Sum nødvendig styrking av budsjettet for dette forslaget samt forslaget som er lagt frem i HØP 2022-2025 blir det nær 159 millioner kroner i 2022 og 696 millioner kroner i planperioden.

Hvis det er ønskelig å styrke sosialhjelps området er det tilrådelig å sette av en fast sum til dette med en tydelig profil og be administrasjonen utrede stønadsstuktur slik at det blir en god sammenheng mellom satsene. Det er også anbefalt og gå forsiktig frem for å kunne se konsekvensene av endringene som gjøres. I kommunedirektørens forslag er det i tillegg foreslått en omfattende nedbemanning på Nav- kontorene der det blir lang færre oppfølgingsressursser. Dette må også ses i sammenheng med stønadstrukturen og muligheten til å gi oppfølging, råd og veiledning til sosialhjelpsmottakerne.

Nedenfor er en beregning av de konkrete forslagene basert på dagens antall mottakere uten å hensynta de etterspørselseffektene som er beskrevet over.

2. Det skal utbetales barnetillegg for samtlige barn i en familie og barnetilleggene legges på statens veiledende satser.

For første 6 mnd i år er det utbetalt sosialhjelp til 663 familier som har 1-2 barn og 529 familier med 3 eller flere barn. Skal alle ha full barnesats vil dette koste om lag ca. 16 mill pr. år

3. Det som kalles langtidssats i dag økes til kr 7.500,-. uavhengig av alder.

Denne satsen øker da for alle grupper, også ungdommer. Gjennomsnittlig antall mottakere pr. md. i kategorien enslige, (ugifte,skilte/separerte og enker/enkemenn) er 834 per mnd. Økningen gir en årsvirkning på 10,5 mill. Gjennomsnittlig antall mottakere pr. md. i kategorien ungdomsats er 46. Økningen gir en årsvirkning på 1,8 mill. Sum økning 12,3 mill.

4. Sats for samboer og ektepar økes til kr. 12.000,-

Gjennomsnittlig antall mottakere pr. md. i kategorien ektepar er 320. Økningen gir en årsvirkning på 4,6 mill. Sats for samboere økes fra kr. 5400,- til 7500,-. Sum 4,1 mill.

5. Kategorien/satsen for "samboere en person" fjernes.

Dersom begge parter i et samboerforhold søker om sosialhjelp betyr endringen av samboer satsen at et samboerpar for kr. 15 000,- pr. mnd mens et ektepar får kr. 12 000,- pr.md. Dette vil isåfall være et uheldig utfall av denne endringen. Dersom den gjennomføres er det 100 samboere og økningen gir en årsvirkning på 2,5 mill.

6. Bofellesskap med andre økes til 6.400,-.

Dette bør ses i sammenheng med punkt 4 og 5 da ulike satser for samboere og ektefeller og bofellesskap kan gi uheldige virkninger. Per i dag er det 34 personer som gir en årsvirkning på 0,4 mill.

7. Enslig i foreldrehjemmet settes til kr 3000,-.

Disse ungdommene får som regel også dekket husleie for hjemmeboende, sats pr i dag 2020,-. Til sammenligning vil man max kunne få 3.421 i grunnstipend fra lånekassen dersom man er hjemmeboende med foreldre uten inntekt. Gjennomsnittlig antall mottakere pr. md. i kategorien enslig i foreldrehjem er 13. Økningen gir en årsvirkning på ca 100 000 kr.

10. Vi oppretter en ny sats for enslige forsørgere på kr. 8.500,-.

Regner da med at det er tenkt at også sats for ekstra barnetrygd til enslig forsørger skal holdes utenfor slik som det gjøre i dag. Gjennomsnittlig antall mottakere pr. md. i kategorien enslig forsørger ( sivilstand ugift, separert/skilt og enke/enkemann) er 360. Økningen gir en årsvirkning på 8,9 millioner kroner.

Sum estimert økte sosialhjelpsutgifter pr. år. med samme antall mottakere som i dag, 44 millioner kroner.

