Periodemålene er felles for skole, barnehage og barne- og familietjenesten (BFT). Periodemålene ble utarbeidet for 2019 og videreføres slik de står også i neste periode. Kommunedirektøren er opptatt av et helhetlig oppvekstperspektiv.
Periodemål 1. Barn og unge har fremragende kompetanse sosialt, språklig og faglig
Fra 01.08.2021 er Kunnskapsløftet 2020 (LK2020) gjeldende læreplan i hele grunnskoleløpet fra 1. - 10. trinn, og de første avgangseksamenene etter nye læreplaner avholdes våren 2022 Opplæringens verdigrunnlag er beskrevet gjennom områdene menneskeverdet, identitet og kulturelt mangfold, kritisk tenkning og etisk bevissthet, skaperglede, engasjement og utforskertrang, respekt for naturen og miljøbevissthet, samt demokrati og medvirkning. Dybdelæring poengteres som prinsipp for arbeidet, og tverrfalige tema skal legge til rette for dybdelæring, gi elevene innsikt i utfordringer og utvikle elevens forståelse for hvordan kunnskap og samarbeid kan løse utfordringer. Kompetansebegrepet er utvidet. Kompetanse er å kunne tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning. Lesing, skriving og muntlige ferdigheter er sammen med regning og digitale ferdigheter del av den faglige kompetansen. Sammen med det å lære å lære er de grunnleggende ferdighetene nødvendige redskaper for læring og faglig forståelse. De er viktige for utviklingen av elevenes identitet og sosiale relasjoner, og for det å kunne delta i utdanning, arbeid og samfunnsliv. Verdigrunnlaget, prinsippene for læring og utvikling og prinsippene for skolens praksis i Overordnet del av LK2020 gjenfinnes i fagplanene, og skal prege praksisen ved skolene.
Flerspråklige barn i trondheimsskolen får opplæring i morsmål (1.-3. trinn) og tospråklig fagopplæring (4.-10. trinn). Trondheim kommune tilbyr opplæring i samisk til samiske elever som ønsker det. De siste to årene har antall elever som ønsker opplæring i nordsamisk økt. Kommunen har derfor tilsatt to stedlige, kvalifiserte samisktalende lærere som har ansvar for denne opplæringa i kommunen. Tre elever får opplæring i lulesamisk via fjernundervisning og ingen får opplæring i sørsamisk. Trondheim kommune vil jobbe langsiktig for å styrke et sammenhengende opplæringsløp i samisk fra barnehage og ut grunnskolen.
Huseby barneskole har høy kompetanse på opplæring i og på tegnspråk, og bidrar sterkt til at grunnskoleelever med rett til slik opplæring oppnår høy språklig, faglig og sosial kompetanse.
Realfaglig kunnskap og ferdigheter er avgjørende for å kunne forstå, delta og bidra med å skape det fremtidige samfunnet. Barn og unge er aktører i nyskaping, utvikling og forvaltning av morgendagens samfunn. Solid kompetanse i realfag og digital teknologi er nødvendig for å møte dagens og fremtidige utfordringer innenfor næringsliv, miljø, helse og digital infrastruktur. Praktisk og variert læringsmetodikk i ordinær undervisning og flere tilbud på andre læringsarenaer er nødvendig for å gi alle elever muligheter til å oppleve motivasjon, mestring og utvikling av eget potensial. Ny læreplan, LK20 gir tydelig oppdrag for dette.
SteinSaksPapir og Fagfornyelsen, sammen med tidligere arbeid med IKT i Trondheimsskolen, er styrende for videre utvikling av læreres og elevers digitale kompetanse - en trygg, kritisk og kreativ bruk av digitale verktøy for å oppnå mål i arbeid, undring, utforsking, læring, fritid og samfunnsdeltakelse. Det gjøres blant annet gjennom å sikre en større andel felles digitale læremidler til alle skoler, til så mange trinn og i så mange fag som mulig. Det er også frikjøpt lærerkrefter som digitale pedagoger, og disse bidrar med faglig kompetanse på hver sine fagområder, i kvalitetssikring, anskaffelser og i det viktige arbeidet med kompetanseheving av lærere. Sammen med elevene fortsetter vi å utvikle skolens digitale praksis. Skolene forplikter seg til gjennomføring av kartlegging av elevenes digitale ferdigheter på 4. trinn når ny versjon foreligger.
Trondheim kommune tilbyr systematisk veiledning til nyutdannede nytilsatte lærere i kommunen det første året som ansatt. Veiledningen skjer ved mentorer på egen skole og gjennom felles samlinger for alle nyutdannede. Dette bidrar til å lette overgangen fra student til yrkesutøver, redusere turnover og styrke kompetansen i møte med barn og unge, i tråd med Trondheim kommunes verdier og prinsipper.
Det satses også på å bygge sterke voksenfellesskap og gode lederteam. Det arrangeres heldag med samtlige nye lederteam, med fokus på forventninger til teamene og ledelse. Alle nytilsatte rektorer får en mentor som bistår dem i arbeidet.
