Klimabudsjett
Mål og indikatorer
Trondheims klimamål og indikatorer bygger på det andre målet i kommuneplanens samfunnsdel om at Trondheim skal være en bærekraftig by, der det er lett å leve miljøvennlig.
Klima og FNs bærekraftsmål
Klimabudsjettet er et godt bidrag for systematisk oppfølging av FNs bærekraftsmål. Det mest nærliggende bærekraftsmålet er mål 13, Stoppe klimaendringer. Et kommunalt klimabudsjett er i seg selv et metodisk bidrag til å strukturere lokalt klimaarbeid på, og på den måten bidra til å oppfylle delmål 13.2 ”innarbeide tiltak mot klimaendringer i politikk, strategier og planlegging”.
Mål 13. Stoppe klimaendringene
Handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem. Klimabudsjettets “budsjettering av utslipp” i retning av et bærekraftig nivå, i tråd med FNs klimapanels anbefalinger, er en anerkjennelse av behovet for store utslippsreduksjoner mot 2030. For å lykkes med dette må klimaarbeidet også støtte opp om FNs bærekraftsmål.
Delmål 13.2
Innarbeide tiltak mot klimaendringer i politikk, strategier og planlegging på nasjonalt nivå.
Klimabudsjettet er også en erkjennelse av at klimaarbeidet må skje på tvers av sektorer, og er derfor ikke knyttet til et spesifikt tjenesteområde i Handlings- og økonomiplanen. På så måte berører klimaarbeidet flere andre bærekraftsmål, inkludert mål for energi, bærekraftige byer og forbruk. Klimamålene for Trondheim by kan dessuten ikke nås av Trondheim kommune alene, derfor står mål 17 om samarbeid sentralt.
Mål 7. Ren energi til alle
Ren energi er en forutsetning for en bærekraftig framtid. Ny teknologi gir spennende muligheter for lokal produksjon og distribusjon av energi, inkludert lagring og utveksling av energi.
Delmål 7.2
Innen 2030 øke andelen fornybar energi i verdens samlede energiforbruk betydelig.
Delmål 7.a
Innen 2030 styrke det internasjonale samarbeidet for å lette tilgangen til forskning og teknologi på området ren energi, inkludert fornybar energi, energieffektivisering og avansert og renere teknologi for fossilt brensel, og fremme investeringer i energiinfrastruktur og teknologi for ren energi.
Mål 11. Bærekraftige byer og lokalsamfunn
Byer står for over halvparten av de årlige, menneskeskapte klimagassutslippene. Slik er byer avgjørende for gjennomføringen av effektive klimaløsninger. Med et klima i endring vil dessuten en bærekraftig by være en klimarobust by, både med tanke på de fysiske effektene av klimaendringer og den overgangsrisikoen som følger med en omstilling til lavutslippssamfunnet.
Delmål 11.2
Innen 2030 sørge for at alle har tilgang til trygge, lett tilgjengelige og bærekraftige transportsystemer til en overkommelig pris, og bedre sikkerheten på veiene, særlig gjennom utbygging av offentlige transportmidler og med særlig vekt på behovene til personer i utsatte situasjoner, kvinner, barn, personer med nedsatt funksjonsevne samt eldre.
Delmål 11.3
Innen 2030 oppnå en mer inkluderende og bærekraftig urbanisering med mulighet for en integrert og bærekraftig bosettingsplanlegging og -forvaltning som gir medbestemmelse i alle land.
Mål 12. Ansvarlig forbruk og produksjon
Å etablere ansvarlige forbruksmønstre, for eksempel gjennom innkjøp og gjenbruk, og ivareta klimahensyn i energiproduksjon og -bruk er nødvendige forutsetninger for å lykkes.
Delmål 12.5
Innen 2030 redusere avfallsmengden betydelig gjennom forebygging, reduksjon, materialgjenvinning og ombruk.
Delmål 12.7
Fremme bærekraftige ordninger for offentlige anskaffelser, i samsvar med de enkelte landenes politikk og prioriteringer.
Mål 17. Samarbeid for å nå målene
Trondheim kommune må fortsette å samarbeide med byens næringsliv, forskningsmiljøer og innbyggerne for å nå klimamålene.
Delmål 17.17
Stimulere til og fremme velfungerende partnerskap i det offentlige, mellom det offentlige og det private og i det sivile samfunn som bygger på partnerskapenes erfaringer og ressursstrategier.
Trondheims energi- og klimamål
Trondheims energi- og klimamål ble vedtatt i Kommunedelplan: energi og klima i 2017 (PS 76/17), og justert av bystyret i sak om klima- og naturkriseforståelse (PS 140/19) og i forbindelse med behandling av klimabudsjett 2021 (PS 246/20). De 10 målene virker innenfor fire tematiske målområder: direkte klimagassutslipp, energi, klimatilpasning og Trondheim som arena for klimavennlig nærings-og teknologiutvikling, og levemåter.
De operative målene er oppsummert i tekstboksen “Trondheims vedtatt energi- og klimamål” sammen med hovedindikatorene for hvert mål. Målene 2, 2a og 5 handler om reduksjon i direkte klimagassutslipp i Trondheim. Tiltak som er relevante for disse målene finner man i tabell 7.2 og tabell 7.3 i klimabudsjettets handlingsdel, og er knyttet til utslippsrammen. Tiltak som er knyttet til andre energi- og klimamål har i hovedsak ikke virkning på de direkte klimagassutslippene og er omtalt i tabellene 7.4 og 7.5.
TRONDHEIMS VEDTATTE ENERGI- OG KLIMAMÅL
Tiltak knyttet til mål 3 om klimatilpasning inngår foreløpig ikke i klimabudsjettet. Temaplan for klimatilpasning var på høring sommer 2021 og skal sendes til sluttbehandling i bystyret tidlig i 2022 . Det vurderes om klimatilpasningstiltak skal tas inn i framtidige klimabudsjett og/eller følges opp gjennom andre styringsverktøy.
Indikatorer og rapportering
Statusrapportering på Trondheims energi- og klimamål og tilhørende indikatorer skjer i årsberetningen. Hovedindikatorene for Trondheims energi- og klimamål er oppgitt sammen med målene ovenfor. For noen tiltak foregår det et arbeid med å etablere egnede indikatorer, herunder:
Mål 1: Gjennom prosjektet Veikart for Grønn Konkurransekraft samarbeider Trondheim kommune med blant flere SINTEF og Trøndelag fylkeskommune om å “finne gode, målbare og relevante indikatorer for grønn verdiskaping”
Mål 3: Det er utviklet et sett av indikatorer for klimatilpasning. Trondheim kommune planlegger nå å teste ut indikatorene og å integrere noen av disse i klimabudsjett for 2023
Hovedindikatoren for utslippsmålene (mål 2, 2a og 5) er klimagassutslipp i Trondheim målt i CO2-ekvivalenter. Oppdaterte tall for klimagassutslipp i kommunene leveres imidlertid fra Miljødirektoratet med ett års forsinkelse. Indikatorene presentert i tekstboksen “Tilleggsindikatorer for utslippsmål” skal brukes til å følge med på utviklingen av de viktigste utslippskildene - veitrafikk, energiforsyning og annen mobil forbrenning - i påvente av utslippstallene fra Miljødirektoratet. Status for gjennomføring av tiltak er integrert i den ordinære økonomirapporteringen, med egne indikatorer for enkelte tiltak