Økonomiske handlingsregler og målsettinger

Det er kommunens ansvar å sørge for en helhetlig og langsiktig økonomiforvaltning. Den nye kommuneloven sier at “kommuner skal forvalte sin økonomi slik at den økonomiske handleevnen blir ivaretatt over tid”. For å oppnå dette fastsetter den nye loven at kommunene skal vedta finansielle måltall for utviklingen av kommunens økonomi (§ 14-2, punkt c). Det er opp til kommunen selv å vedta hvilke måltall den skal ha og hvilket nivå måltallene skal være på.

Netto driftsresultat

For å sikre langsiktig stabilitet i økonomien må kommunens verdier opprettholdes over tid. Dette krever at netto driftsresultat er større enn null. Bare slik er det midler igjen til å opprettholde og utvide kommunens bygningsmasse og finansielle formue slik at det bidrar til like gode tjenester for kommende generasjoner, som de gjør for oss i dag. Dersom netto driftsresultat er null vil det ikke være midler igjen til å opprettholde kommunens realverdier og finansformue.

Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) anbefaler at netto driftsresultat for kommunene samlet bør være 1,75 prosent. Hva resultatet bør være for den enkelte kommune kan imidlertid avvike fra dette, avhengig av størrelsen på kommunens formue, gjeld og avdrag. Trondheim kommunes vurderinger i 2016 var at netto driftsresultat korrigert for premieavvik og avsetninger til bundne fond burde ligge mellom 2 og 2,5 prosent, som også er målsettingen.

Med Kommunedirektørens forslag til handlings- og økonomiplan vil korrigert netto driftsresultat (kndr) i gjennomsnitt ligge på 2,3 prosent i perioden, altså innenfor målsettingen. I 2022 er kndr forventet å bli 1,5 prosent. Dette er en forbedring fra vedtatt budsjett 2021, som er om lag null prosent. I resten av planperioden er driftsresultatet mellom tre og 2,4 prosent. Korrigert netto driftsresultat er summen av alle disponeringer i budsjettet, så det er vanskelig å trekke frem én enkelt årsak til resultatet. Men både i 2021 og 2022 brukes disposisjonsfondet til å finansiere betydelige kostnader på driftsbudsjettet (152 millioner kroner i 2022), og dette reduserer kndr. I resten av planperioden er det en langt lavere bruk av disposisjonsfondet, som igjen bidrar til å bedre kndr. En annen årsak til at kndr bedrer seg fra 2021 til 2022 og utover i planperioden er at årlig premieavvik reduseres, samtidig som nedbetaling av tidligere års premieavvik opprettholdes. Dette bidrar til gradvis reduksjon av akkumulert premieavvik (omtrent 1,2 milliarder kroner i 2021) og dermed en reduksjon av fremtidig binding av kommunens midler. Sammenlignet med tidligere øker dette kndr. Økt bruk av midler fra premiefond til dekning av pensjonskostnader i perioden muliggjør dette. Det henvises til kapittel 9 for mer utførlig beskrivelse av utviklingen av pensjonskostnadene.

Summen av godt netto driftsresultat og at vi betaler avdrag utover minimumsavdrag gjør at vi styrker kommunes egenkapital gjennom planperioden.

Kapitalutgifter

Motivasjonen for handlingsregelen er at kapitalutgiftene, det vil si renter og avdrag, skal utgjøre en fast andel av kommunens frie inntekter. Dette medfører også at rentenivået ikke påvirker tjenesteproduksjonen, og at en forutsigbar andel av frie inntekter kan benyttes til å finansiere kommunens tjenestetilbud.

Dersom rentenivået er lavt vil det være rom for å betale ekstra avdrag, altså avdrag ut over lovens krav til minimumsavdrag. Ny kommunelov inneholder en ny bestemmelse for beregning av minimumsavdrag. Den nye beregningen vil anslagsvis gi Trondheim kommune en minimum avdragstid på 28 år. Ved å betale avdrag utover minimumsavdrag, reduserer kommunen gjeldsnivået og gir rom for å finansiere et høyere investeringsnivå.

Kommunedirektøren foreslår for planperioden 2022-2025 at kapitalutgiftene utgjør mellom 7,5 og 8 prosent i løpet av perioden. I 2022 vil kapitalutgiftene anslagsvis utgjøre 7,7 prosent, 7,5 prosent i 2023 og 7,7 prosent i 2024. Dette er i tråd med nivåene i vedtatt handlings og økonomiplan 2021-2024. I 2025 foreslår Kommunedirektøren at kapitalutgiftene stiger til 8 prosent, i tråd med handlingsregelen. Dette medfører at kommunen i løpet av fireårsperioden betaler i underkant av 1,3 milliarder kroner i avdrag utover minimumsavdrag. Å betale avdrag utover minimumsavdragene bidrar til at målsettingen om gjeldsgrad på 70 prosent overholdes i perioden. Hvis avdragene var lavere, ville gjeldsgraden vært høyere.