Svar:

l sak 0024/21 “Kriterier for bruk av investeringsmidler til klimatiltak” blir kravene for bruk av midlene beskrevet. Denne saken blir lagt fram til behandling til Bystyret 18. november 2021.

Utdrag: “I handlings- og økonomiplanen for 2021-2024 foreslo kommunedirektøren etablering av en investeringsramme på 25 millioner kroner per år knyttet til mindre investeringer i klimatiltak. I forbindelse med den politiske behandlingen av budsjettet ble denne rammen utvidet til 45 millioner kroner per år fra og med 2022. Samtidig ble kommunedirektøren bedt av bystyret om å legge fram en sak som beskriver hvordan de tilførte midlene kan disponeres (se side 8 i de rødgrønnes forslag omtalt i PS 246/20).”

Svar: I områdesatsingen på Saupstad-Kolstad besto programledelsen av to hele stillinger. Årlig budsjett var ca 2 mill årlig. (I 2020: 2, 2 mill inkludert støttetjenester.) - Når det fra 2022 er vedtatt å sette i gang to nye områdesatsinger, er det lagt inn ytterligere 1 million til programledelse. Å lede to områdesatsinger vil kreve tre hele stillinger tilsammen.

I tillegg er det gjennomført investeringsprosjekter og prioritert drift og vedlikehold tilknyttet områdesatsingen på Saupstad - Kolstad. Dette har vært endel av det ordinære drifts og investeringsbudsjettene i Trondheim kommune og er derfor ikke synliggjort i budsjettet til områdesatsingen.

Svar:

1) Ved en reduksjon til 3,1 promille reduseres inntekten med ca 18 millioner kroner, og ved en reduksjon til 3,0 promille reduseres inntekten med ca 36 millioner kroner.

2) Ved å senke skattesatsen for næringseiendom fra 4,15 promille til 4,0 promille reduseres inntekten fra eiendomsskatt med ca 6 millioner kroner.

Svar: Frivillig arbeid spiller en viktig rolle i velferdssamfunnet. Trondheim kommune ønsker å styrke samhandlingen med frivillig sektor ytterligere. Dette er forankret i kommunens Eldreplan 2016-2026 og Temaplan for frivillighetspolitikk 2018-2021 og er et viktig innsatsområde i den nasjonale kvalitetsreformen Leve hele livet.

Helt siden starten i 2006 har disse treningsgruppene blitt ledet av frivillige instruktører som får opplæring og oppfølging av fysioterapeuter ansatt i kommunen.

Instruktørene fikk fram til og med 2020 et honorar per oppmøte, ikke lønn. Intensjonen med honoraret var å dekke reelle utgifter for de frivillige instruktørene, eksempelvis dekke reiseutgifter.

Honoraret til instruktørene ble ikke tatt bort på grunn av innsparinger. Endringer i skatteregler (2016) medførte at kommunen har hatt en lengre prosess med juridiske vurderinger for å se hvordan vi best både kan ivareta driftsmodellen Sterk og stødig, ivareta de frivillige og samtidig være innenfor juridiske og skattemessige retningslinjer. Gjennomgangen førte til at kommunen så seg nødt til å ta bort honoraret.

Frivillige i Sterk og stødig får i dag et tre dagers opplæringskurs, invitasjon til inspirasjonssamlinger to ganger i året, årlig førstehjelpskurs, t-skjorter med Sterk og stødig-logo og refusjon av dokumenterte utgifter knyttet til transport/parkering. Instruktørene dekkes også av Trondheim kommune sin ulykkesforsikring.

En frivillig instruktør kan når som helst ta seg fri eller trekke seg fra oppgaven. Dersom den frivillige instruktøren er forhindret fra å møte, vil fysioterapitjenesten sørge for at tilbudet opprettholdes. Enten ved en annen frivillig instruktør eller en fysioterapeut ansatt i kommunen overtar instruktørrollen midlertidig.

Sterk og stødig er et viktig forebyggende tilbud for kommunen. Per i dag har kommunen 22 Sterk og stødig-grupper med nesten 400 deltakere, og det er venteliste på flere av gruppene. Vi jobber med å rekruttere flere instruktører og å etablere flere grupper. Det finnes mer informasjon om tilbudet på våre nettsider: Treningsgrupper for seniorer

For øvrig er det flere idrettslag som har egne trimgrupper for eldre - finansiert gjennom deltakerkontingent, men ved gratis utleie av gymsaler ved flere av byens skoler.

