Utfordringsbilde og strategier

Hovedutfordringer

Demografiutviklingen i tiårene som kommer fordrer at behovene må løses med bærekraftige løsninger.

Trondheim er fortsatt en av storbykommunene som bruker minst ressurser på helse- og omsorgstjenester. Vi har lavere grunnbemanning i både institusjonsbaserte og hjemmebaserte tjenester. Tjenesteprofilen viser at det er en høyere dekningsgrad av heldøgns omsorgsplasser enn de sammenlignbare kommunene. Dette gir Trondheim et gunstig utgangspunkt for nødvendig tjenesteutvikling.

En økning i antall eldre betyr at vi også vil få en sterk økning av personer som lever med demenssykdom. Demenskartet som er utviklet av Nasjonal kompetansetjeneste for Aldring og helse, viser at vi kan forvente cirka 240 prosent økning av personer med demens i befolkningen fra 2020 til 2050. Det vil bli sterkest vekst de siste ti årene i perioden, se figur 20.4. Dette er beskrevet mer inngående i formannskapssak 279/20 Status dekningsgrad, basert på demografisk behov for sykehjemsplasser og omsorgsboliger med heldøgns omsorg i planperioden 2021-2024 og formannskapssak 97/21 Dekningsgrad og bruk av ulike typer korttidsplasser og tjenester i hjemmet - personer med demens.

Parallelt med at befolkningen blir eldre reduseres andelen yrkesaktive personer relativt. I tillegg er det flere som lever lenge med sykdom og funksjonsnedsettelser, og flere vil ha behov for helse- og omsorgstjenester. Det blir relativt færre personer i tjenestene. Utfordringen er derfor ikke bare økonomisk. Selv om kommunen skulle ha nok midler, vil vi uansett mangle folk til å løse oppgavene på samme måte som i dag.

Økt antall eldre og personer med demens betyr at ressursbehovet og kostnadene i helse- og omsorgstjenesten vil øke betydelig dersom vi viderefører dagens praksis og dagens fordeling mellom hjemmebaserte tjenester og heldøgns tjenester. Veksten i perioden 2016 - 2021 har vært på 240 millioner kroner. Framskrevet prognose vil gi en ytterligere vekst på 280 millioner kroner i 2025, økende til 1,2 milliarder kroner i 2035 som tilsvarer en økning på cirka 60 prosent fra dagens nivå, se figur 20.5.

Kommunens praksis for brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Å kunne leve et godt og mest mulig selvstendig liv også med omfattende funksjonshemming er et mål og en rettighet som står høyt i det norske samfunnet. Ordningen med BPA skal gi flest mulig mulighet til å ha et selvstendig liv.

Siden rettighetsfestingen av BPA i 2015 har utgiftene økt langt over demografisk vekst. Det vurderes at tildeling av BPA går ut over det som er rettighetsfestet. Veksten fra 2016 til 2021 har vært på 83 millioner kroner, tilsvarende 120 prosent. Våre tall viser at kostnadene til BPA er omtrent det doble av våre ordinære tjenester. Sammenlignet med andre storbyer har Trondheim kommune et høyt antall innbyggere som mottar tjenester organisert som BPA, og antallet øker betraktelig hvert år.

Figur 20.6 viser kostnadsutvikling for brukerstyrt personlig assistanse (BPA) i perioden 2015-2021 og framskriving av kostnader ved videreføring av dagens praksis.

Med bakgrunn i dette har kommunedirektøren startet en gjennomgang av kommunens praksis for tildeling av tjenester organisert som BPA. Arbeidet skal gi grunnlag for vurdering av dagens praksis og en anbefaling om hvordan fremtidig tildelingspraksis bør innrettes for å ivareta lovkrav, faglige hensyn og en forsvarlig kostnadsramme.

Strategier

Hovedstrategiene i helse- og omsorgstjenestene skal videreføres, men må forsterkes. Eldreplan 2016-2026 og Trondheim kommunes plan for implementering av Meld St. 15 Leve hele livet, aldersvennlig by og vedtatte temaplaner er sentrale i det videre arbeidet.

