Om kunst og kultur

Beskrivelse av området

Kommunedelplan for kunst- og kultur 2019-2030 (Folket, kunsten og byen mot 2030) legger føringer for det langsiktige arbeidet innenfor tjenesteområdet dette tiåret. Planen skal gi et løft for kunst- og kulturbyen Trondheim, også som prioriteringer i handlings- og økonomiplanene. Kommunedirektøren har fulgt opp kommunedelplanen med et fireårig handlingsprogram, Handlingsprogram til Kommunedelplan for kunst og kultur, som ble vedtatt av bystyret 30.9.2020. Jamfør også omtale av handlingsprogrammet under punktet Utfordringsbilde og strategier.

Rammen for kunst- og kulturområdet finansierer kommunens tilskudd til byens kulturinstitusjoner, andre kulturorganisasjoner og kunst- og kulturprosjekter, både innen det profesjonelle kunst- og kulturfeltet og fritidskulturlivet. Tilskudd til disse vedtas hvert år ved bystyrets behandling av handlings- og økonomiplanen. Rammen omfatter også tilskuddsordninger, stipend og priser som tildeles etter egen vurdering av kommunedirektøren. I 2021 er det fordelt til sammen cirka 113 millioner kroner i slike tilskudd og overføringer. I tillegg kommer ekstraordinære bevilgninger knyttet til Covid-19-pandemien. For en detaljert oversikt over kommunedirektørens forslag til tilskudd fra kunst- og kulturområdet i 2022 henvises det til kapittel 4; Kjøp fra andre, overføringer og tilskudd.

Folkehelseloven gir kommunene et stort ansvar for å fremme folkehelse. I et forebyggende perspektiv representerer deltagelse i og opplevelse av kunst og kultur folkehelse i praksis. Når virkemidler settes inn tidlig i livsløpet, vil folkehelsen, livskvaliteten og trivselen bedres. Tilrettelegging for barn og unge i kunst og kultur er derfor en viktig del av kommunens arbeid på området.

Rammen for tjenesteområdet finansierer også driften av kommunens egne enheter på området; Kulturenheten og Trondheim folkebibliotek.

Kulturenheten

Kulturenheten tilbyr aktiviteter og arrangement for ulike målgrupper og tilrettelegger for deltakelse i kultur- og fritidsaktiviteter for den enkelte. Enheten samarbeider med kulturinstitusjoner, kulturarbeidere og -utøvere, lag og organisasjoner, og tilrettelegger for frivilligheten gjennom tilskuddsmidler (om lag 9 millioner kroner), lokaler, rådgivning og kompetanse.

Kulturenheten samarbeider tett med andre kommunale områder og enheter om helhetlige tjenester for barn, unge og eldre, i tråd med blant annet oppvekststrategien SteinSaksPapir og kommunens eldreplan.

Trondheim folkebibliotek

Trondheim folkebibliotek består av hovedbiblioteket og syv bydelsbibliotek som er lokalisert på Ranheim, Byåsen, Heimdal, Saupstad, Moholt, Klæbu og Risvollan. I tillegg leverer biblioteket tjenester til Trondheim fengsel og Byåsen videregående skole, samt er involvert i samskapingsarenaen Bøker og bylab på Elgeseter.

Trondheim folkebibliotek er den kulturinstitusjonen i Trondheim som brukes av flest mennesker. Der møtes folk på tvers av alder, kjønn, utdanning, levekår og etnisitet. Folkebiblioteket er en viktig bidragsyter til folkeopplysning, dannelse og livslang læring, og bidrar til å sikre at Trondheim er en by med kunnskapsrike, nysgjerrige og engasjerte innbyggere.

Sammenligning med andre kommuner

Tabell 27-1 viser indikatorer for Trondheim og ASSS-kommunenes ressursbruk innenfor kultur. Hensikten med tabellen er å få fram likheter og forskjeller mellom Trondheim og ASSS-kommunene. De ulike kategoriene er omtalt på nettsidene til ASSS-nettverket.

Tabell 27-1 viser utvalgte indikatorer for Trondheim kommune sammenlignet med Oslo, Bergen, Stavanger og gjennomsnittet i ASSS-kommunene innenfor kulturområdet. På aktivitetstilbud for barn og unge ligger Trondheim over gjennomsnittet i ASSS-kommunene, noe som gjenspeiler at Trondheim kommune har prioritert denne målgruppa. Trondheim kommune ligger derimot lavest av alle storbyene i bruk av ressurser til bibliotek. Tabellen viser også at Trondheim har ligget lavt på samlet ressursbruk på kultursektoren. Avviket mellom Trondheim og gjennomsnittet for ASSS-kommunene på 301 kroner per innbygger utgjør om lag 62 millioner kroner.

Det er ikke med i kostratallene at kommunen betalte renter og avdrag på lån i 2020 for byggingen av Olavshallen. I 2020 utgjorde dette 11 kroner per innbygger. Byggelånet for Olavshallen vil være nedbetalt ved utgangen av 2023. Kommunedirektøren er ikke kjent med om andre ASSS-kommuner også betaler slike renter og avdrag, og i hvilken grad dette påvirker de samlede kostra-tallene er usikkert.