Om idrett og friluftsliv
Tjenesteområdet omfatter:
Planlegging og etablering av nye anlegg for idrett, friluftsliv og nærmiljø.
Forvaltning og drift av kommunale idrettsanlegg.
Forvaltning og drift av byens friluftsområder i marka og i nærområdene: skiløyper, turveger/-stier, badeplasser og Munkholmen.
Forvaltning og drift av nærmiljøanlegg.
Tilskudd til frivilligheten innen idrett, friluftsliv og nærmiljø – anlegg og aktivitet.
Enhet for idrett og friluftsliv er sentral i kommunens forvaltning, strategiske planlegging og anleggsutvikling innenfor området. Enheten samarbeider tett med Trondheim bydrifts avdeling for idrett, park og skog som drifter kommunens idretts- og friluftslivsanlegg.
Plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2020 (b-sak 50/15) og Plan for friluftsliv og grønne områder (b-sak 146/17) er viktige styringsverktøy innenfor forvaltningen av idretts- og friluftslivsområdet. Kommunedirektøren følger opp planene i nært samarbeid med aktører både internt i kommunen og eksternt, hvor blant annet Idrettsrådet i Trondheim har en sentral rolle.
Folkehelseloven gir kommunene et stort ansvar for å fremme folkehelse. I et forebyggende perspektiv representerer idrett og friluftsliv folkehelse i praksis. Når virkemidler settes inn tidlig i livsløpet, vil folkehelsen, livskvaliteten og trivselen bedres. Enheten for idrett og friluftsliv har derfor et særlig fokus på tilrettelegging for barn og unge.
Økonomiske nøkkeltall
Utvikling driftsbudsjett
Figur 29-1. Utvikling av budsjett og regnskap over tid. Tall i nominelle kroner. Tall for 2018 og 2019 gjelder Trondheim kommune før kommunesammenslåingen.
Økningene i budsjettet fra 2018 til 2020 har blant annet sammenheng med investeringstilskudd/leie til idrettslag som bygger egne flerbrukshaller. Økningen fra 2019 til 2020 skyldes i tillegg budsjettmidler i kommunesammenslåingen med Klæbu, kjøp av ekstra halltid i Trondheim Spektrum fra november 2019 samt tilskudds- og tiltaksmidler bevilget i 1. økonomirapport 2020 knyttet til koronapandemien. Kommunedirektøren foreslår en netto driftsramme for idrett og friluftsliv på 184,1 millioner kroner i 2022.
Idrett og friluftsliv hadde årene 2018-2020 mindreforbruk i forhold til budsjett. Det skyldes i hovedsak avsetninger i årsoppgjør som ble ubrukt og forskjøvet til påfølgende år. Området antas å gå med om lag en millioner kroner i merforbruk i 2021 som i sin helhet skyldes korona; i hovedsak mindreinntekter på billettsalg i Husebybadet som følge av lavere besøk.
Sammenligning med andre kommuner
Tabell 29-1 viser indikatorer for sammenligning av ressursbruk mellom Trondheim og ASSS-kommunene innenfor idrett og friluftsliv. De ulike kategoriene er omtalt på nettsidene til ASSS-nettverket.
Trondheim kommune eier en lavere andel av totalt antall idrettsanlegg i kommunen enn gjennomsnitt for de øvrige ASSS-kommunene. Dette er hovedårsaken til at Trondheim kommune har lavere ressursbruk på kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg per innbygger enn gjennomsnitt for ASSS-kommunene. Trondheim ligger over gjennomsnittet i ressursbruk per innbygger til idrett. Hovedårsaken er at Trondheim har flere private idrettsanlegg enn gjennomsnitt for ASSS-kommunene, og kommunen bruker da relativt mer ressurser på anleggs- og driftstilskudd til idrettslagene. Tallene for netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg/anlegg og til idrett per innbygger bør derfor sees i sammenheng. Tallene for 2020 viser at Trondheim kommune i sum ressursbruk til idrett og drift av kommunale idrettsbygg/anlegg ligger litt over gjennomsnittet i ASSS-kommunene.
Økningen i netto driftsutgifter til idrett fra 2019 til 2020 har blant annet sammenheng med investeringstilskudd/leie til idrettslag som bygger egne flerbrukshaller, kjøp av ekstra halltid i Trondheim Spektrum fra november 2019 samt tilskudds- og tiltaksmidler bevilget i 1. økonomirapport 2020 knyttet til koronapandemien.