Styrke de hjemmebaserte tjenestene

Rammebetingelsene i de hjemmebaserte tjenestene er en begrensende faktor for muligheten til å dekke befolkningens behov. Tilstrekkelig kapasitet er nødvendig for at pasienter og pårørende skal oppleve god sammenheng i tjenestene. Tjenestene må styrkes gjennom økt bemanning, strukturert kompetanseheving, innføring av nye arbeidsmetoder og driftsmodeller, styrket tverrfaglig samhandling og videreutvikling av innholdet i tjenestene. Det er viktig at utbygging av heldøgns omsorgsplasser ikke skjer på bekostning av en styrking av hjemmebaserte tjenester. Vi kan yte hjemmebaserte tjenester opp til 25 timer per uke før det utløser tilsvarende kostnader som en sykehjemsplass. I tillegg kan systematisk bruk av trygghetsteknologi øke mulighetene for å bo trygt hjemme lengre.

Hjemmebaserte tjenester er gradvis styrket de siste årene, jamfør strategiene i Eldreplan 2016-2026, men det er fortsatt ikke tilstrekkelig kapasitet og fleksibilitet til å møte pasientenes behov optimalt. Lykkes vi med å etablere fleksible løsninger gjennom hele døgnet, vil dette redusere behovet for heldøgns omsorgstjenester og også omfanget av BPA.

Tidlig innsats

Innbyggerne må få flere friske leveår, klare seg mest og lengst mulig selv og delta i samfunnet. Vi må satse videre på helsefremming og forebygging ved å stimulere den enkelte til egenmestring og god livskvalitet. Nyere forskning viser at hjemmebasert rehabilitering (hverdagsrehabilitering, ordinær fysioterapi i hjemmet og tidlig innsats) har betydning. Alle tiltakene førte til bedring i selvrapportert funksjon.

I dag blir tjenesteapparatet ofte koblet på for sent i sykdomsforløpet og først når behovet for tjenester begynner å vise seg for alvor. Forebygging og rehabilitering ved funksjonsnedsettelse hos eldre skal prioriteres i framover.

Pårørendestøtte

Systematisk kartlegging av pårørende sine behov kan forebygge at pårørende sin omsorgsbelastning blir for stor. Pårørendestøtte tilpasset den enkeltes behov kan bidra til at de mestrer å stå i krevende omsorgssituasjon over tid, og gjøre det mulig for pasienten å bo hjemme uten at det går ut over pårørende sin helse. Pårørendestøtte kan være opplæring og veiledning, avlastningstiltak og omsorgsstønad.

Avlastningstilbudene må videreutvikles i samarbeid med brukerne av tilbudet. Oppholdet skal oppleves positivt og meningsfullt, og vedlikeholde pasientens ressurser.

Pårørende gir tilbakemelding om at samtalegrupper, der de møter andre pårørende i samme situasjon, oppleves nyttig og er av stor betydning for å mestre omsorgssituasjonen. Organisering av slike tilbud, kan være av minst like god kvalitet som individuell oppfølging.

Forskning viser at høy pårørendebelastning kan føre til at de får helseproblemer. Når den som er syk ikke ønsker å ta imot hjelp, kan pårørende bli stående alene om å håndtere situasjonen. Medarbeideres kommunikasjonsferdigheter bør styrkes slik at de kommer i posisjon til pasienter som vegrer seg eller avviser å ta i mot hjelp. Når kreftene tar slutt oppstår det ofte brått et omfattende behov for bistand fra kommunen, og i en del tilfeller akutt behov for heldøgns omsorgstjenester.

Aktivitetstilbud for hjemmeboende

Meningsfulle aktiviteter og sosiale relasjoner er viktig hele livet. Aktivitetene som tilbys skal bidra til å ivareta deltakerens funksjoner i dagliglivet, fremme livskvalitet og forebygge sosial isolasjon og ensomhetsfølelse. Aktivitetstilbud er også god avlastning og støtte til pårørende. Ulike lavterskeltilbud og sosiale møteplasser for eldre skal være tilgjengelig i bydelene. Dette er i tråd med satsingsområdet Trondheim som aldersvennlig by. Det er behov for å styrke tilbudet, ha mer varierte og differensierte tilbud og ha flere tilbud som er åpent på ettermiddag, kveld og helg.

Styrke primærkontaktenes rolle

Tverrfaglig tilnærming, optimalisering av helsetilstand og rask innsats ved endring i helsetilstand kan utsette funksjonssvikt og hjelpebehov hos eldre. Den tverrfaglige bemanningen er styrket i alle hjemmetjenester i løpet av 2021. Hverdagsmestring innebærer økt tverrfaglig samhandling. Pandemien har redusert muligheten for å ta ut potensialet i den tverrfaglige samhandlingen. Vi må jobbe videre med forankring og å etablere gode strukturer for samhandling i flere enheter.