Svar:

• Salgsinntekter finner du i fane investering under det enkelte prosjekt. Trykk på +-tegnet til venstre foran prosjektet for å se finansieringen (herunder evt salgsinntekt). Det er ikke lagt opp til at finansiering kan endres i simuleringsmodellen. Dersom det er behov for å endre salgsinntekt på et prosjekt kan det sendes inn spørsmål om det.

• Eiendomsskatt kan endres under tjenesteområde statlige tilskudd og skatt, rad 807.

• Dersom du vil endre anslag på skatt på inntekt og formue kan det legges inn som tiltak fra rad 818-829. Budsjettert inntekt fra skatt på inntekt og formue vises dessverre ikke i simuleringsmodellen, men du finner tall på det under obligatoriske oppstillinger drift. Det er i utgangspunktet ikke lagt opp til at anslag på skatt på inntekt og formue kan endres direkte i simuleringsmodellen. Årsaken til det er at endret anslag på skatt på inntekt og formue vil påvirke hvor mye vi får i inntektsutjevnende tilskudd (som er en del av kommunens rammetilskudd). Hvilken effekt økt skatteanslag har på det inntektsutjevnende tilskuddet vil være avhengig av om du endrer anslaget på kommunesektornes samlede skatteinntekter, eller kun Trondheim kommunes skatteinntekter. Dersom du kun endrer anslaget på Trondheim kommunes skatteinntekter vil 60 prosent av de økte skatteinntektene motsvares av redusert rammetilskudd (se omtale av inntektsutjevningen på Kommunal- og moderniseringsdepartementets nettsider) Dersom du ønsker å endre anslaget på skatt på inntekt og formue send gjerne inn et spørsmål på det - så kan vi beregne effekten.

Svar:

Frivillighetens år er en mulighet både for frivilligheten selv og for kommunen å synliggjøre verdien av frivillig innsats og de mulighetene som frivilligheten gir for engasjement og deltakelse. Et arbeid med rullering av Temaplan for frivillighet er igangsatt og vil legges frem for politisk behandling i løpet av våren 2022. Det er ikke foreslått en økning i tilskuddsposter eller andre øremerkede midler til tiltak i frivillighetens år i forslaget til handlings- og økonomiplan 2022-2025.

Etter korona er rekruttering og informasjon sentralt for mange frivillige organisasjoner. En satsing i 2022 er Finn Frem Fest, som er planlagt å gjennomføre i Trondheim Spektrum i april i samarbeid med Idrettsrådet. På arrangementet vil frivillige organisasjoner få mulighet til å vise seg frem, og besøkende får mulighet til å prøve ulike aktiviteter og hjelp til å orientere seg i mangfoldet av organisasjoner og tilbud som finnes i Trondheim. Målet er bedre informasjon og økt deltakelse i frivillige organisasjoner og fritidsaktiviteter. Budsjettet for arrangementet er per nå på om lag 600 000 kroner, og finansieringen er planlagt fra flere parter, blant annet fra Trondheim kommune.

Det forventes ikke at det vil gjenstå vesentlige restmidler på noen av kommunens tilskuddsordninger til frivillige aktører i 2021. Frivillighetsmillionen (kr. 900.000) ble opprettet i frivillighetens år i 2011, og har vært en av kommunens faste tilskuddsposter etter dette. Ordningen har løpende saksbehandling, og budsjettet for 2021 forventes å være fordelt i sin helhet i løpet av november.

Trondheim kommune har søkt om å bli Frivillighetshovedstad i 2023. Som en avslutning på Frivillighetens år, og som en inngang til å være frivillighetshovedstaden, er det forslag om å utvide markeringen av frivillighetsdagen 5. desember til en frivillighetsmønstring over flere dager. En slik markering er fortsatt på idestadiet, og organisering og finansiering av en slik utvidet markering må utredes nærmere.