Science Camp, sommerskole med tilbud innen realfag, teknologi og kultur, er et ekstra tilbud i uka etter skoleslutt, der elever fra hele byen møtes til utforskende dybdelæring gjennom felles interesser og engasjement. Hvert 2. år kan kommunens Science Camp være nært knyttet sammen med NTNUs nye kunnskapsfestival.
I 2021 fikk Trondheim kommune (TK) ved oppvekst og utdanning (OU) innvilget totalt kr. 28 074 000,- gjennom Utdanningsdirektoratets tilskuddsordning til sommerskoletilbud for 2021. Kommunen brukte tilskuddet til å opprette Sommer i Trondheim, dette ved å utvikle og øke tilbudet i kommunens eksisterende sommertilbud til barn og unge i grunnskolealder i sektorene Oppvekst og utdanning (OU), Kultur og idrett (KI) og Helse og velferd (HV), herunder også Science camp. Tilskuddet førte til at omtrent 15000 barn og unge i grunnskolealder deltok på årets sommertilbud, dette i motsetning til omtrent 2400 i 2019. Sommer i Trondheim ga økte muligheter og tilbud for barn og unge i skolens sommerferie. Tilbudene omfattet både faglige, sosiale og kulturelle aktiviteter. Tilbudene har dermed gitt mange barn og unge i Trondheim mulighet til å være sosiale og ha det morsomt samtidig som de har lært noe nytt. Det har vært et mangfold av tilbud hvor barn og unge har fått mulighet til å velge aktiviteter ut fra eget interessefelt og kunnskapsnivå. I tråd med Kunnskapsløftet (LK20) har sommertilbudene lagt vekt på faglig påfyll, og at kunnskap læres og anvendes i naturlige sammenhenger uten at de nødvendigvis oppleves som tradisjonelle skolefag, noe som kan gi større forståelse, utvikling og mestring.
I årets sommertilbud hadde kommunen et økt mangfold av tilbud som nådde enda flere av barnas og ungdommenes interesseområder sammenlignet med 2019. Mange flere frivillige lag og organisasjoner, offentlige og private aktører i Trondheim fikk også oppdrag og mulighet til å tilby sommerskoleaktiviteter i oppdrag for Trondheim kommune i år. Aktivitetene var fordelt ut på bydelene og i så måte lett tilgjengelige. Inntrykket og tilbakemeldingene tilsier at årets sommertilbud nådde mange barn og unge, også barn som er i en sårbar livssituasjon. Mange enheter, ansatte og aktører bidro til å gjøre aktivitetene kjent for barn og unge og deres foreldre. Dette økte interessen og at flere ble gjort kjent med muligheten og meldte seg på enn tidligere år. Tilgjengelighet av tilbud i barn og unges nærmiljø ble også vektlagt, særlig for de yngste barna med tilbud på sin skole i regi SFO.
Trondheim kulturskole er en av landets største kulturskoler, og tilbyr undervisning innen musikk, visuelle kunstfag og scenekunst til om lag 4000 elever.
Kulturskolen i Trondheim har om lag 50 prosent flere plasser enn gjennomsnittet i ASSS kommunene og Trondheim har høyest dekningsgrad av alle ASSS kommunene. I Trondheim får ca 16 prosent av elevene i grunnskolealder plass, mens gjennomsnittet er 11 prosent. På tross av høy dekningsgrad og god tilgang på kulturskoleplasser opplever kulturskolen stor pågang fra barn og unge som ønsker å bli med. Kulturskolen skal gi barn og unge opplæring av høy faglig og pedagogisk kvalitet, samtidig som det også skal fungere som et lokalt ressurssenter og en samarbeidende aktør i grunnopplæringa og kulturlivet. For å kunne gjenspeile mangfoldet i samfunnet skal kulturskolen tilby et bredt sammensatt tilbud, både når det gjelder undervisning, formidling og skapende virksomhet.
Trondheim kommune prioriterer arbeidet med å få til et inkluderende fellesskap for barn og unge, og videreføring av arbeidet med sammenhengen mellom tjenestene innenfor oppvekst. Piloten Tett på er et tiltak for å endre organisering slik at målet kan oppfylles.
Kartleggingsprøvene i regning viser at mange elever fremdeles strever med grunnleggende ferdigheter.. Andelen elever på eller under bekymringsgrensen er noe økende både for elever på 2. trinn og på 3. trinn mens det blant 1. trinn-elevene var en noe lavere andel på eller under bekymringsgrensen i 20/21 sammenlignet med de to foregående årene. Andelen er imidlertid noe høy også for dette årstrinnet. Kartleggingsprøvene i lesing viser for kommunen samlet sett en lignende tendens som for regning.
Det er derfor viktig for Trondheim kommune at skolene arbeider tverrfaglig og systematisk for utvikling av alle elevers læringsforløp og iverksetter egnede tiltak til rett tid. Overgangsplanen barnehage-skole/SFO realiseres, og det samme gjelder overgangsplan barneskole-ungdomsskole.
