Kommunedirektørens forslag til handlings- og økonomiplan 2022-2025

Barnehage

Utfordringsbilde og strategier

Utfordringer

Etter om lag 1,5 år med pandemi tegner det seg et komplekst utfordringsbilde, hvor barn og unge er gruppen som er mest berørt. 1,5 år i et barns liv er lang tid, og en av mange utfordringer i perioden er utenforskap og hvordan snu dette til et fellesskap.

Oppveksstrategien SteinSaksPapir uttrykker det på følgende måte:

“Å høre til er et grunnleggende menneskelig behov. Utenforskap og mobbing er helseskadelig og kanskje et av våre største samfunnsproblem. Vi vil jobbe for at alle barn og unge skal oppleve å være en del av fellesskapet.”

De minste barna som er født under pandemien har hatt lite sosial omgang med andre mennesker enn den nærmeste familien. Det er spesielt viktig å møte disse barna og foreldrene med god omsorg som gir trygghet for at barna blir godt ivaretatt i det nye - barnehagehverdagen. Erfaringer fra “Liten og ny i barnehagen” er i så måte et prosjekt kommunaldirektøren har god tiltro til.

Pandemien

Pandemien har rammet oss alle og har påvirket vår livskvalitet. Vi har et samfunn bygget på tillit, og på vei ut av pandemien må vi fortsatt stå sammen i fellesskapet, bygge styrke og møte påkjenningene som har rammet oss ulikt.

Etterspørselen etter psykisk helsehjelp i kommunen og i spesialisthelsetjenesten har økt under pandemien. Kommunen sin psykiske helsetjeneste er fragmentert og kapasiteten står ikke i forhold til behovet. Det startes opp et planleggingsarbeid med å etablere et byomfattende lavterskel psykisk helsetilbud høst 2021.

Det er behov for å sette igang tiltak på universelle arenaer som barnehage, skole og kultur og fritid og spesielt tiltak for barn og unge i sårbare livssituasjoner som har vært rammet av pandemien.

Tidlig innsats hvor hele oppvekstsektoren jobber i samme retning og med samme målsetting er en forutsetning for at vi skal lykkes med helsefremmende og forebyggende arbeid. Innbyggerinvolvering og medvirkning bidrar til å bedre tjenestene ved at barn, ungdom og familier får den hjelpen de har behov for og som de selv mener vil bedre deres livssituasjon. Medvirkning legges til rette i den direkte dialogen, gjennom ulike råd, samarbeid med frivillige og gjennom brukerundersøkelser. Kommunedirektøren vil vektlegge et mer systematisk arbeid for medvirkning fra innbyggere i alle aldre.

Sykefravær

Sykefraværet i barnehagene er bekymringsfullt sett i forhold til å kunne gi et kvalitativt godt tjenestetilbud til barn og familier. 2. kvartal 2021 viste et sykefravær på 15.1% hvorav 1.63 % er koronarelatert fravær.

Gjennom prosjektet “Toppet bemanning i barnehagene” undersøker Trondheim kommune om en økning av bemanningen i barnehagen kan bidra til økt kvalitet, mer kontinuitet for barn, familier og ansatte og en reduksjon av sykefraværet i barnehagene. Elleve barnehager deltar i prosjektet, som varer ut 2022. Prosjektet evalueres underveis for å vurdere om det er behov for retningsendring.

Enheter med bekymringsfullt sykefravær følges opp. I noen enheter kan det være aktuelt med en ekstra innsats, og det gis bistand fra Innsatsteam. Innsatsteam er sammensatt av representanter fra Arbeidsmiljøenheten og Personaltjenesten. Teamet bistår utvalgte enheter med å analysere ulike forhold ved enheten som kan påvirke sykefraværet, utarbeide en konkret tiltaksplan for arbeidet og iverksette, følge opp og evaluere hensiktsmessige tiltak.

Forholdet mellom allmennpedagogikk og spesialpedagogisk hjelp og tilrettelegging

På bakgrunn av mange barn i barnehage med sakkyndige vurderinger, ble det i 2017 iverksatt et prosjekt for å se på grenseoppgang mellom spesialpedagogisk hjelp, tilrettelegging for barn med nedsatt funksjonsevne og det allmennpedagogiske tilbudet. Prosjektet beskriver kvalitet og kompetanse i det allmennpedagogiske tilbudet i barnehagene og grenseoppgang etter endringer i barnehageloven. Gjennom prosjektet framkom det økt forståelse for hva det allmennpedagogiske tilbudet bør inneholde, hva som er omfattende tilrettelegging for nedsatt funksjonsevne og hva som er spesialpedagogisk hjelp. Det arbeides fortsatt med å skape en enda bredere forståelse av skillelinjer mellom allmennpedagogisk tilbud, spesialpedagogisk hjelp og hjelp for barn med nedsatt funksjonsevne. Samtidig jobbes det med å øke kvaliteten på det allmennpedagogiske tilbudet i barnehagene.Kvaliteten på det ordinære pedagogiske arbeidet er utslagsgivende for om alle barn kan nyttiggjøre seg tilbudet, er det mangler på det ordinære vil behovet for spesialpedagogiske tiltak øke.