Primærkontaktene (kontaktpersonordningen) har et særlig ansvar for å etablere et godt samarbeid med pasienter som skal ha hjemmetjenester og deres pårørende. Vi må tilby tilpassede tjenester til den enkelte slik at pasientene opplever trygghet og blir mest mulig selvstendig i eget liv. Samhandling med og ivaretakelse av pårørende på et tidlig tidspunkt vektlegges.

Kontinuitet har betydning for tjenestekvaliteten og for sammenhengen i tjenestetilbudet. Ulike former for kontinuitet i tjenestene er nærmere beskrevet i formannskapssak Brukermedvirkning ved utforming av innhold i tjenestene som kommer høsten 2021.

Vi ser at primærkontaktene har behov for mer tid til strukturert oppfølging av sine primærpasienter for å kunne oppdage tidlige tegn på sårbarhet og redusert helsetilstand. Det krever også mer tid til dialog med pasienter og pårørende og til å gi tilstrekkelig pårørendestøtte.

Styrke hjemmetjenesten på natt

Det er et viktig mål at hjemmetjenestene skal oppleves som et godt tilbud for personer med funksjonsnedsettelser, kroniske, alvorlige sykdommer som har behov for langvarige og/eller sammensatte tjenester. Hvis vi i enda større grad lykkes med dette, kan behovet for heldøgns institusjonsplasser og brukerstyrt personlig assistanse (BPA) reduseres. For at hjemmetjenester skal bli et reelt alternativ til BPA, heldøgns omsorg i omsorgsbolig eller sykehjem må natt-tjenesten styrkes. Økt kapasitet og fleksibilitet på natt vil indirekte også kunne medføre økt trygghet og avlastning for pårørende som står i krevende omsorgssituasjoner.

Teknologi i hjemmebaserte tjenester

Velferdsteknologi kan bidra til at personer med funksjonsvansker kan mestre bedre selv og bli mindre avhengig av praktisk bistand og helsehjelp. Teknologi kan virke fremmed og skummelt, kanskje særlig for den eldre generasjonen. En naturliggjøring av bruk at teknologi blir viktig. Ei eldre dame sa i et intervju på radio: “vi må slutte å snakke om teknologi som overvåking, og heller tenke at teknologien våker over oss”.

Vi strever med å få innført og nyttiggjort allerede utprøvde løsninger optimalt (GPS, medisinsk avstandsoppfølging, digitale medisindispensere). Vi må bygge kompetanse blant helsepersonell slik at relevant teknologi kan tas i bruk, og styrke og profesjonalisere satsingen slik at teknologi blir en naturlig del av driften. Vi må innføre ny tilgjengelig teknologi som et trygt og reelt alternativ i våre tjenester for å gjøre folk mer selvstendige og samtidig effektivisere tjenestene. Digitale tilsyn på natt kan for eksempel være et godt alternativ til besøk av helsepersonell som unødvendig vekker/uroer pasienten.

Trygghetspatruljen og hjemmetjenesten er i dag avhengig av fysiske nøkler for å låse seg inn i pasientenes hjem. Dette betyr at hver tjenestebil bare kan betjene visse adresser innenfor et geografisk område, og at tjenestens fleksibilitet er begrenset. Vi ønsker derfor å innføre elektroniske låser (e-lås) på tjenestemottakernes ytterdør. E-lås er allerede tatt i bruk i flere kommuner, for eksempel i Bergen og Horten. Med e-lås kan bilene betjene hele byen, og nærmeste tilgjengelige bil kan ta oppdraget. Bruk av e-lås vil redusere utrykningstid på alarmer og effektivisere hjemmetjenestens faste oppdrag både på dag, kveld og natt. Løsningen vil gi enda bedre sikkerhet for tjenestemottakerne enn dagens løsning. Teknologisatsingen er et sentralt innsatsområde i Program for bærekraftige helse- og velferdstjenester.

Styrke legetjenesten

Gjennom Handlingsplan for allmennlegetjenesten 2020-2024 styrker staten basistilskuddet til fastleger noe i 2022. For å bidra til økt kapasitet i fastlegetjenesten har kommunen søkt om statlig tilskudd for allmennleger i spesialisering (ALIS) for 2022.

