Om bo- og aktivitetstilbud
Om tjenesten
Bo- og aktivitetstilbudene gir tjenester til personer med utviklingshemming og til personer med utviklingsforstyrrelser som autisme og kognitiv svikt. Tilbudene gir også tjenester til fysisk funksjonshemmede og døvblinde.
Mange av brukerne bor i kommunale bofellesskap og noen bor i private bofellesskap. I de siste årene har stadig flere kjøpt egne leiligheter i sameier/borettslag. Kommunen har økt utvalget av boligtyper og har blant annet etablert tre klyngebosettinger med egen personalbase i sameier/borettslag med noe avstand mellom leilighetene.
Økonomiske nøkkeltall
Figur 19-1 viser budsjett og regnskap for bo- og aktivitetstilbud i perioden 2018-2020, vedtatt budsjett og prognose på regnskap for 2021, samt kommunedirektørens forslag til netto driftsbudsjett for bo- og aktivitetstilbud for 2022. Perioden 2018-2019 viser kun gamle Trondheim. Fra 2020 er sum for nye Trondheim. Figur 19-2 viser enhetenes merforbruk eller mindreforbruk for perioden 2018-2020.
Figur 19-1. Utvikling av budsjett og regnskap over tid. Tall i nominelle kroner. 2018 og 2019 kun gamle Trondheim, og 2020 og 2021 er påvirket av koronapandemien.
Figur 19-2. Budsjettavvik for enhetene innenfor området i perioden 2018-2020
Sammenligning med andre kommuner
Figur 19.3 viser utgifter per utviklingshemmet fratrukket tilskudd til ressurskrevende brukere for ASSS-kommunene i perioden 2017-2020 for tjenester til utviklingshemmede (TTU). ASSS-kommunene er i ulik grad påvirket av koronapandemien i 2020, og det er usikkert hvordan dette påvirker innrapporteringen.
Figuren viser at Trondheim kommune har økt ressurser per utviklingshemmet og ligger nå over gjennomsnittet for storbykommuner (ASSS-nettverket). Oslo har ikke rapportert tall for 2019 og 2020. Det er i følge innrapporterte tall stor variasjon i ressursbruken blant kommunene. I 2020 hadde Trondheim kommune utgifter per utviklingshemmet som lå 10 % over gjennomsnittet. Samtidig vokser antallet tjenestemottakere i BOA mer enn befolkningsveksten, og en stadig større andel av brukerne har behov for omfattende tjenester. Kommunedirektøren mener at kombinasjonen av disse faktorene tilsier at man bør vurdere målrettet omstilling i tjenesteområdet som en del av Program for bærekraftige helse- og velferdstjenester. Dette for å forhindre kvalitetsforringelse i tjenestene og større økonomiske utfordringer.
Tabell 19-1 viser at Trondheim kommune bruker mer ressurser enn Bergen og Kristiansand til personer som bor i bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet, og ligger over gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Sammenlignet med de andre ASSS-kommunene har Trondheim kommune lavere andel brukere som bor i bolig med fast tilknyttet personell. Trondheim kommune har større andel ansatte med fagutdanning enn snittet for ASSS-kommunene, men lavere enn Kristiansand.