Klimabudsjett

Klimatiltak

Tiltakene beskrevet i Klimabudsjett 2022 skal bidra til å nå energi-og klimamålene vedtatt av bystyret. Tiltakene er delt opp i 4 tabeller.

Tabell 7.2 og tabell 7.3 inneholder tiltak som er rettet mot de direkte klimagassutslippene i Trondheim (mål 2, 2a og 5). Det er disse tiltakene som er knyttet til utslippsrammen beskrevet ovenfor. Tabell 7.2 består av tiltak med en kvantifisert utslippsreduksjon i forhold til referansebanen. Det er disse tiltakene som danner grunnlaget for tiltaksbanen i utslippsrammen. Tabell 7.3 består av tiltak som er antatt til å ha en effekt på de direkte klimagassutslippene i Trondheim, men hvis effekt ikke har vært kvantifisert.

Tabell 7.4 inneholder tiltak som bidrar til andre energi- eller klimamål enn reduksjon i de direkte klimagassutslippene i Trondheim. Dette gjelder for målene 1, 4, 6, 7, 8, 9 og 10 - for eksempel reduksjon i energiforbruk (mål 4 og 7) eller tilrettelegging for klimavennlige levemåter (mål 1) eller annen reduksjon i indirekte utslipp som finner sted utenfor Trondheims grenser.

Tabell 7.5 består av tiltak som legger til rette for videre klimaomstilling eller utvikling av klimaarbeidet i Trondheim, for eksempel utredninger eller klimakommunikasjonstiltak.

Klimabudsjettet fordeler også ansvar for gjennomføring av og rapportering på klimatiltak. Ansvar for gjennomføring er ofte tildelt et kommunalt tjenesteområde. Klimabudsjettet inkluderer også tiltak som skal gjennomføres av andre aktører enn kommunen. Dette fordi mange av Trondheim kommunes klimamål - ikke minst utslippsmålene - gjelder for hele samfunnet, ikke bare kommunens egen virksomhet. Rapporteringsansvaret er tildelt et kommunalt tjenesteområde for alle tiltak, uavhengig av hvilken aktør som har gjennomføringsansvar.

Rapportering på gjennomføring av klimatiltakene er fra 2021 inkludert i den ordinære økonomirapportering til bystyret framover. Der det er hensiktsmessig er det utviklet indikatorer for noen tiltak.

Tiltak som reduserer klimagassutslipp i Trondheim i økonomiplanperioden, kvantifisert

Disse tiltakene vil ha virkning på de direkte klimagassutslippene i Trondheim. For hvert tiltak er det estimert en årlig utslippsreduksjon i Trondheim som følge av tiltaket. Disse utslippsreduksjonene er beregnet i forhold til referansebanen for klimagassutslipp. Summen av alle utslippsreduksjoner danner grunnlaget for tiltaksbanen i utslippsrammen (tabell 7.2). Alle utslippsberegninger er beheftet med en stor grad av usikkerhet. Se notatet Grunnlaget for klimabudsjett 2022 for mer informasjon om hvordan utslippsreduksjoner er estimert.

Tabell 7-2: Tiltak som reduserer klimagassutslipp i Trondheim, kvantifisert

* Utslippsreduksjonene er beregnet i forhold til referansebanen. For mer om dette se Beregningsgrunnlag for klimabudsjett 2022

** TT - tekniske tjenester, ET - eiendomstjenester, ST - samferdselstjenester, MLLT - miljø, laboratoriet og landbrukstjenester, HO - helse og omsorgstjenester

Utfyllende beskrivelse av tiltak i tabell 7-2


1. Utslippsfrie bygge- og anleggsplasser i Trondheim kommunes egne investeringsprosjekter

Omtrent en femtedel av klimagassutslippene i Trondheim kommer fra anleggsmaskiner og annet som bruker avgiftsfri diesel. Formannskapet har vedtatt at kommunens bygge- og anleggsvirksomhet (PS 305/20) skal være fossilfri fra 2021 og utslippsfri innen 2023. Dette betinger at Trondheim kommune som byggherre i stadig større grad stiller krav om utslippsfri drift av anleggsplassen.


2. Fossil- og utslippsfrie anleggsplasser i Miljøpakkens prosjekter

Investeringer i vei, sykkel og gange medfører store klimagassutslipp fra anleggsmaskiner i byggefasen. Miljøpakkens prosjekter kan bidra til å redusere utslipp fra bygg- og anleggssektoren ved å stille krav om fossilfri byggeplass, samt insentivere overgang til fullstendig utslippsfrie løsninger. Dette tiltaket avhenger av godkjenning av alle partene i Miljøpakken.


3. Utfasing av fossil olje og gass fra fjernvarmeproduksjon

Det er spillvarme fra avfallsforbrenning (sluttbehandling av restavfall) som er hovedforsyningen til fjernvarmesystemet i Trondheim. Det er av og til fortsatt behov for andre energikilder til spisslast og beredskap, for eksempel til å dekke varmebehovet på spesielt kalde vinterdager eller ved bortfall av kapasitet. Per i dag brukes det fortsatt en del fossil energi – spesielt LPG naturgass til dette formålet. Med planlagt utvikling vil andelen fossil forsyning bli redusert og erstattet med annen forsyning frem mot 2030. Andelen fossil forsyning er estimert til 3-4 prosent i 2023.


