Budsjettpremisser

Pris og lønnsvekst i 2021

I budsjett 2021 var det budsjettert med en pris- og kostnadsvekst på 2,7 prosent fra 2021 til 2022. Regjeringen oppjusterte i forslag til statsbudsjett 2022 anslaget på pris- og kostnadsveksten til 3,3 prosent. Økningen i kostnadsveksten skyldes dels økt lønnsvekstanslag, dels en økning i byggekostnadene og en økning i elprisene hittil i år.

Kommunedirektøren har i forslag til budsjett 2022 tatt hensyn til økt lønnsvekstanslag i 2021. Kommunedirektøren har videre budsjettert med en avsetning på to millioner kroner under sentrale bevilgninger for delvis å ta hensyn til høyere prisvekst enn forutsatt. Økte byggekostnader vil kunne påvirke vedlikeholds- og investeringskostnadene. Kommunedirektøren har ikke tatt hensyn til det i forslaget til økonomiplan, men vi vil komme tilbake til dette i økonomirapporter gjennom året.

Effektiviseringskrav

Kommunedirektøren har i samsvar med vedtatt økonomiplan lagt inn et generelt effektiviseringskrav på alle tjenesteområder på 0,3 prosent. Effektivisering kan blant annet gjennomføres gjennom enøk-investeringer, redusert vikar- og konsulentbruk, effekter i forbindelse med digitalisering, gjenbruk, nye arbeidsmetoder og at kommunen tar i bruk en mer rasjonell bygningsmasse. For å gjennomføre effektiviseringen har Kommunedirektøren brukt en lavere deflator enn 2,5 prosent når områdene har fått pris- og lønnskompensasjon. Konkret kompenseres driftsutgiftene med en lønnsvekst på 3 prosent og en prisvekst på 1,1 prosent. Dette gir en deflator på 2,2 prosent.

Tabell 8-23 Anslag på demografi- og arealkostnader 2022. Tall i millioner kroner.

Figur 8-5 Endring i utvalgte aldersgrupper fra 2021, basert på fremskrevet befolkning. Kilde: Trondheim kommune

Arealkompensasjon

Befolkningsvekst, endring i befolkningens alderssammensetning og andre forhold gjør at vi må endre kommunens bygg- og anleggskapasitet. Når kommunen for eksempel har utvidet skolearealet, eller anlagt en ny tursti, øker også kommunes drift- og vedlikeholdsbehov. Tekniske tjenester, kirke og gravlunder, eiendomstjenester og idrett- og friluftsliv, kompenseres derfor for driftsmessige konsekvenser som følge av endring i infrastrukturen.

Fra og med 2022 har kommunen utviklet en ny modell for å beregne endringer i arealkostnadene for idrett- og friluftsliv. For friluftsliv (turstier, løyper mm) og nærmiljøanlegg er det beregnet gjennomsnittlige kostnader for drift og vedlikehold for ulike typer anlegg innen kategorien. Disse er brukt som grunnlag for å beregne årlige kostnadsendringer som følger av nye og rehabiliterte anlegg. For idrettsanlegg har det ikke vært mulig å utvikle en modell for å beregne gjennomsnittskostnader, siden det er for stor variasjon mellom anleggene. For idrettsanlegg beregnes det heller drift- og vedlikeholdskostnader for hvert enkelt anlegg.

Samlet utgjør arealkompensasjonen 8,1 millioner kroner i 2022. Økningen skyldes i hovedsak:

• Eiendomstjenester: Økte utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold som følger av arealøkninger i 2022. Dette gjelder blant annet Klæbu og Risvollan helse- og velferdssenter.

• Tekniske tjenester: Økte utgifter knyttet forvaltning, drift og vedlikehold av nye veger og nye grøntanlegg bygd ferdig i 2021 medfører økte driftsrammer i 2022 slik at dagens driftsstandard opprettholdes.

• Idrett og friluftsliv: Økte utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold som følger av arealøkninger i 2022. Dette gjelder nye idrettsanlegg, turveger/-stier, løyper og andre friluftstiltak samt nærmiljøanlegg.

• Kultur og kirke: forvaltning, drift og vedlikehold av nye/utvidede gravplasser, driftsbygninger og krematorium.

Anslag på vekst i frie inntekter

Kommunedirektørens forslag til handlings- og økonomiplan med budsjett tar utgangspunkt i regjeringens forslag til statsbudsjett 2022, samt vurderinger om lokale forhold. Til prognosene er modeller fra KS (kommunesektorens organisasjon) benyttet til de frie inntektene. I planperioden er det lagt til grunn lokale befolkningsprognoser som indikerer at Trondheim vil få høyere befolkningsvekst enn landsgjennomsnittet i planperioden.

Kommunens frie inntekter består av rammetilskudd og skatteinntekter. Inntektssystemet fordeler rammetilskudd og omfordeler skatteinntekter til kommunene. Regjeringen oppnevnte i mai 2020 et utvalg som skal foreta en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene. Utvalget skal avgi sin utredning til KMD innen 1. juni 2022. Endringer i inntektssystemet vil kunne føre til en omfordeling av inntekt mellom kommunene mot slutten av økonomiplanperioden.