En ekstrabevilling på 500 000 kroner kan for eksempel styrke frivillighetsmillionen på 200 000 kroner (øremerket rekruttering og markedsføringstiltak) og medfinansiering av Finn Frem Fest på 300 000 kroner. En større mønstring i desember 2022 vurderes, og en slik markering vil både kunne fungere som en avslutning på frivillighetens år og som startskuddet dersom Trondheim blir frivillighetshovedstad i 2023.

Svar:

Denne saken henger nøye sammen med andre store saker som er under utredning. Dette gjelder blant annet differensiering av plasser i helse- og velferdssenter, beskrivelse av fremtidig utfordringsbilde og hvilke typer opphold det vil være behov for. Saken vil bli fremmet i løpet av våren 2022, samtidig med sak om dekningsgrad.

Svar:

1. Reguleringsarbeid for Tiller idrettspark og skisseprosjekt for Tiller ishall finansieres av driftsmidler. Det er ikke øremerkede driftsmidler til reguleringsarbeid for Tiller idrettspark og skisseprosjekt for ishall i 2022. I kommunedirektørens forslag til budsjett for 2022 er det satt av 2 millioner kroner som sentralt plasserte bevilgninger til utredningsmidler. Kommunedirektøren legger årlig frem en sak (i februar/mars) med forslag på hvilke prosjekter som skal prioriteres innenfor de avsatte midlene.

I 2021 bevilget formannskapet 02.03.21, sak 45/21, 2 millioner kroner til reguleringsarbeid for Tiller idrettspark. På grunn av usikkerhet knyttet til plassering av et mulig karbonfangstanlegg i området rundt forbrenningsanlegget på Heimdal la kommunedirektøren frem sak 191/21 Tiller idrettspark - videre retningsvalg for formannskapet 25.8.21. Formannskapet vedtok blant annet: “Formannskapet vedtar at det igangsettes et skisseprosjekt og mer detaljerte kostnadsberegninger for en nøktern og robust ishall på Tiller med to isflater, som i et videre perspektiv kan ses i sammenheng med en utvikling av Tiller idrettspark. Resultatet av skisseprosjektet skal fremlegges for formannskapet (...) Nødvendige midler til skisseprosjektet omdisponeres fra midler satt av til Tiller idrettspark i sak 45/21. Det skal varsles igangsetting av reguleringsarbeid. Formannskapet forutsetter at det sikres midler til reguleringsarbeid i budsjett for 2022.”

Da det fortsatt er stor usikkerhet knyttet til plassering og sikkerhetssoner for et mulig karbonfangst anlegg i området er arbeidet med reguleringsplan og skisseprosjekt blitt forsinket, og først nylig igangsatt . Dette medfører at det meste av bevilget sum på 2 millioner kroner i 2021 til reguleringsarbeidet for Tiller idrettspark; jfr ovenfor, sannsynligvis ikke vil bli benyttet i 2021.

Erfaringstall fra reguleringsarbeidet på Leangen og Lade tilsier en totalkostnad på 3,5 - 4 millioner kroner for et slikt planarbeid, i tillegg kommer kostnaden for skisseprosjektet.

I november 2021 ble det inngått avtale med reguleringskonsulent og konsulent for skisseprosjektet. Forutsatt at arbeidet får finansiering i 2022, og det blir en avklaring knyttet til plassering av karbonfangstanlegget, er det mål om ferdigstillelse av skisseprosjektet i løpet av våren 2022 og ferdigstillelse av planforslag for trinn 1 i løpet av 2022. Det betyr at endelig reguleringsplan for trinn 1 kan vedtas tidligst i løpet av 2023. Bystyret 17.12.20 vedtok i sak 246/20, Handlings- og økonomiplan 2021-2024, å sette av 6 millioner kroner i 2024 til “Oppstartbevilgning ny ishall - regulering”. I kommunedirektørens forslag til handlings- og økonomiplan 2022-2025 har kommunedirektøren i en helhetsvurdering av kommunens investeringsbudsjett sett seg nødt til å foreslå å skyve avsetning av disse midlene til 2025. I kommunedirektørens forslag til handlings-og økonomiplan 2022-2025 er det i planperioden ikke lagt inn midler til selve byggingen av ny ishall på Tillertomta. Det er derfor vanskelig å anslå når ny ishall på Tillertomta kan forventes å stå klar.