4. Fossilfri kollektiv (båt)

En stor andel klimagassutslipp fra sjøfart innenfor Trondheims kommunegrenser kommer fra kollektivtransport - ferjer og hurtigbåter. Utslippsreduksjonen her kommer fra innføring av nye ferjer Flakk-Rørvik. Fylkeskommunens satsing på prosjektet Framtidens hurtigbåt har blitt utsatt til 2028.


5. Landstrøm til hurtigruta

Landstrømsanlegget på Pir 1 på Brattøra vil redusere klimagassutslippene fra Hurtigruta og Havilas skip mens de ligger til kai fra høsten 2021. Det skal også etableres et mindre anlegg på Pir 2 som skal serve brønnbåter, kystvaktskip, slepebåter og ferger, med planlagt drift fra årsskiftet 2021/2022.


6. Fossilfri kollektivtrafikk (buss)

Fram til 2018 sto busstrafikken for 10-15 prosent av klimagassutslipp fra veitrafikk i Trondheim. I 2019 ble det innført en ny ruteinfrastruktur for bussene i Stor-Trondheim hvor ca 50 prosent av bussene går på HVO (biodiesel), og resten på enten biogass eller elektrisitet. På grunn av nye nasjonale regler i 2020 gir ikke biodiesel solgt over omsetningskravet utslippskutt nasjonalt uten en egen avtale med drivstoffleverandør. I Trondheim har bybussene som tidligere benyttet HVO gått over til vanlig fossil diesel, og utslippsreduksjonen fra dette tiltaket er redusert tilsvarende.


7. Utfasing av fossile drivstoff i egen virksomhet - tyngre kjøretøy og maskiner

Bystyret har satt mål om innfasing av klimanøytral tyngre kjøretøy så snart de er tilgjengelige. Anskaffelse av nye kjøretøy skal skje i henhold til drivstoffpyramiden, der nullutslipp og biogass prioriteres over biodiesel, og fossil drivstoff unngås. Dette ble beskrevet i Utfasingsplan for kjøretøy (PS 0298/21)


8. Fullstendig innfasing av nullutslipps lette kjøretøy i egen virksomhet innen 2023

Bystyret har satt mål om at alle lette kjøretøy i Trondheim kommunes kjøretøypark er nullutslipp innen utgangen av 2023. Anskaffelse av nye kjøretøy skal skje i henhold til drivstoffpyramiden, der nullutslipp og biogass prioriteres.


9. Tilrettelegging for utslippsfri taxi innen 2025

Miljøkravene vedtatt i fylkestinget i mai 2021 og tilhørende forskrift setter krav til at drosjer i Trøndelag skal være nullutslippskjøretøy innen 1. juli 2025 (tidligere 2023). Trondheim kommune vil bidra til å tilrettelegge for dette skiftet blant annet ved å opprette en tilskuddsordning til kjøp og montering av ladestasjoner for hjemmelading av elektriske drosjer og samarbeid på utbygging av dedikert ladeinfrastruktur.

10. Nullvekst i personbiltrafikk

Tiltakene i Miljøpakken som bidrar til å holde trafikkarbeid konstant - til tross for befolkningsøkning - utgjør i seg selv et tiltak for å redusere klimagassutslipp sammenlignet med referansebanen.

Tiltak som reduserer utslipp i Trondheim, ikke kvantifisert

Tiltakene presenterte her vil ha virkning på de direkte klimagassutslippene i Trondheim. Det har imidlertid enten ikke vært mulig eller hensiktsmessig å kvantifisere en estimert utslippsreduksjon.

Tabell 7-3: Tiltak som reduserer klimagassutslipp i Trondheim, ikke kvantifisert

* TT - tekniske tjenester, ET - eiendomstjenester, ST - samferdselstjenester, MLLT - miljø, laboratoriet og landbrukstjenester , PBT - plan- og bygningstjenester

Tiltak som bidrar til andre energi- og klimamål

Bystyret har vedtatt flere energi- og klimamål utover målene om reduksjon i direkte klimagassutslipp i Trondheim. Tiltakene i tabell 7.4 vil bidra til måloppnåelse for reduksjon i energibruk eller indirekte klimagassutslipp, eller til andre mål i klimaplanen (målene 1, 4, 6, 7, 8, 9, 10).

Tabell 7-4: Tiltak som bidrar til andre energi- og klimamål

* TT - tekniske tjenester, ET - eiendomstjenester, ST - samferdselstjenester, MLLT - miljø, laboratoriet og landbrukstjenester, NI - Næring og innkjøp

Tiltak som legger til rette for videre klimaomstilling

I tabell 7.5 samles tiltak som danner grunnlaget for videreutvikling av klimaarbeidet i Trondheim. Disse tiltakene legger til rette for videre klimaomstilling, for eksempel utredninger, analyser eller klimakommunikasjonstiltak.

Tabell 7-5: Tiltak som legger til rette for videre klimaomstilling

* PBT - plan og bygningstjenester, ST - samferdselstjenester, MLLT - miljø, laboratorie- og landbrukstjenester, ET - eiendomstjenester