Kommunen kan pålegge fastleger kommunale allmennlegeoppgaver inntil 7,5 timer per uke, men har åpnet for økt frivillighet i ordningen for å avlaste fastlegene. For å kompensere for at færre fastleger påtar seg kommunale oppgaver (legetjeneste i sykehjem/helsehus, skolehelsetjeneste og helsestasjoner) har kommunen tilsatt flere leger i faste stillinger (fra 50-100 prosent) for å ivareta disse oppgavene. Fast ansatte leger gir mulighet for økt kontinuitet i arbeidet og en tryggere vikarløsning ved fravær. Det er behov for flere fast tilsatte leger for å avlaste fastlegene ytterligere.

Trondheim kommune ligger fortsatt lavere enn ASSS-snittet på legedekning i sykehjem.

Normen for legetjenester i sykehjem styrkes fra 2023 og vil nærme seg snittet for ASSS-kommuner.

Den akuttmedisinske kapasiteten i legevakt på natt styrkes i 2022 for å sikre forsvarlig drift og redusere ventetiden.

Tilpasse dekningsgrad for plasser i heldøgns omsorg

Trondheim kommune ligger fortsatt relativt høyt i dekningsgrad på langtids institusjonsplasser sammenlignet med andre storbykommuner (ASSS-kommuner), selv om det er redusert noe de siste årene. Kommunedirektøren foreslår en lavere vekst i antall heldøgnsplasser enn det som ble beskrevet i Eldreplan 2016-2026.

En reduksjon i dekningsgrad fordrer at prioriteringen av plassene endres noe. Oppholdstiden på sykehjem har økt med tre måneder siden 2017. En trend med økende oppholdstid på sykehjem er ikke forenlig med målet om “å bo trygt hjemme så lenge som mulig” og bærekraftige helse- og omsorgstjenester.

Det pågår arbeid for planlegge optimal dekningsgrad, fordeling mellom ulike typer plasser i institusjon og kvalitetskrav.. Dette arbeidet ses i sammenheng med differensierte botilbud og ulike boformer. Kommunedirektøren vil komme med en politisk sak om dekningsgrad og fordeling mellom ulike typer plasser våren 2022.

Redusere antall utskrivningsklare og fristbrudd

Pasientene er ikke tjent med å vente unødig på institusjonsbaserte tjenester. Utfordringene med utskrivningsklare pasienter på sykehuset og fristbrudd for pasienter som venter på tilbud om heldøgns omsorg er beskrevet i formannskapssak 215/21 Utskrivningsklare ved St. Olavs hospital og fristbrudd.

Som følge av vedtakene i saken har Kommunedirektøren i samarbeid med St. Olavs hospital etablert en arbeidsgruppe som skal foreslå tiltak for å redusere antall utskrivningsklare. Arbeidet sees i sammenheng med det pågående arbeidet nevnt i avsnittet over.

Styrking av kvaliteten ved helse- og velferdssenter

Strategiplan helse- og velferdssenter

Det utarbeides en strategiplan for alle helse- og velferdssenter. Planen blir et viktig grunnlag for å videreutvikle og skape likeverdige tjenester av god kvalitet og ivareta respekten for den enkelte pasient, og for å rekruttere og beholde kompetanse.

Bemanning og kompetanse

En gradvis reduksjon i dekningsgrad av heldøgns omsorgsplasser uten at vi reduserer antall årsverk tilsvarende, vil gi økt grunnbemanning. Det er behov for å styrke legedekningen, til samme nivå som sammenlignbare storbyer, for å ivareta behovene hos beboerne.

Atferdsmessige- og psykiske symptomer ved demens (APSD) er svært vanlig. 90 prosent av alle som lever med en demensdiagnose får slike symptomer en eller flere ganger i sykdomsforløpet. Derfor er en styrking av ansattes kompetanse på forebygging og håndtering av utfordrende atferd et viktig satsingsområde. Ansatte har behov for råd og veiledning og systematisk kompetanseheving for å håndtere dette på en faglig forsvarlig måte.

Rett pasient på rett plass

Kommunedirektøren arbeider med analyser av dagens bruk av institusjonsplasser. Dette arbeidet vil gi oss et grunnlag for å vurdere om vi bør differensiere og spesialisere flere sykehjemsplasser for å sikre rett pasient på rett plass.