Svar:

Stillingen lyses ut denne måneden, og det er lagt inn 2 årsverk fra 2022.

Svar:

Formannskapet fattet i sak 287/21 vedtak om avvikling av Jarleveien. Det er et retningsvalg, og ingen bindende beslutning om avvikling og salg av eiendommen. En slik beslutning må etter gjeldende økonomireglement fattes av bystyret.

Kommunedirektøren skal komme tilbake med en sak til bystyret om hvordan kommunen kan utvikle godt egnede boformer for målgruppene som bor på Jarleveien. Nye boformer må være i tråd med boligsosial handlingsplan, nasjonale føringer, og i tett dialog med tillitsvalgte, fagmiljø og pårørende- og brukerorganisasjoner.

I saken vil også kostnader bli presentert, herunder både investerings- og driftskostnader. Dette er kostnader som ikke er innarbeidet i kommunedirektørens forslag til HØP 2022-25, fordi omfanget av dem ikke er avklart.

Svar:

I dag er helsestasjon for ungdom åpen to ettermiddager i uka fra klokken 16 til 19. BFT Midtbyen har en budsjettramme på 1,5 millioner kroner til dette tilbudet. Dersom helsestasjon for ungdom skulle vært åpen tre ekstra dager i uka med tilsvarende kvalitet på tilbudet ville det vært behov for en økt ramme på omtrent 2,25 millioner kroner. Dette tilsvarer et behov for en budsjettramme på til sammen omtrent 3,75 millioner kroner for BFT.

I tillegg stiller Enhet for legetjenester med lege en av to ettermiddager. Dette tilsvarer omtrent 10 prosent stilling. Behovet for lege vil også øke dersom helsestasjon for ungdom skal være åpen tre ekstra ettermiddager i uka.

Svar: I forbindelse med handlings- og økonomiplanene er det vurdert at det ikke er forsvarlig å redusere andre deler av tjenestetilbudet innen området psykisk helse og rus (PHR) for å etablere og drifte et frittstående brukerrom. Det ses imidlertid på muligheter for å etablere brukerrom i sammenheng og tilpasset andre tjenester. Dette kan være gjennom samlokalisering med andre tjenester, og samarbeid med eksisterende ressurser og kompetanse.

Gjennom tjenestene i PHR-feltet jobbes det i dag godt med reduksjon av overdosedødsfall, særlig med helse og overdoseteamet som er ambulerende og drifter Gryta. Denne systematiske jobbingen har ført til en nedgang fra 14 overdosedødsfall i 2018 til 11 i 2019 og 7 i 2020.

Rapport Narkotikadødsfall

Utredningen av brukerrom anbefaler et sentrumsnært lokale med egne innganger, se Lov om ordning med brukerrom for inntak av narkotika (brukerromsloven). PHR-feltet, fagstab HV og eierskapsenheten samarbeider om å finne egnede lokaler. Dette må følges opp med en ROS analyse, og et samarbeid med enhetene, eierskap og andre før det besluttes videre lokasjon for beskrevne behov. Kostnadene for frittstående brukerrom er estimert til ca 9 millioner kroner, men vi vurderer at løsninger med samlokalisering og samarbeid om personell kan gi et bedre og mer robust tilbud, til lavere kostnad. Vi har imidlertid behov for noe mer tid til å vurdere ulike alternativ.

Svar: Det er ikke satt av midler i handlings- og økonomiplan 2022-2025 til kjøp av behandlingsplasser i Spania. Tidligere erfaringer fra kjøp av plasser i Spania, før opprettelse av Vistamar, viste at det er krevende for kommunen å tilby opphold hos andre aktører i et annet land. Det er påbegynt en utredning knyttet til eventuelle kjøp av plasser i utlandet. Den er ikke ferdigstilt på grunn av koronapandemien.

