Byutvikling

Hovedutfordringer

Sikre bærekraftig byvekst og drive god miljøstyring

Trondheim er en by i sterk vekst. Økt byspredning øker presset på våre grøntareal, og er en trussel for biologisk mangfold, kulturmiljøer og dyrkamark. Vi må legge til rette for en mer kompakt, attraktiv og klimasmart byutvikling. For å få til det,er vi avhengig av å lykkes med transformasjonen av sentrumsnære byområder, som Nyhavna, Brattøra, Marienborg, Elgeseter, Tempe og Sluppen, for å gjøre det mulig for flere å bo og jobbe i sentrum. Trondheims særpreg og identitet er i stor grad knyttet til kulturminnene våre og byens historiske sentrum. For byutvikling handler det om å bygge tettere med kvalitet der det er behov, bevare etablerte områder og sikre tilstrekkelig nærområder, parker og grøntarealer for alle innbyggere. Vi må også evne å forutse og sikre areal til offentlig infrastruktur som helse og velferdssentre, skoler og barnehager, tidlig nok.

Norske kommuner opplever økt press ved at det økonomiske handlingsrommet reduseres samtidig som brukernes forventninger til tjenester og leveranser øker. Store deler av budsjettet i byutvikling er knyttet til drift og vedlikehold av veger, vann og avløp, grønt og offentlige bygg. En konsekvens av en strammere økonomi er at nye oppgaver og satsinger ofte må dekkes innenfor eksisterende rammer. Reduksjon i økonomisk vekst i årene fremover gjør at kommunen selv må skape handlingsrom i samarbeid med brukere og næringsliv gjennom større grad av samskaping og ansvarsdeling. For byutvikling handler dette bl.a. om å søke nye driftsmodeller for vinterdrift og gjenbruk fra bygg- og anleggsdrift.

Legge til rette for inkludering i nærmiljø- og stedsutvikling

Det er i bydelene store deler av livet leves, enten i og ved boligen, med familie og venner, eller på vei til nødvendige ærender som butikk og skole. Hvordan nærmiljøene er utformet har innvirkning på folks trivsel og helse, og det påvirker hvor mye tid og penger den enkelte må bruke på å bevege seg rundt i byen. I følge levekår- og folkehelserapporten for 2021, er det ganske store variasjoner i opplevd trivsel mellom levekårssoner i byen. Det er også en forskjell mellom levekårssoner på opplevelsen av trygghet i sitt nærmiljø. Sammenlignet med andre storkommuner i landet viser tall for Trondheim som helhet at byen har høy andel unge aleneboende, mens andel enslige forsørgere og eldre aleneboende er lav. Dette kan henge sammen med at Trondheim har en relativt sett ung befolkning.

Stedsutvikling blir for mange et spørsmål om hva en bydel skal være - og for hvem? Slike spørsmål krever dialog i et lokalsamfunn hvor utbyggere, kommune, skole, velferd og næringsliv alle har sine behov og utfordringer. Gjennom arbeidet med områdeløft Saupstad/Kolstad er det høstet erfaringer med hvordan kommunen kan jobbe for å styrke bomiljøet og bidra til mer inkluderende nærmiljø. Dette er kunnskap som vil være nyttig i arbeid med å utvikle nye bydeler, jf. de 14 lokale sentra som er utpekt for Trondheim. Det er behov for at levekårsforskjeller mellom bydeler og områder i byen håndteres for å sikre trygge nærmiljø. I Trondheim har de fleste gode boforhold, men ikke alle opplever at de har en trygg bolig som passer for seg. For byutviklingen betyr dette behov for en styrking av arbeidet med lokal stedsutvikling, å foredle metoder som utvikler lokalt eierskap og gir levende bygater og nærmiljø og å bruke boligpolitikken som et viktig redskap for å oppnå geografisk levekårsutjevning.

Skiftet mot bærekraftig samfunnsutvikling stiller store krav til kommunens rolle som lokaldemokratisk arena og å utjevne sosiale ulikheter. Polarisering og frustrasjon over økende forskjeller påvirker mange politiske debatter. Tilliten til politikere og politisk styrte institusjoner settes under press. Byen opplever et økende engasjement fra innbyggere som får større utbygginger i sitt nærområde. Innbyggerinvolvering, samskaping og styrking av fellesskapet er derfor satt på dagsorden. Digital teknologi øker muligheten for å nå ut til - og være lett tilgjengelig for innbyggere - og kan gjøre det enklere å delta. Samtidig er det ofte de ressurssterke som engasjerer seg; Det er vanskelig å få fram de stille stemmene. Fysiske møteplasser, samtaler og samarbeid lokalt vil også være nødvendig for å bygge relasjonelle og fellesskapsbaserte nærmiljø. For byutvikling handler dette om å etablere gode verktøy og metoder for medvirkning i planprosesser, i tillegg til å videreføre erfaringer fra områdeløftsatsingen og bylivsprosjekter inn i nye tverrfaglige bydelssatsinger.

Rask nok omstilling til grønn konkurransekraft og digital transformasjon

"Kode rød" er tittelen på den siste klimarapporten fra FNs klimapanel. Den understreker alvoret og behovet for handling. Ekstremvær og klimakatastrofer øker i frekvens og intensitet. Utfasing av fossil brensel og overgang til fornybare energikilder bør skje umiddelbart for å opprettholde målet om nullutslipp innen 2050. Konsekvensene av klimaendringene og tap av naturmangfold rammer inn det grønne skiftet, som mer enn noe annet preger måten vi diskuterer samfunnsutviklingen. Samtidig innebærer det grønne skiftet store muligheter for nytt næringsliv, nye verdikjeder og innovasjon i eksisterende systemer. Et tettere samspill mellom kommune, næring og forskning vil være avgjørende for å lykkes med det grønne skiftet. For byutvikling handler dette om å tenke og å gjennomføre klimatilpasninger, stille miljø- og klimakrav som innkjøper, gjenbruke ressurser og materialer, sikre naturmangfold gjennom arealdisponeringer og øke samarbeidet med markedet om bærekraftige løsninger.

Kommunene står overfor en bølge av nye teknologier som vil medføre betydelige endringer på en rekke områder i samfunnet. Digital transformasjon gir oss store muligheter til å tenke nytt rundt tjenestetilbudet vårt og tilhørende arbeidsmåter, men fører også til økt grad av kompleksitet. Trondheim scorer høyt på digital aktivitet, men har fortsatt en vei å gå både med digitalisering og automatisering. For byutvikling handler dette om hvordan vi selv kan tilby aktører åpne data, at vi tester bruk av autonome løsninger i tjenesteforvaltningen og jobber for å kunne gi innbyggere økt mulighet til å påvirke bydelsutvikling og egne tjenestetilbud. Det er samtidig viktig å skjele til utfordringene i spennet av digital kompetanse blant brukerne og klasseskillet det kan skape.