Pedagognormen reduserer handlingsrommet i barnehagene når det gjelder muligheten til å benytte andre yrkesgrupper i barnehagen. Pedagognormen er innført for å høyne kvaliteten i tjenestetilbudet. Pedagogene erstatter enten assistenter eller barne- og ungdomsarbeidere. Samtidig som det ansettes flere pedagoger gir normen færre timer i direkte arbeid med barn da 4 timer av pedagogenes arbeidstid skal brukes som plantid og ikke sammen med barna.

Strategier

Kommunedirektøren har lagt frem en langsiktig plan for to år for å møte barn, unge og familier på vei ut av pandemien.

Følgende strategiske grep legges til grunn for å møte utfordringsbildet og utvikling av tjenestekvalitet på barnehageområdet:

Tidlig innsats og oppvekststrategien SteinSaksPapir
Samarbeid og medvirkning
Helhet - samarbeid og samordning
Kunnskap og kompetanse

For å kunne lykkes med de strategiske grepene nevnt ovenfor vil bl.a følgende tiltak iverksettes:

Bygge kompetanse i barnehagene

For å kunne møte dagens og morgendagens utfordringer vil barnehagen ha behov for kunnskap- og kompetanseutvikling i tråd med ny forskning og et kunnskapsgrunnlag i utvikling.

Statsforvalteren fordeler statlige kompetansemidler til regional kompetanseutvikling (REKOM). Midlene skal gå til barnehagebasert kompetanseutvikling og gjennomføres i tett samarbeid med universitets- og høgskolesektoren. Målet er at alle barnehager gis anledning til å delta i løpet av planperioden. Tema for kompetanseutvikling er:

Mot til å lede
Digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet i barnehagen
Læringsmiljø
Vurdering og pedagogisk dokumentasjon

Barnehagebasert kompetanseutvikling er et tiltak som involverer hele personalet, og som foregår i den enkelte barnehage i nært samarbeid med læringspartnere fra universitet og høgskoler.

Det er etablert et kompetansenettverk for Trondheimsregionen (Trondheim og Malvik) som består av aktører fra kommunale og private barnehageeiere, barnehagemyndighet, ledere, ansatte og representanter fra Dronning Mauds Minne og Nord Universitet.

Det finnes tilsvarende ordninger på skole (desentralisert kompetanseheving, DEKOM), og i løpet av våren 2022 vil ny ordning kompetanseløft for spesialpedagogikk og inkluderende praksis etableres.

Trondheim kommunes kompetansemidler vil i perioden 2022-2025 benyttes til å skape kunnskap og kompetanse på ulike satsingsområder som

Barn og Rom - barns fysiske og psykiske læringsmiljø
Reggio Emilia - inspirert av den pedagogiske filosofien utviklet i den italienske byen Reggio Emilia
Marte Meo - videobasert veiledning av ansatte i barnehagen, enten i gruppe eller individuelt. Veiledningen gjennomføres av sertifisert veileder innenfor metoden.
ICDP - foreldreveiledning

Kongsgården barnehage som et kulturhus for barn 0-6 år

Kongsgården barnehage har siden barnehagedriften ble avviklet vært driftet av Svartlamon barnehage og Remidasenteret. I tillegg har Dronning Mauds Minne gjennomført forskningsprosjektet “Lydhør”. Aktivitetene har blant annet inneholdt kunstnerverksteder for barnehagebarn, gjennom et samspill mellom barn, pedagoger, kunstnere og forskere.

Kongsgården har gode forutsetninger for å videreføres og videreutvikles som et kulturtilbud i sentrum for barn i barnehagealder. Formålet med videre drift i Kongsgården barnehage vil være å videreutvikle stedet som en møteplass, hvor ulike kunst- og kulturaktører med barn i alderen 0-6 år som målgruppe samarbeider med barn, familier og barnehageansatte rundt felles utforskning, lek, læring og kompetanseutvikling. Gjennom dette vil Kongsgården være et viktig bidrag til kompetanseheving både for barnehageansatte og kunst- og kulturaktører som har barnehagebarn som målgruppe.