Svar: Det er registrert 99 personer på DIA pr okt 2021 og en estimert årskostnad ca 20 mill kr. Året 2022 er pr i dag estimert til å ligge på samme nivå som i 2021. Det er folk i fra mange av kommunens fagområder, men grovfordelingen av de som er i DIA i dag er ufaglærte/assistenter, morsmålslærere og tidligere ansatte i Barne- og familietjenesten. Det gjennomføres en større nedbemanning på Omsorgsenheten for tiden og det er spenning om hvor fort disse kan få nytt arbeid på andre enheter.

Svar:

Per i dag er det 175 av 5193 elevplasser som har betalingsfritak. Ved å øke inntektsgrensen opp til 5G antas det at om lag 650 plasser vil kunne gi grunnlag for fritak. Dette er ca 475 flere plasser enn i dag. Årskostnaden estimeres da til ca 2 millioner kroner (4210 kr pr elevplass pr år).

Dette forutsetter at tiltaket ikke øker antall elevplasser. Det er grunn til å tro at et slikt tiltak vil skape noe mer etterspørsel og noe mer press på dagens elevplasser i kulturskolen.

Svar: Svaret er delvis når det gjelder tiltakene i temaplan klimatilpasning som er tildelt Miljøenheten. Tiltakene er stort sett av typen utredning og koordinering. Finansiering av tiltak tildelt i klimatilpasningsplanen til andre enheter er foreløpig håndtert kun i enhetenes respektive tjenestekapitler i handlings- og økonomiplanen. En mer fullverdig integrering av klimatilpasningstiltak i klimabudsjettet, inkludert omtale av tilhørende finansiering, vil vurderes i utarbeidelse av klimabudsjettet til HØP 2023-26.

Temaplanen for klimatilpasning har vært på offentlig høring og ettersyn, og kommunedirektøren vil legge den fram til sluttbehandling til bystyret i februar 2022. I høringsversjonen av temaplanen omtales det at en del av tiltakene i handlingsdelen er angitt med rød farge. Det betyr at det for disse tiltakene for tiden ikke er kapasitet eller tilgjengelig budsjett til å igangsette disse tiltakene. I det videre klimaarbeidet vil kommunedirektøren imidlertid fortløpende lete etter muligheter for at disse tiltakene kan igangsettes, blant annet gjennom å søke om ekstern finansiering ved relevante utlysninger.

Svar:

a) Dette er et omfattende spørsmål, og det vil være nødvendig med en gjennomgang av alle tjenester til døve og hørselshemmede. Det vil derfor ikke være mulig å svare godt på spørsmålet innenfor de fristene vi opererer med i rutinen for spørsmålsstilling til budsjettet. Hvis det er ønskelig med en slik utredning, ber vi om at formannskapet eller bystyret fatter et vedtak om en slik redegjørelse fra kommunedirektøren.

b) Tett på piloten prøver ut en ny organisering av pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) og det øvrige støttesystemet i kommunen, tettere på enhetene. I piloten er PPT tildelt en koordinerende rolle overfor det øvrige kommunale støttesystemet og har fast tilstedeværelse i alle enhetene som er omfattet av piloten. Målet med piloten er at barn og elever med behov for tilrettelegging innenfor rammene av det ordinære barnehage- og opplæringstilbudet, eller med behov for spesialpedagogisk tilrettelegging skal få riktig hjelp tidlig. I samarbeid med foresatte, barnehage og skole skal PPT bidra til å gi alle barn et inkluderende og tilpasset pedagogisk tilbud.

Alle mennesker, uansett forutsetninger og interesser, er velkomne i Trondheim kulturskole. De som ønsker plass, og som trenger tilrettelagt undervisning kan søke på alle tilbud. Dette oppgis når det søkes om plass, så finner kulturskolen løsninger og tilpasninger. I tillegg tilbyr kulturskolen egne tilbud med tilpasset musikkopplæring og musikkterapi for barn og unge med ulike spesielle behov eller utfordringer. Disse tilbudene holder til på Dalgård skole og i kulturskolens lokaler i Olavshallen.

c) Kulturenheten jobber for at alle barn og unge i Trondheim skal ha mulighet til å delta på fritidsaktiviteter etter eget valg og ønske. Det gjelder også døve og hørselshemmede barn og unge. Kommunen ønsker at døve og hørselshemmede barn og unge deltar i ordinære fritidsaktiviteter og velger fritt blant aktiviteter som finnes i byen vår. Kulturenheten kan bidra med tilrettelegging i form av ledsager eller tolk på individuelt- eller gruppenivå. Det er imidlertid utfordrende å rekruttere tegnspråktolker, fritidsassistenter, ledsagere og støttekontakter med tilstrekkelig tegnspråkkompetanse til å dekke behovet.

