Økonomisk status

Økonomisk status ved inngangen til 2022

Ved fremleggelse av denne handlings- og økonomiplanen er den økonomiske situasjonen til kommunen god, men flere av kommunenes tjenesteområder har merforbruk og problemer med å tilpasse driften til budsjettet.

Siste prognose for årsresultatet viser et mindreforbruk på 172 millioner kroner. Dette skyldes i all hovedsak at skatteinngangen i 2021 var antatt å bli 200 millioner kroner over budsjett. Omtrent halvparten av dette er engangsinntekter i 2021, og videreføres ikke i 2022. På den andre siden er det flere tjenesteområder som har store merforbruk som skyldes ordinære driftsutfordringer. Dette gjelder først og fremst kvalifisering og velferd, bo- og aktivitetstilbud, psykisk helse og rus, barne- og familietjenesten, barnehager, utvikling og støttetjenester og tekniske tjenester. Totalt utgjør merforbruket (eksklusiv koronakostnader) omtrent 100 millioner kroner. Dette salderes av engangsinntekter i 2021, men i 2022 må driften igjen være i balanse for å sikre en langsiktig bærekraftig økonomisk utvikling.

I 2021 har koronapandemien fortsatt satt sitt preg på kommunen, både i driften og økonomisk. Fra og med slutten av september skal samfunnet tilbake til normalen, og vi forventer at merkostnadene til kommunen som følger av pandemien avtar kraftig til utgangen av året. Basert på prognosen fra andre økonomirapport 2021, antar Kommunedirektøren at pandemien vil koste kommunen i overkant av 400 millioner kroner i 2021. Så langt har kommunen mottatt 331 millioner i statlig kompensasjon, inkludert en forventning om at vi mottar 40 millioner kroner i skjønnstilskudd. Det vil si at kommunen finansierer omtrent 70 millioner kroner av de forventede kostnadene selv.

Netto driftsresultat

Trondheim kommune hadde et netto driftsresultat på 4,0 prosent i 2020. ASSS-kommunene hadde i snitt et driftsresultat på 3,2 prosent. Netto driftsresultat, som viser overskuddet på årets drift, fratrukket netto finansutgifter, regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Netto driftsresultat har imidlertid svakheter som indikator for underliggende balanse i driftsøkonomien i 2020. Det har blant annet sammenheng med at kommunene gjennom 2020 har mottatt og inntektsført ulike statlige tilskudd knyttet til covid-19, blant annet til stimulering av aktivitet i bygge- og anleggsnæringen. Deler av utgiftene knyttet til disse tilskuddene vil først påløpe i 2021, og statlig tilskudd bidro dermed til en regnskapsteknisk oppblåsing av netto driftsresultat i 2020.

Investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene

Tabellen viser at investeringsutgiftene i prosent av driftsinntektene sank i Trondheim i 2020, men at de fortsatt var høyere enn i snittet av de øvrige ASSS-kommunene. Dette var også tilfelle i perioden 2017-2019. De største andelen av investeringsutgiften i Trondheim gikk til sektorene helse og omsorg, grunnskole og VAR (vann, avløp og renovasjon). I de øvrige ASSS-kommunene gikk de største andelene av investeringsutgiftene i 2020 til sektorene grunnskole, VAR og bolig og kultur.