Skole

Forslag til investeringsbudsjett

Elevtallet har økt sterkt i deler av kommunen og flere skoler har nå flere elever enn de har kapasitet til. Samtidig begrenser kommunens disponible investeringsramme hvilke tiltak det er mulig å gjennomføre. Det er dermed påkrevd å begrense boligbyggingen i flere områder. I enkelte skolekretser, der utfordringene er størst, er stans i boligbygging og grensejusteringer mot naboskoler ikke lenger tilstrekkelig for å avlaste skolene.

Gjennom behandlingen av skolebehovsplanen (enten desember 2021 eller rett over nyttår 2022), vil bystyret vedta en revidert investeringsrekkefølge for aktuelle skoleprosjekter. Vedtatte endringer kan påvirke fremdriften på prosjekter som ligger inne i vedtatt handlings- og økonomiplan.

Forutsetninger for perioden 2022-2025

Følgende forutsetninger ligger til grunn for arbeidet med investeringsbudsjettet:

  • Befolkningsprognose TR2020M_T2021

  • Vedtatt handlings- og økonomiplan og bystyrets føringer i enkeltsaker

  • Vedtatt investeringsrekkefølge for skoleanlegg 2019-2035

  • Vedtatt funksjons- og arealprogram for kommunale skoleanlegg i Trondheim

Der investeringsrammen ikke er vedtatt av bystyret, beregnes kostnadene ut fra forventet arealbehov og kostnad per kvadratmeter. Endelige kostnader påvirkes av bystyrets vedtak, blant annet om tilleggsfunksjoner som idrettshall, 7’er bane, nærmiljøfunksjoner med mer.

Elevtallsutvikling i trondheimsskolen

1. januar 2021 var det 23 017 innbyggere i aldersgruppen 6-15 år i Trondheim kommune. 95 prosent av disse går i kommunale grunnskoler. Aldersgruppen har økt med 2172 personer siden 2011.

Endringene i elevtallet fordeler seg ikke likt mellom skolekretsene. I flere områder der det bygges mange boliger, er skolekapasiteten for liten. Dette gjelder blant annet i sentrum og østover mot Ranheim, samt Tiller og Heimdal.

I økonomiplanperioden forventes det en reduksjon med om lag 580 barn på barnetrinnet. Etter en bunn i 2030 forventes barnetallet igjen å øke. Prognosene er mest sikre frem til 2026, fordi de bygger på allerede fødte barn.

I økonomiplanperioden forventes det at ungdomstrinnet øker med om lag 470 unge. Elevtallet på ungdomstrinnet når toppen i 2024, for deretter å falle fram til 2034. Prognosene er mest sikre frem til 2032, fordi de bygger på allerede fødte barn.

Revidering av investeringsrekkefølge

Som nevnt står bystyrebehandling av skolebehovsplanen for tur. Her vil kommunedirektøren foreslå en revidert investeringsrekkefølge for skoleanlegg. Det kan bli aktuelt å utsette prosjekter som inngår i kommunedirektørens forslag til investeringer under. De fleste nye tiltak vil likevel gjennomføres etter planperioden. I tråd med bystyrets føringer ligger tre kriterier til grunn for prioritering av tiltakene:


  1. Tiltak som løser betydelige utfordringer knyttet til fysisk lærings- og/eller arbeidsmiljø, enten ut fra teknisk tilstand eller vedvarende for høyt elevtall

  2. Tiltak som øker kapasiteten i områder der manglende skolekapasitet begrenser boligbyggingen. Tiltak som gjør det lettere å leve miljøvennlig prioriteres foran tiltak som gjør det vanskelig å nå nullvekstmålet

  3. Tiltak som erstatter paviljonger som er i god stand

Som en del av arbeidet med skolebehovsplanen, gjennomføres fire utredninger om framtidig skolestruktur: Lade-Lilleby, Ranheim, Tiller-Sjetne og Sentrum. Den første er allerede politisk behandlet, mens de øvrige skal behandles politisk før skolebehovsplanen.

Investeringer i perioden 2022-2025

Tabell 14-4 viser kommunedirektørens forslag til investeringer på skoleområdet i perioden 2022-2025. Det foreslås investeringer for totalt 1441 millioner kroner i perioden. Prosjektene beskrives under tabellen. En detaljert økonomisk oversikt over forslagene og finansiering for 2021-2024 gis i kapittel 3.

Tabell 14-5 viser kommunedirektørens forslag til finansiering av investeringsprosjektene for skole i fireårsperioden.