Det vil også være viktig i videreføringen å forsterke Kongsgården som et hus hvor barnefamilier møtes til felles aktiviteter og nettverksbygging. Aktiviteter i Kongsgården må kobles mot oppvekststrategien og mot universitetskommunesamarbeidet. Det søkes om støtte hos blant annet Kulturtanken for å kunne finansiere drift og innhold av Kongsgården. Kvalitetssikring av tilbud og innhold legges hos strategisk ledelse.

IKT i barnehagen

Barn vokser opp i en stadig mer digitalt preget hverdag. Det er derfor viktig at barnehagen har den digitale kompetansen som trengs for å bidra i utviklingen av barnas digitale praksis, både med hensyn til lek og kreativitet, men også til personvern, dømmekraft og etisk bevissthet. Digitale verktøy kan fungere som linsen barn utforsker verden gjennom, men skal anvendes både kritisk og med omhu. Gjennom REKOM skal barnehagene delta i kompetansetiltak knyttet til bruk av digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet med barn. Høsten 2021 gjennomføres et forprosjekt i kommunale barnehager som skal kartlegge status med hensyn til infrastruktur, utstyr, kompetanse, pedagogiske ressurser og personvern. Målet er å danne grunnlaget for et prosjekt som skal styrke barnehagenes digitale praksis i det pedagogiske arbeidet med barn etter Rammeplanens intensjoner.

Liten og ny - en modell for god overgang fra hjem til barnehage

I den 10-årige folkehelsesatsingen i Helsedirektoratet i samarbeid med KS og Folkehelseinstituttet ble delprosjektet “Liten og ny i barnehagen” igangsatt med en pilot våren 2018. Prosjektet er et forsknings- og utviklingsprosjekt og har varighet ut 2023. Prosjektets mål er å utvikle en kunnskapsbasert tilvenningsmodell for overgangen fra hjem til barnehage for de yngste barna.

I 2019 ble ulike modeller prøvd ut, og foretrukket modell er prøvd ut videre i en korona-tilpasset versjon høsten 2020 og høsten 2021. I 2022 vil foretrukket modell med organiserte besøk av barn og foreldre på våren og fem dagers foreldreaktiv tilvenning bli prøvd ut videre i utvalgte barnehager. Modellen vil justeres, ferdigstilles og ønskes implementert i alle kommunale barnehager høsten 2023. Implementeringen vil kreve en opplæring for alle ansatte som skal bidra til et best mulig første møte for barn og familier, Det er behov for å lage en plan som sikrer dette i løpet av høst 2022 og vår 2023. Private barnehager oppfordres til å benytte den valgte modellen slik at alle Trondheimsbarn og -familier får samme start. Erfaringene så langt er at modellen som prøves ut bidrar til at barn og foreldre trygges i møte med barnehagen.

Modellen knyttes opp mot følgende strategiske grep:

Tidlig innsats og oppvekststrategien SteinSaksPapir
Samarbeid og medvirkning

Bedre skolestart for alle

For å få mer kunnskap i arbeidet med å legge til rette for gode overganger fra barnehage til skole og tilpasse skolestarten til barns beste, har kommunedirektøren fra august 2021 igangsatt pilotering med utprøving av ulike modeller for skolestart. Arbeidet skal bygge videre på god praksis og samtidig utforske hvordan vi skal være et felles lag i arbeidet med å sikre at alle barn i sterke fellesskap opplever en god start i skolen, som en måte å forebygge utenforskap på.

I en kommune som jobber kunnskapsbasert vil kommunedirektøren sammen med foresatte, barnehager, skoler og forskningsmiljø utvikle og prøve ut ulike modeller for å sikre en overgang som gir alle barn erfaringer som fremmer inkludering, trivsel og tilhørighet. Satsingen “Bedre skolestart for alle” er todelt: 1) Oppfølging og realisering av politisk vedtak med 3 modeller som skal piloteres. 2) Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor gjennomføre 2020-2024. Innovasjonsprosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd og gjennomføres i samarbeid med NTNU og DMMH.