I handlings- og økonomiplan 2020-2023 var det politiske føringer om å etablere et nytt tilbud gjennom en tegnspråkklubb for barn og unge. Kommunen gikk i dialog med døveforeninga for å se hvordan dette best kunne gjøres. Det var viktig at det var tilstrekkelig tegnspråkkompetanse ved et slikt tilbud. Midler fra tilbudet som ble avviklet på Rosten ble i 2020 omdisponert i form av tilskudd til Trondheim Døveforening. Tilskuddet ble brukt til å ansette en barne- og ungdomskonsulent i Trondheim Døves ungdomsklubb. Tilsvarende tilskudd ble innvilget for 2021 og vil etter søknad også bli vurdert innvilget for 2022. Det er i 2022 ønskelig å videreføre samarbeidet om en tegnspråkklubb.

Svar:

Trondheim kommune fører statistikk på hvor stor andel som går fra kvalifiseringsprogrammet til arbeid, skole eller utdanning. I 2017 var andelen 72%, i 2018 74%, i 2019 59% og i 2020 46%. Det er altså en til dels sterk nedgang i resultatene fra programmet. Sammenfallende med nedgangen har det vært langt flere som har deltatt i programmet. Til sammenlikning er snittet i ASSS kommunene 71%. Nedgangen er altså særlig knyttet til Trondheim og de prioriteringene som er gjort her. Det antas i tillegg at Koronapandemien har hatt en begrenset påvirkning på dette siden ASSS kommunene ligger på et lang høyere nivå enn Trondheim. Det er videre noen rapporterings tekniske forhold som gjør at kommunedirektøren har grunn til å tro at tallene er rapportert litt for lavt.

Det er en målsetting og igjen komme opp på gjennomsnittet for ASSS og på de nivåene vi hadde i 2017 og 2018. Per i dag har har Trondheim kommune en ressursbruk som ligger 8,4 prosent over gjennomsnittet i ASSS på sosiale tjenester. Trondheim har over lengre tid hatt høyere ressursbruk og prioritert dette området høyt i forhold til andre kommuner. Aktiviteten knyttet til bemanning og stønader foreslås tatt gradvis ned i løpet av 2022 og 2023 og kommunedirektøren vil følge dette tett. En del av nedgangen er også knyttet til ulik praksis på Nav kontorene og det er ønskelig at Nav kontorene har en relativt lik bemanningsfaktor når vi tar hensyn til innbyggertall og de sosioøkonomiske forholdene i bydelene.

Svar:

I kommunedirektøresn forslag til handlings- og økonomiplan for 2022-2025 anslås korrigert netto driftsresultat å utgjøre følgende:

2022: 245 millioner kroner

2023: 503 millioner kroner

2024: 403 millioner kroner

2025: 412 millioner kroner

Det er gjort nærmere rede for korrigert netto driftsresultat i kapittel 8.

Svar:

Drift av tilbudet:

