Bo- og aktivitetstilbud
Utfordringsbilde og strategier
Flere nye tjenestemottakere
Det har vært en kraftig økning i antall tjenestemottakere i bo- og aktivitetstilbudene de siste årene. Dette skyldes både økt levealder og flere innbyggere med sammensatte utfordringer. Veksten for området har vært større enn befolkningsveksten.
Figur 19.4 viser økning i antall brukere fra mai 2015 til mai 2021. Kommunesammenslåingen mellom Trondheim og Klæbu kommuner utgjør en stor del av økningen i heldøgns omsorg fra 2019 til 2020 med 28 beboere. Totalt kom det 32 tjenestemottakere fra Klæbu med i tallene fra 2020. Historiske tall for Klæbu før 2020 er ikke tatt med på grunn av annen inndeling i tjenester i Klæbu enn i Trondheim.
Ventetid på bolig med heldøgns omsorg
Kommunen har hatt lang ventetid for tjenester i bolig for en del utviklingshemmede som trenger heldøgns omsorg. Per september 2021 var det 15 personer som ventet på heldøgns omsorg, mot ti personer i september 2020. I tillegg var det ni personer med vedtak som hadde passiv søknad. Passiv søknad betyr at det er vurdert at disse søkerne kan avvente. 10 av de med aktiv søknad per september har ventet i mer enn seks måneder. De som venter på bolig med heldøgns omsorg har andre tjenester i ventetiden. Eksempel på andre tjenester er barnebolig, avlastning og dagtilbud.
Det er flere tiltak for å redusere køen. Vi bygger nye bofellesskap, og jobber aktivt for at brukerne skal selvstendiggjøres ved å kjøpe eller leie egen bolig i det ordinære boligmarkedet. Kommunedirektøren mener antall boliger i ordinære borettslag og sameier, bl.a. såkalte “klyngeboliger”, bør økes for å gi bedre tilgang på boliger som er tilpasset den enkelte tjenestemottakernes behov. Innføring av selvstendiggjørende og trygghetsskapende teknologi skal prøves ut. Målet er at man skal bo så selvstendig og trygt som mulig i egen bolig.
Aktivitets- og fritidstilbud
Kommunedirektøren ønsker å styrke aktivitets- og fritidstilbudet. Meningsfull aktivitet er utviklingsfremmende og kan forebygge ytterligere helseutfordringer. Veksten i antall tjenestemottakere medfører behov for å omstrukturere aktivitetstilbudet, slik at det blir gode løsninger for flere med noe lavere ressursbehov.
Vi vil se på nye løsninger for ferieavvikling for tjenestemottakerne. Tjenestemottakerne må selv dekke ekstra kostnader for å ha med personell på ferie. På grunn av særskilte krav i forbindelse med korona, ble det sommeren 2021 bevilget midler til bemanning for deltakelse på ferieleirer i samarbeid med frivillige organisasjoner. Dette ga gode opplevelser for deltakerne og samarbeidet reduserte kostnader til opphold for personalet. Midlene gjorde at noen tjenestemottakere fikk redusert sine feriekostnader. Vi ønsker også fremover å se på samarbeidsløsninger med frivillige og ideelle organisasjoner for å legge til rette for gode tilbud som også kan redusere kostnadene for ferieopphold per bruker.
Fritidstilbud er styrket gjennom mer målrettet bruk av midler der hver enhet har hver sin fritidskoordinator. Fremover må det arbeides mer med økte muligheter for fritidsdeltakelse gjennom å styrke funksjonen til fritidskoordinatorene.
TV-kanal som arbeidsplass for utviklingshemmede og plattform for medvirkning
Fra januar 2021 var en lokal redaksjon av TV BRA på plass i Trondheim og har nå ukentlige sendinger. Dette er en viktig plattform for utviklingshemmede i den offentlige debatten og kulturutvekslingen. Sjiraffen kultursenter er ansvarlig for den lokale avdelingen av TV BRA.
Lokal redaksjon av TV BRA støttes med finansiering fra budsjettrammen til aktivitetstilbudene og opprettholdes i 2022 med 0,5 millioner kroner. Dette må ses i sammenheng med tilskudd tildelt Sjiraffen kultursenter, se kapittel 4 Kjøp fra andre, overføringer og tilskudd.
Kunnskapsutvikling, kompetanse og tjenestekvalitet
Kunnskapsbasert og praksisnær tjenesteutvikling er viktig for å sikre gode tjenester og for å møte økende tjenestebehov. Sammen med Helse- og avlastningstjenesten for barn og unge og i samarbeid med brukerorganisasjonene tar bo- og aktivitetstilbudet i bruk et faglig rammeverk for faglig utøvelse; positiv atferdsstøtte (PAS). Målet er å oppnå meningsfulle liv, aktiv deltagelse i relasjoner, aktiviteter og i samfunnet. Hovedmålet er å øke livskvaliteten til den enkelte og dens nærpersoner. Arbeidet har fått midler fra både Helsedirektoratet og Statsforvalteren. Det utvikles en digital læringsplattform som vil være tilgjengelig både for ansatte, tjenestemottakere og pårørende.
Kompetanseheving er kontinuerlig arbeid. God tjenestekvalitet avhenger av tilstrekkelig basiskompetanse hos alle medarbeidere. Økt tverrfaglig samhandling, nye kartleggingsverktøy og nye måter å løse oppgavene på må læres. Etter- og videreutdanningstilbud er viktig både for å rekruttere og beholde medarbeidere.