Kommunedirektøren har lagt regjeringen Solbergs forslag til statsbudsjett til grunn for forslaget til budsjett 2022. Vi budsjetterer med at kommunens frie inntekter vil utgjøre 11,6 milliarder kroner i 2022. Regjeringen har signalisert at det økonomiske handlingsrommet vil bli begrenset framover. Kommunedirektøren har derfor for perioden 2023-2025 kun budsjettert med en årlig vekst i kommunenes frie inntektene på mellom 0,3 og 0,5 prosent. Dette er om lag det som er nødvendig for å kompensere for merutgifter som følge av den demografiske utviklingen.

Rammetilskuddet består i hovedsak av et innbyggertilskudd, utgiftsutjevning, inntektsutjevning, regionalpolitisk begrunnede tilskudd og andre mindre tilskuddsordninger. Trondheim kommune mottar i tillegg storbytilskudd og enkelte år et tilskudd som tildeles kommuner med høy befolkningsvekst. Gjennom utgiftsutjevningen i inntektssystemet foretas det omfordeling av inntekt fra såkalt lettdrevne til tungdrevne kommuner. Kommunenes utgiftsbehov beregnes med utgangspunkt i en kostnadsnøkkel som består av et sett med kriterier som skal si noe om alderssammensetningen i kommunen, bosettingsmønster, levekår og andre strukturelle forhold. Kriteriedata, som brukes for å beregne kommunens utgiftsbehov, oppdateres årlig. Inntektsutjevningen i inntektssystemet er en mekanisme for utjevning av de løpende skatteinntektene (unntatt eiendomsskatt). Endringer i skatteinntekter, både lokalt og nasjonalt, vil dermed raskt påvirke nivået på rammetilskuddet gjennom inntektsutjevningen. Kommunedirektøren baserer seg på finansdepartementets skatteanslag for landet for å anslå kommunens skatteinntekter og det inntektsutjevnende tilskuddet.

I revidert nasjonalbudsjett ble skatteanslaget for kommunene for 2021 oppjustert med 2,7 milliarder kroner. For Trondheims del ble dette anslått å utgjøre om lag 100 millioner kroner. Som nevnt i 2. økonomirapport har både Trondheim og kommunene samlet hatt en skattevekst som er høyere enn regjeringen anslo i revidert nasjonalbudsjett. I forslag til statsbudsjett for 2022 oppjusterer også regjeringen anslaget på merskatteveksten med fem milliarder kroner i 2021 sammenlignet med anslaget i revidert nasjonalbudsjett. For Trondheims del anslås dette å gi ytterligere 190 millioner kroner i merinntekt i 2021. Samlet anslås derfor nå Trondheim kommunes skatteinntekter å bli om lag 300 millioner kroner høyere enn budsjettert.

Det er tradisjon for at regjeringen tar utgangspunkt i inntektsnivået slik det er anslått i revidert nasjonalbudsjett inneværende år når de skal fastsette rammene for kommunesektoren påfølgende år. Det betyr at mer- eller mindreinntekter fra skatt som blir kjent etter revidert nasjonalbudsjett, ikke skal påvirke rammene for neste år. Merskattevekst som ble kjent etter RNB er derfor engangsinntekt i 2021. Regjeringen justerer rammetilskuddet og den kommunale skattøren for 2022 for å oppnå det ønskede inntektsvnivået for 2022. Regjeringen foreslår i forslag til statsbudsjett for 2022 at den kommunale skattøren reduseres med 1,2 prosentpoeng til 10,95 prosent i 2022.

Forutsetninger om rentenivå

For å beregne kommunens netto finansutgifter er det lagt til grunn en renteprognose basert på Norges Banks referansebane fra Pengepolitisk rapport med vurdering av finansiell stabilitet 3/21. Kommunedirektøren tar utgangspunkt i sentralbankens referansebane for styringsrenten og anslag for påslag i norsk tremåneders pengemarkedsrente. Utover dette legger kommunedirektøren på kredittmarginer basert på historisk utvikling.

Budsjettert rente for kommunens bankinnskudd er basert på vilkårene i dagens bankavtale. Flytende og fast rente på investeringslån er budsjettert ut fra lånemarginer for Trondheim kommune. Budsjettert rente for VARFS-området er et anslag på 5-års swaprente (flytrente) tillagt en margin på 0,5 prosentpoeng, mens budsjettert rente på inntekter fra rentekompensasjonsordningene er et anslag på flytende Husbankrente. Budsjettert byggelånsrente tilsvarer gjennomsnittlig rente på investeringslån, tillagt 0,10 prosentpoeng. Renteberegningen for husleie baseres på budsjettert fastrente med et tillegg på 0,25 prosentpoeng.

Tabell 8-25 gir en oversikt over rentenivåene som er lagt til grunn.