Indikatorer for målet
Andelen elever som fullfører det 13-årige skoleløpet fortsetter å øke (Måltall:)
Periodemål 2. Barn og unges oppvekstmiljø er alle voksnes ansvar
Målet for den kommende perioden skal gjelde mer enn skole/læringsmiljø. Dette gjelder alle som både jobber med og er rundt barn og unge. Trondheim kommune ønsker å dreie blikket fra individ til gruppe, kultur og samfunn. For å kunne skape et godt oppvekstmiljø for barn og unge, må voksne på alle arenaer ta ansvar. Kjernekomponentene handler om å utvide samarbeidet og koordinere tjenester og tilbudene som gis. Sammen med barn, unge, foresatte, frivilligheten, næringslivet og forskning, vil kommunen bygge kompetanse og sterke barnefellesskap jf. strategien Stein, saks, papir. Skolene skal jobbe for å gi foresatte en bedre mulighet til å involvere seg og ta sitt ansvar for eget barn og fellesskapet. Vi vil flytte fokus fra individ mer over på system og på individ i et system for skoler og BFT.
Indikatorer for målet
Andel foreldre og foresatte som medvirker i samskaping av tilbudet (Måltall:)
Periodemål 3. Barn og unge er unike og hører til i samme fellesskap
Opplevelsen av å tilhøre et fellesskap er en forutsetning for et godt liv og god helse. Kartlegginger og undersøkelser i kommunen viser at ikke alle elever har denne opplevelsen. Kjernekomponentene i det videre arbeidet dreier seg om å jobbe med holdninger som inkluderer og raushet for forskjellighet. Tilbudene og tiltakene må ha som formål å skape tilhørighet i et fellesskap.
Skoler og BFT melder om en økende tendens av barn med utfordrende atferdsuttrykk og etterspørsel etter andre typer og alternative opplæringstilbud. Vi vil derfor fremover se på strukturer for å utvikle gode tilbud for alle elever, også elever som i en periode trenger variasjon.
Der det eventuelt vil være behov for et tilbud med alternativ opplæringsarena, må dette ta utgangspunkt i elevens beste både faglig og sosialt.
For å møte disse barna, fordrer det ansatte med særskilt kompetanse ut over det en lærer får i sin grunnutdanning. Det krever også god samhandling mellom alle tjenester rundt barn og deres familier.
Språk er en vesentlig del av identitet og identitetsutvikling. Felles språk styrker tilhørigheten til et fellesskap. Samtidig som skolen vektlegger at alle barn i skolen skal lære å lese, skrive og snakke norsk, er det vesentlig at de også får opplæring i eget morsmål og er i fellesskap med andre barn som snakker samme språk. Dette er viktig fordi språk læres best i fellesskap, og fordi et velutviklet morsmål har betydning for læring i øvrige fag i skolen, både på kort og lang sikt. I Trondheim ønsker stadig flere samiske familier opplæring i samisk for sine barn i skolen, og kommune har nå tilsatt to samisktalende lærere i full stilling til å undervise disse. Trondheim kommune ønsker å bygge videre på denne utviklingen.
God og hensiktsmessig bruk av digitale verktøy kan i tillegg til å fremme både sosial og faglig læring virke inkluderende, gjennom blant annet samskriving, spillbasert læring og andre kommunikasjons- og produksjonsverktøy. Skolen skal sammen med barn og unge utvikle en god felles digital praksis, og en slik praksis vil kunne danne et godt grunnlag for å opprettholde og ivareta sosiale og lærende fellesskap. Dette gjelder særlig når samfunnssituasjonen ikke tillater fysisk tilstedeværelse, både mellom elever selv og mellom pedagoger og elever/barn. Erfaringene fra pandemien viser at høy utstyrstetthet og god infrastruktur er essensielle for ivareta gode digitale fellesskap. I tillegg viser erfaringene at arbeidet med personvern og informasjonssikkerhet blir viktigere når flere verktøy og mer tid brukes på digitale flater. For å sikre gode digital praksis og variert læring er digitale læremidler og verktøy som er tilgjengelige for alle elever viktige.
Indikatorer for målet
Andel barn som medvirker i egen hverdag gjennom involvering i planlegging og vurdering av tilbudet (Måltall: )
Periodemål 4. Vi er et felles lag som møter barn og unge med kjærlighet, respekt og kompetanse
Det er særdeles avgjørende at ulike tjenester er samordnet i den hjelpen foresatte og deres barn trenger. Flere skoler og foresatte gir uttrykk for utfordringer i møte med mange tjenester og at dette oppleves som uoversiktlig. For å ivareta barn og unges behov, iverksettes det flere satsinger for å bedre det tverrsektorielle samarbeidet og for å skape sammenheng i tjenestene.
Indikatorer for målet
Andel barn, unge og foresatte med behov for hjelp får koordinert og mårettet oppfølging (Måltall: Alle)