Piloten knyttes opp mot følgende strategiske grep:

Tidlig innsats og oppvekststrategien SteinSaksPapir
Samarbeid og medvirkning
Helhet - samarbeid og samordning

Pilot 0-24

Trondheim kommune er en av 12 kommuner i landet som er med i Pilot for programfinansiering 0-24. Dette er en treårig nasjonal satsing som har fokus på samhandling og relasjoner for at utsatte barn og unge og deres familier skal få tidligere, bedre og mer samordnet hjelp. Dette skal gjøres ved å legge til rette for at de som arbeider med målgruppene møter hverandre med respekt og deler informasjon, får bedre kjennskap til hverandres kompetanse, oppgaver og arbeidsbetingelser, at de løser problemer og finner (nye) løsninger sammen. I Trondheim er piloten et samarbeid mellom oppvekst og utdanning, kultur, helse og velferd.

Trondheim kommune har valgt ungdom og lavinntektsfamilier med små barn som målgruppe. Åtte delprosjekt i innbyggernes modell starter opp høsten 2021. I hvert delprosjekt samhandler minst tre ulike aktører fra ulike fagområder. Et eksempel er delprosjektet “Tidlig innsats Brundalen”, der Brundalen barnehager, Brundalen skole, NAV Falkenborg, HVK Falkenborg, barne- og familietjenesten, kulturenheten og politiet samarbeider om å investere i lavinntektsfamilier. Innbyggerne skal selv si hva det er de har behov for, og målsettingen er at ytelsene skal bidra til at familier i større opplever god livskvalitet og tilhørighet i fellesskap.

NTNU deltar med følgeforskning gjennom hele pilotperioden.

Piloten knyttes opp mot følgende strategiske grep:

Samarbeid og medvirkning

Helhet - samarbeid og samordning

Strategi for barnevern i Trondheim 2018-2022 (sak 0004/18 i bystyret) skal bidra til å endre praksis overfor barn og familier som lever i alvorlige omsorgs- og livssituasjoner. Målet er at de i større grad kan beholde tilhørighet og vokse opp i egen familie og/eller eget nærmiljø. Statistikken viser at antall plasseringer i institusjoner er redusert, og flere barn får hjelpetiltak i hjemmet. Dette utfordrer barnehagen og skolen til å utvikle enda bedre praksis for samarbeid med barnevernet og helsetjenesten. Det betyr at flere barn som tidligere ble flyttet i fosterhjem eller institusjon, i dag går i sin nærmiljøbarnehage eller -skole.

Barnas behov er store, uttrykkene kan være sterke, og det kan føre til en usikkerhet både blant ansatte og de andre barna. Dette utfordrer barnehagen og skolens kompetanse i å møte denne gruppen med barn og unge på en slik måte at de opplever trygghet, anerkjennelse og blir inkludert. Mange av barna er traumatiserte og må møtes på måter som tar innover seg deres vanskelige livssituasjon. Foreldresamarbeid og familieperspektiv er særlig viktig for disse barna.

Barnevernstrategien i Trondheim 2018-2022 kobles opp mot følgende strategiske grep:

Samarbeid og medvirkning
Helhet - samarbeid og samordning
Kompetanse og kunnskap

Tett på

Kommunen er i ferd med å endre kursen i det spesialpedagogiske arbeidet i tråd med stortingsmelding 6, Tett på - tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO. I Tett på-pilotens første fase (2021) utvikles en ny modell for et helhetlig støttesystem med utgangspunkt i PPTs rolle organisert tett på barnehager og skoler. Modellen utvikles på bakgrunn av erfaringer og innspill fra pilotens deltakere og samarbeid med forskningsmiljø. I pilotens andre fase (2022-2025) vil den beskrevne modellen prøves ut i en ny bydel i Trondheim kommune og i to andre kommuner (Aurskog-Høland og Steinkjer). Med Tett på er Trondheim nasjonal pilotkommune ved å prøve ut modeller for mer inkluderende praksis i barnehage, skole og SFO. Følgeforskningen ledes av NTNU Samfunnsforskning og finansieres av Utdanningsdirektoratet.

Tett på knyttes opp mot følgende strategiske grep:

Tidlig innsats
Samarbeid og medvirkning
Helhet -samarbeid og samordning til det beste for barn og familier

Felles modell for spesialpedagogikk

Kommunedirektøren jobber med en felles modell for spesialpedagogisk hjelp og tilrettelegging for hele oppvekstområdet; barnehage, skole og BFT. Revisjon av budsjettildelingsmodell for barnehage og skole er inkludert i dette arbeidet. Kommunedirektøren arbeider videre med iverksetting av ny kurs for det spesialpedagogiske systemet med vekt på helhetstenking, tettere integrering mellom barnehage, skole, barne- og familietjenesten samt øvrige helse- og velferdstjenester, hvor kompetansen kommer nærmere barnet. Det å bedre systematikken knyttet til fagligheten i et godt tjenestetilbud innebærer at ansatte ser, forstår og handler ut fra barnets forutsetninger og behov og at barnehagen har et system for dokumentasjon. Det tilsettes en prosjektkoordinator i 100% ut 2022 for å bidra inn i arbeidet.

