedekning i sykehjem med ett årsverk sykehjemslege fra 2023, ytterligere ett årsverk i 2024 med halvårseffekt som fullfinansieres fra 2025. Stillinger for fysioterapistudenter for å øke aktivitet på kveld/helg styrkes fra 2023.

Samlet foreslår kommunedirektøren å styrke bemanningen i helse- og velferdssenter med 4,5 millioner kroner i 2022, økende til 34,8 millioner kroner i 2025.

9. Handlingsplan for allmennlegetjenester, økt basistilskudd

Basistilskudd er et statlig tilskudd til driftsutgifter for fastleger. Økt basistilskudd er et tiltak i Nasjonal handlingsplan for allmennlegetjenesten 2020-2024. I mai 2020 ble det innført økt basistilskudd for fastlegens første 1000 pasienter. Basistilskuddet under 1000 pasienter har siden 2020 økt fra 499 kroner til 653 kroner fra januar 2022.

10. Helseplattformen

Jamfør bystyresak 101/21 Innføring, drift og forvaltning av Helseplattformen -økonomiske konsekvenser vil driftsnivået ligge omlag 10-19 millioner kroner høyere enn det som ligger inne i gjeldende handlings- og økonomiplan. Fra og med 2025 er de anslåtte driftsutgiftene til Helseplattformen cirka 30 millioner kroner i året. Dette tilsvarer en økning på 18 millioner kroner utover det som ligger inne i budsjettet for 2021. De første tre driftsårene vil kostnadene bli en god del høyere. Kostnadene blir lavere utover i planperioden etterhvert som flere kommuner tar i bruk løsningen (stordriftsfordeler). Kostnadene må sees opp mot de potensielle gevinstene jamfør pkt. 17.

11. Arbeidssko og tøy

Kommunedirektøren har inngått avtale med arbeidstakerorganisasjonene om at sko og sokker er en del av arbeidsuniformen for ansatte i helse- og velferdssenter og helsehus. Basert på erfaringer knyttet til smittevern under pandemien, er det besluttet å innføre arbeidstøy for ansatte i ergo- og fysioterapitjenesten. Samlet kostnad på 2,9 millioner kroner finansieres fra 2022.

12. Palliativt team

Det palliative teamet skal bidra til best mulig livskvalitet for pasienten og deres pårørende i livets sluttfase. Teamet er en kompetanseressurs og samhandler med helsepersonell ved kommunens institusjoner og hjemmetjenester. Tilbudet finansieres med helårseffekt fra 2022 tilsvarende 1,0 million kroner.

13. Legetjenester - styrking kommunalt fastlegekontor

I forbindelse med koronapandemien flyttet Øya legesenter til Statens hus, og er nå samlokalisert med Enhet for legetjenester og det regionale ALIS-kontoret. Det er forventet at legesenteret gravis driftes til selvkost. Det ble satt av to millioner kroner i 2021 og 2022. Budsjettet er korrigert med -0,5 millioner kroner fra 2023.

14. Legetjenester - kompetansetilskudd fastleger

I samsvar med bystyresak 246/20 Handlings- og økonomiplan 2021-2024, budsjett 2021 bortfaller kompetansetilskudd for fastleger fra 2022.

15. Tilpasning driftsramme engangsstøtte bevilget for 2020 og 2021

Bystyret vedtok i budsjett 2020 å styrke arbeidet med kompetanse om innvandrerkvinners helse med 0,3 millioner kroner i 2020 og 2021.

16. Tjenestetilbud ved helse- og velferdssenter på natt

Det samlede innsparingspotensialet for dette tiltaket er redusert fra 7,5 millioner til 5 millioner kroner sammenlignet med vedtatt handlings- og økonomiplan. Hensikten med tiltaket er å sikre lik nattbemanning på alle helse- og velferdssenter. På grunn av bygningsmessige forhold er ikke innsparingen realiserbar i sin helhet, og den gjenværende innsparingen er forsinket mot opprinnelig plan. Kommunedirektøren trenger mer tid til å utrede samarbeidsformer på tvers, og foreslår derfor å tilbakeføre deler av innsparingen. Dette utgjør 1,2 millioner kroner i 2022, redusert til 0,1 millioner kroner ut planperioden.

Effektivisering av tiltak

17. Gevinstrealisering Helseplattformen og kommunesammenslåing

Kommunedirektøren har lagt inn en samlet innsparing på dette punktet på 1,1 millioner kroner i 2022, økende til 10 millioner kroner i 2025.

Potensialet for gevinstrealisering ved innføring av Helseplattformen er foreløpig beskrevet i bystyresak 103/19 Ny løsning for pasientadministrasjon, pasientjournal og samhandling mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten og i et overordnet perspektiv også beskrevet i bystyresak 101/21 Innføring, drift og forvaltning av Helseplattformen -økonomiske konsekvenser. I tillegg er status i gevinstplanarbeidet beskrevet i formannskapssak 166/21 Status og plan for gevinstarbeidet knyttet til Helseplattformen. En samlet gevinstplan for innføring av Helseplattformen planlegges ferdigstilt høsten 2021, med bystyrebehandling i desember. Denne planen vil konkretisere gevinstpotensialet ved å innføre Helseplattformen og fastsette ambisjonsnivå på kort og mellomlang sikt. Et anslag på en økonomisk innsparing på ca. 10 millioner i 2025 må betraktes som et midlertidig anslag, mer detaljerte beregninger vil komme i bystyresaken i desember.

Vedtaket om gevinstrealisering for kommunesammenslåing i handlings- og økonomiplan 2021-2024 videreføres.

18. Innsparing innkjøp og innleie av arbeidskraft

Jamfør bystyresak 197/19 Handlings- og økonomiplan 2020-2023, budsjett 2020 reduseres innkjøp og innleie av arbeidskraft med 2,2 millioner kroner i 2022 økende til 4,5 millioner kroner fra 2023.

19. Beredskapslager

Helse og omsorg ble i 2021 tilført 20 millioner kroner til oppbygging av beredskapslager for smittevernutstyr. Valgte løsning for beredskapslager ivaretar økte krav til utstyrsbeholdning og -leveranser, og medfører en årlig kostnad på 2 millioner kroner.

20. Program for bærekraftige helse- og velferdstjenester

Se beskrivelse av program for bærekraftige helse- og velferdstjenester i kapittel 16. Kommunedirektøren foreslår at det bevilges 15 millioner kroner til omstillingsmidler for 2022 med en en gradvis nedtrapping i perioden.

Planlagt utbygging av heldøgnsplasser

Figur 20.7 viser planlagt utbygging av heldøgnsplasser fra eldreplanens referansebane, faktisk utvikling heldøgnsplasser (2019-2020), samt planlagt utbygging heldøgnsplasser (2021-2026).

Figur 20.7 viser planlagt utbygging av heldøgnsplasser fra eldreplan 2016 referansebane, faktisk utvikling heldøgnsplasser (2019-2020), samt planlagt utbygging heldøgnsplasser (2021-2026)

Tabell 20-4 viser planlagt vekst i antall plasser for heldøgns omsorg i økonomiplanperioden og antall plasser som er nødvendig for å opprettholde dagens dekningsgrad. Den planlagte veksten må ses i sammenheng med strategien om å øke hjemmebaserte tjenester.