Økt aktivitetstilbud for beboere

Ved to enheter er det engasjert fysioterapeutstudenter til planlegging og gjennomføring av tilpassede fysiske aktiviteter, individuelt og i grupper. Tilbudet er organisert som et pilotprosjekt for at vi skal kunne evaluere om vi oppnår målet som er å styrke tilbudet om fysisk aktivitet for våre beboere på kveld og helg. Basert på evalueringen (gjennomføres i 2022) vil kommunedirektøren vurdere om modellen bør implementeres til alle helse- og velferdssenter.

Teknologi i helse- og velferdssenter

Triggo er en applikasjon som er utviklet for helse- og velferdssenter og som benyttes til aktivitet og samtaler både av pårørende og ansatte. Triggo kan brukes individuelt og i gruppe, både i sofaen eller i en lokal turløype som finnes i appen. Det er mulig å løse oppgaver og lete etter poster samtidig som man får frisk luft og trim.

I tillegg har flere helse- og velferdssenter tatt i bruk aktivitetsteknologi (treningssykler) for økt fysisk aktivitet for beboerne.

Det jobbes med å få på plass en aktivitetsportal som er en enkel teknisk løsning hvor brukere, pårørende, frivillige og ansatte får mulighet til å avtale og koordinere aktiviteter. Aktivitetsportalen skal implementeres i alle helse- og velferdssenter når løsningen er klar.

Pasientvarslingsanlegg (PAVA) tas i bruk på alle helse- og velferdssenter i løpet av 2022 (med unntak av Hjorten helse- og velferdssenter, på grunn av at kontrakten med Ilen menighets stiftelse må reforhandles først). PAVA gir mulighet for digitalt tilsyn på natt, dørstyring, kommunikasjon og oppgavefordeling mellom ansatte. Digitalt tilsyn er under utprøving på Ladesletta helse- og velferdssenter.

Høsten 2021 har vi gjennomført en bred kartlegging av alle pasienter i omsorgsbolig med heldøgns tjenester og sykehjem. Vi har blant annet ved hjelp av sensorteknologi samlet inn data om fysisk aktivitetsmønster og søvn i samarbeid med NTNU. Dette vil gi oss ny og viktig kunnskap om hvordan fysisk aktivitet og søvn påvirker funksjon og helse hos skrøpelige eldre.

Kunnskapsutvikling, kompetanse og tjenestekvalitet

Kvalitetsmelding for eldreomsorgen og brukerundersøkelser i helse- og velferdssenter og hjemmetjenesten måler deler av vår tjenestekvalitet. Resultatene viser at mye er bra, men at det er områder vi må forbedre. Det har vært utfordrende å jobbe med tjenesteutvikling under koronapandemien.

Robust ledelse

Vi er avhengig av ledere med fokus på både utvikling og drift av av tjenestene. Det er avgjørende for å rekruttere og beholde kompetente medarbeidere, sørge for robuste bemanningsplaner, gode fagmiljø og systematisk tverrfaglig samhandling. Det blir nødvendig å ta i bruk flere teknologiske løsninger, vurdere endring i fordeling av arbeidsoppgaver og se på nye måter å drifte og samhandle på for å kompensere for framtidig mangel på helsepersonell.

Kunnskapsbasert tjenesteutvikling

Tjenesteutviklingen i kommunen skal være kunnskapsbasert og praksisnær. Vi må skaffe oss mer kunnskap om tjenestene og tiltakene våre er nyttige og gir ønsket effekt, både for pasient og pårørende, og for å kunne prioritere ressursene riktig. Forskningssamarbeid med kunnskaps- og forskningsmiljø (TRD 3.0, Universitetskommunen etc) og statistikk og analyse av data fra blant annet Helseplattformen vil gi oss bedre og nødvendig kunnskap for forbedring og innovasjon i tjenestene.

For å få til en nødvendig omstilling og profilendring av tjenestene er det ikke tilstrekkelig å øke antall ansatte. Driftsmodeller og arbeidsmetoder må endres. Økt tverrfaglig samhandling, nye kartleggingsverktøy og nye måter å løse oppgavene på må læres og gi oss mer treffsikkerhet i utførelsen av oppgavene.

Helseplattformen tas i bruk i månedsskiftet april/mai 2022. Digitalisering handler ikke først og fremst om teknologi, men om endring av arbeidsprosesser og strukturer. Når løsningen tas i bruk må alle medarbeidere forholde seg til en rekke nye måter å jobbe på. I tiden fram mot dato for “go-live” må enhetene prioritere slik at ansatte får god kunnskap om den nye samhandlings- og journalløsningen og blir godt forberedt til overgangen til nytt system.