01. Huseby barneskole/Huseby ungdomsskole

I sak 215/18, Huseby barneskole og Huseby ungdomsskole - investeringsbeslutning for skoleanlegg, vedtok bystyret den økonomiske rammen for de to skolene. Anlegget ble tatt i bruk fra august 2021 og det gjenstår kun mindre kostnader i garantioppfølgingsperioden.

02. Lilleby skole

I sak sak 92/20 , Kapasitetsutvidelse av Lilleby skole til 300 elever - investeringsvedtak, vedtok bystyret den økonomiske rammen for en rehabilitering og utvidelse av Lilleby skole. Anlegget ble tatt i bruk fra august 2021 og det gjenstår kun mindre kostnader i garantioppfølgingsperioden.

03. Nidarvoll skole/Sunnland skole

I sak sak 41/21 , Nidarvoll skole og Sunnland skole - investeringsbeslutning for skoleanlegg og flerbrukshall, vedtok bystyret den økonomiske rammen de to skolene. Barneskolen er dimensjonert for 600 elever og ungdomsskolen for 400 elever. I tillegg inkluderer prosjektet en idrettshall med to spilleflater, en sjuer kunstgressbane og arealer for Trondheim kommunale kulturskole. Innflytting er planlagt ved årsskiftet 2024-25. Kommunedirektøren arbeider med å avklare følgene av bystyrets investeringsbeslutning og det gjenstår fortsatt usikkerhet om kostnadsoverslaget. Dersom kommunedirektøren i dialog med totalentreprenøren finner at omfanget av bystyrets investeringsvedtak, og effekten av prisøkning på byggematerialer, nødvendiggjør en økt investeringsramme, vil kommunedirektøren komme tilbake til politisk nivå med et forslag om dette.

04. Stabbursmoen skole

Ungdomstrinnet ved Stabbursmoen skole ble avviklet sommeren 2021 og skolen er nå en barneskole. Konstruksjonstekniske forhold har forsinket oppstarten på arbeidene ved skolen. Kommunedirektøren foreslår byggestart i 2023, ett år senere enn i vedtatt handlings- og økonomiplan. Tilstanden ved anlegget, blant annet ventilasjon, er så dårlig at byggestart ikke bør utsettes ytterligere. Kommunedirektøren legger frem en sak om føringer for videre planlegging over nyttår. Forslaget tilsier ferdigstilling i 2025.

05. Granås ungdomsskole

Granås ungdomsskole skal bygges på regulert tomt ved Brundalen skole, med en kapasitet for 600 elever. Den skal avlaste skolene Markaplassen, Charlottenlund, Blussuvoll og Hoeggen og vil gi elever i eksisterende og fremtidige boområder kortere og sikrere skolevei. Markaplassen og Charlottenlund har flere elever enn de har kapasitet til og har behov for snarlig avlastning. Det er gitt en rekke nye byggetillatelser i området. Dette tilsier at elevtallet vil fortsette å stige fram til ferdigstilling sommeren 2026. Tidlig i 2022 vil kommunedirektøren gjennomføre medvirkningsprosesser og fremme en politisk sak om fastsettelse av skolekretsgrenser for den nye skolen. Parallelt starter kommunedirektøren arbeidet med planlegging og prosjektering. Byggestart vil være i 2024.

06. Brøset interimskole

Både Eberg og Strindheim har i flere år hatt kapasitetsutfordringer. Det er vurdert om det er mulig å gjøre mindre, avlastende tiltak ved de to skolene, men dette har vist seg å være krevende. På lengre sikt vil etablering av Brøset skole på regulert og ervervet tomt være løsningen på kapasitetsutfordringene i området. Kommunedirektøren er bedt om å avklare om investeringen kan utsettes dersom Brøset skole etableres som interimskole i det midlertidige skoleanlegget på Brøset. Dette vurderes i den kommende skolebehovsplanen.

Det midlertidige anlegget ligger på en tomt der kommunen har en oppsigelig leieavtale med varighet fram til 2030. Sunnland skole skal benytte anlegget ut 2023. Dersom anlegget skal benyttes videre etter dette, enten som midlertidig skoleanlegg eller som interimanlegg for Brøset, bør bygningsmassen settes i stand. Tiltakene må ses i sammenheng med gymsalbygget ved tidligere St. Olav Brøset, som kommunen allerede har ervervet. Kostnadsestimatet på 20 millioner kroner er svært usikkert.