Modellen knyttes opp mot følgende strategiske grep:

Samarbeid og medvirkning
Helhet - samarbeid og samordning til det beste for barn og familier

ICDP - En økning i antall foreldrestøttende kurs

International Child Development Program (ICDP) er et helsefremmende og forebyggende program som har som mål å styrke omsorgen og oppveksten for barn og unge. Det retter seg mot omsorgsgivere og skal styrke deres omsorgskompetanse. Kommunedirektøren vil i det videre arbeidet prioritere bruken av verktøyet og metodikken i veiledning og samarbeid med foreldre, og legge til rette for at arbeidet legges inn i en god struktur og gis gode rammer.

Arbeidet med ICDP knyttes opp mot følgende strategiske grep:

Tidlig innsats og oppvekststrategien SteinSaksPapir
Samarbeid og medvirkning

Innbyggerinvolvering

Økt innbyggerinvolvering er en viktig prioritering for perioden 2022-2025. Barn, ungdom og voksne skal få mulighet til å uttrykke sine behov for hjelp, støtte og muligheter for møteplasser som de selv mener vil bedre deres livssituasjon. Medvirkning legges til rette i den direkte dialogen, gjennom ulike råd, samarbeid med frivillige og brukerundersøkelser. Kommunedirektøren ser likevel behov for et mer systematisk arbeid på området. Barns rettigheter etter FNs Barnekonvensjon vil vi oppfylle ved at vi utvikler et samarbeid med to andre kommuner i Trøndelag om de forvaltningsmessige utfordringene og om barns medvirkning i sitt hverdagsliv i barnehager og skoler.

Barnekonvensjonens artikkel 3 barns beste og artikkel 5 Foreldreansvaret er viktige artikler å ha med i arbeidet med økt innbyggerinvolvering. Barnehagens arbeid med at barnehagebarns stemme skal høres og bidra til å utvikle tjenestene gjennom samskaping er er et viktig tiltak.

Ledere og ansatte i kommunen skal definere behov og finne løsninger i en samskapingsprosess med innbyggerne som vil gå mye lenger enn det tradisjonelle begrepet medvirkning legger opp til. Istedenfor å invitere innbyggerne et stykke ute i prosessen hvor mange av premissene er satt, må innbyggerne være nærmeste samarbeidspartner før problemet i det hele tatt er ferdig definert. Dette krever en annen type ledelse hvor faglig kompetanse i mye større grad benyttes til å åpne opp diskusjonen rundt de enkelte tjenestene, uten å ha svarene klare på forhånd.

Dette med utgangspunkt i kommunens satsing på relasjonell velferd og det strategiske grepet

Helhet - samarbeid og samordning til det beste for barn og familier

Relasjonell Kapasitet

Relasjonell kapasitet beskrives som evnen til å skape effektive samarbeidsrelasjoner omkring komplekse og dynamiske terrfaglige og tverrorganisatoriske oppgaver, når og hvor behovet oppstår.

Gjennom realiseringen av oppvekststrategien SteinSaksPapir, og med piloten “Relasjonell kapasitet” har barne- og familietjenesten og barnehage fått mer kunnskap om hverandres felt. På bakgrunn av erfaringene fra piloten ble det besluttet å videreføre arbeidet i større skala i hele organisasjonen. Fra 2021 er det 24 sertifiserte medarbeidere fra barnehage, skole og barne,- og familietjenesten som kan bistå i arbeidet med samhandling på tvers, og å gjøre teori praktisk anvendbar. Det utarbeides en plan for perioden 2022-2025 med sikte på å gi verktøyet fotfeste i organisasjonen. Det er opprettet ressurslag i praksisfeltet, som også jobber tett inn i prosjektet pilot 0-24. Videre benyttes verktøyet parallelt i flere prosjekt, eksempelvis for å se på samhandling rundt overgangen barnehage-skole i prosjektet “Bedre skolestart for alle” og “Tett på”. Høsten 2021 gjennomføres ulike tiltak på ledelsesnivå slik at det sikres en god forankring og en god forståelse av relasjonell kapasitet blant ledere på alle tjenesteområder på oppvekst- og utdanningsområdet.

Report abuse