Kongsgården barnehage har siden slutten av 2017 blitt brukt som et kulturhus for små barn, med ReMida senteret som ansvarlig for innholdet. Tilbudene har omfattet materialutforskning og utforskning av ulike installasjoner, kurs for ansatte i barnehagene, kunstnerverksteder for små barn i regi av profesjonelle kunstnere eller forskere fra både DMMH og NTNU, og konserter og aktiviteter for småbarnsfamilier i helgene. I tillegg har ReMida kunnet tilby barnehager muligheten til å utforske og prøve ut mulige installasjoner og møteplasser som igjen kan tas i bruk i barnehagene i ettertid. De barnehagefaglige nettverkene Barn&Rom-nettverket og Reggio Emilia-nettverket har også vært involvert i utformingen av tilbudene. Fra 2018 og fram til sommeren 2021 inkluderte dette også forskningsprosjektet Lydhør, hvor Lise Hovik, v/DMMH og Teater Fot, var prosjektleder. Prosjektet undersøkte tverrestetiske prosesser og møter mellom barn, kunstnere, pedagoger og forskere. Etter avslutning av forskningsprosjektet har Lydhør kunstarena og ReMida fortsatt stått for aktiviteten i Kongsgården, finansiert gjennom støtte fra Kulturrådets tverrfaglige tiltak. Det ble også gjennomført et samarbeid mellom ReMida og Olavsfestdagene i 2021, med et tilbud rettet mot småbarnsfamilier. Kongsgården holdt da åpent for lek mellom klokken 11-15 og konserter og forestillinger i regi av Lydhør kunstarena.

I planperioden er det avsatt ca 10 % av et årsverk per år innenfor eksisterende ressurser i kommunedirektørens fagstab for å koordinere og samordne aktiviteter, samt arbeide for å videreutvikle tilbudet.

Det ble søkt om eksterne midler fra Kulturtanken for å utvide det kunstneriske tilbudet ved Kongsgården, men denne søknaden fikk avslag 2.11.2021.

De aktørene som er invitert til å fortsette som bidragsytere ved Kongsgården er invitert med en forutsetning om ekstern finansiering. I tillegg er kulturskolen v/Den kulturelle barnehagesekken invitert inn i det videre arbeidet, dette finansieres gjennom kvalitetsmidler for barnehage. Dette er tilbud som gis til både kommunale og private barnehager.

Drift av eiendommen:

Eiendommens totale areal er 357 kvm. Trondheim eiendom har i planperioden budsjettert med årlige kostnader til Forvaltning, drift, vedlikehold og renhold ut fra Trondheim eiendoms nøkkeltall for barnehage:

26.775 kr Forvaltning (forsikring, eiendomsavgifter)

44.625 kr Driftsutgifter

91.035 kr Vedlikehold og utskifting

192.780 kr Renhold

355.215 kr Totalt pr år

I tillegg kommer energiutgifter på om lag 20 000 kroner per år.

Svar: For normalladere i boligstrøk kan det tas utgangspunkt i kostnaden rapporten anslår (normalladere til “gateparkering”). Spennet i kostnad går blant annet på hvor mye graving og kabling som er nødvendig for hvert enkelt område.

For ladeinfrastruktur til nyttekjøretøy vil effektbehovet være større enn for normallading. Det vil være behov for både hurtiglading (50 kW) og lynlading (150 - 300 kW) avhengig av type kjøretøy som skal lades. Kostnaden for etablering av hurtig- og lynladere vil i større grad variere fra sted til sted avhengig av om det er behov for å utvide nettkapasitet, hvor mye graving som må gjøres osv. Rapporten “Infrastruktur for alternative drivstoff i Trondheimsområdet” (tiltak 11) oppgir en estimert snittkostnad på 1 million kroner per hurtig-/lynlading.

Økte midler til etablering av ladeinfrastruktur vil potensielt kunne øke takten av etablering i 2022, men fremdriften vil i større grad avhenge av tilstrekkelig kapasitet på planlegging og prosjektering av ladepunktene i form av personalressurser. Dette da det allerede finnes et mulighetsrom for å benytte midler fra budsjettposten “Mindre klimainvesteringer” til etablering av ladepunkter.

Svar: Per oktober har vi 1666 sosialhjelpsmottakere og 410 deltakere på KVP. Det varierer stort da brukergruppen har et svært stort spekter av utfordringer som gjør veien til selvforsørgelse kort eller lang. Vi har imidlertid en god utvikling på langtidsmottakere av sosialhjelp, noe som indikerer god turn-over i brukergruppen. Samtidig har vi noen som lever av sosialhjelp til de mottar alderspensjon. Disse har ikke bare behov for vedtak, men krever også sosialfaglig oppfølging (bolig, hjelpeapparat, helse, osv).