07. Åsheim barneskole

Åsheim barneskole har de siste årene hatt vesentlig flere elever enn anlegget har kapasitet til. Til tross for grensejusteringen mot Stabbursmoen, tilsier omfattende boligbygging at kapasiteten må økes. I tillegg nærmer flere tekniske installasjoner seg endt levetid, samtidig som sammensetningen med flere bygg fra ulike tidsepoker ikke gjør det mulig å tilfredsstille kravene til universell utforming uten store og omfattende inngrep. Det foreslås derfor gjennomført en rehabilitering av eksisterende bygningsmasse med et tilbygg som øker kapasiteten. Forslaget tilsier byggestart i 2027 og ferdigstilling i 2029.

08. Mindre investeringer skole

Mindre investeringer prioriteres ut fra skolenes innmeldte behov og kommunedirektørens utredninger knyttet til disse, ut fra tre kriterier:


  1. Individuell tilpasning av arealer for elever med sakkyndig dokumentert fysisk hjelpebehov

  2. Tiltak som følge av stor elevtallsvekst

  3. Skoler med hovedvedlikeholdsår, der mindre tiltak gjennomført i kombinasjon med vedlikehold bedrer kvaliteten på eksisterende funksjoner eller tilfører nye funksjoner

Opplæringsloven slår fast at grunnskoleelevene har rett til å gå på den skolen som ligger nærmest eller ved den skolen i nærmiljøet som de sokner til. I mange tilfeller er tiltak under punkt 1 nødvendige for at kommunen skal kunne oppfylle denne retten. Tiltak i denne kategorien er ofte kostbare fordi de berører elever med omfattende funksjonsnedsettelser, som av ulike grunner ikke skal være på et av kommunens byomfattende tiltak.

Tiltak under punkt 2 gir skolene bedre forutsetninger for å håndtere et vedvarende høyt elevtall, for eksempel ved tiltak knyttet til elevarealer, lærerarbeidsplasser, elevgarderober og funksjonalitet. Der tiltakene ikke kan gjennomføres, medfører dette blant annet brudd på Forskrift om miljørettet helsevern i skoler.

Tiltak gjennomført i forbindelse med at skolene har hovedvedlikeholdsår, bidrar til å bedre situasjonen ved de eldre skoleanleggene. Flere skoleanlegg har funksjonelle mangler sammenlignet med dagens standard.

Skoleanlegg for midlertidig opphold

I byggeprosjekter ved eksisterende skoler er det ofte en forutsetning at driften kan flyttes til et midlertidig skoleanlegg i byggeperioden. Prosjektene må tilpasses i tid og omfang slik at kapasiteten i anleggene kan utnyttes best mulig. I økonomiplanperioden benyttes tre anlegg:

Gamle Kolstad skole (kapasitet til i overkant av 350 elever): Anlegget er beredskapsanlegg fram til byggeperioden ved Stabbursmoen skole starter.

Sverresmyr midlertidige skole (kapasitet til 500 elever): Mellomtrinnet ved Nidarvoll skole benytter anlegget i byggeperioden. Anlegget er satt i stand og det arbeides med fornyet godkjenning.

Brøset midlertidige skole (kapasitet til 800+ elever): Anlegget benyttes av Sunnland skole i byggeperioden. Den oppsigelige leieavtalen utløper i 2030.

Når det gjelder Ringve skole, så skal kommunedirektøren avklare om anlegget kan benyttes som midlertidig skoleanlegg og på sikt erstatte kommunens midlertidige skoleanlegg på Brøset.

Det er viktig å ha tilstrekkelig kapasitet til å håndtere skader og/eller uforutsette hendelser ved eksisterende anlegg. Det fremgår av tabellen at beredskapskapasiteten høsten 2023 er svært begrenset.

Gjennom de planlagte arbeidene ved Nidarvoll/Sunnland og Stabbursmoen erstattes til sammen fire paviljonger med nybygg. Kommunedirektøren forventer tross dette at det fortsatt i mange år vil være nødvendig å benytte midlertidige paviljonger for å håndtere kapasitetsutfordringer. Dette gjelder blant annet ved Charlottenlund barneskole, Dalgård skole, Nypvang skole, Tonstad skole, Hoeggen skole, Selsbakk skole og Ugla skole. Til sammen utgjør mer enn 1200 elevplasser. Det er fortrinnsvis aktuelt å videreføre eller flytte eksisterende paviljonger, ikke å anskaffe nye.