Utfordringsbilde og strategier

Pandemien

Pandemien har rammet oss alle og har påvirket vår livskvalitet. Vi har et samfunn bygget på tillit, og på vei ut av pandemien må vi fortsatt stå sammen i fellesskapet, bygge styrke og møte påkjenningene som har rammet oss ulikt.

Etterspørselen etter psykisk helsehjelp i kommunen og i spesialisthelsetjenesten har økt under pandemien. Kommunen sin psykiske helsetjeneste er fragmentert og kapasiteten står ikke i forhold til behovet. Det startes opp et planleggingsarbeid med å etablere et byomfattende lavterskel psykisk helsetilbud høst 2021.

Det er behov for å sette igang tiltak på universelle arenaer som barnehage, skole og kultur og fritid og spesielt tiltak for barn og unge i sårbare livssituasjoner som har vært rammet av pandemien.

Tidlig innsats hvor hele oppvekstsektoren jobber i samme retning og med samme målsetting er en forutsetning for at vi skal lykkes med helsefremmende og forebyggende arbeid. Innbyggerinvolvering og medvirkning bidrar til å bedre tjenestene ved at barn, ungdom og familier får den hjelpen de har behov for og som de selv mener vil bedre deres livssituasjon. Medvirkning legges til rette i den direkte dialogen, gjennom ulike råd, samarbeid med frivillige og gjennom brukerundersøkelser. Kommunedirektøren vil vektlegge et mer systematisk arbeid for medvirkning fra innbyggere i alle aldre.

Forholdet mellom allmennpedagogikk og spesialpedagogisk hjelp og tilrettelegging

På bakgrunn av mange barn i barnehage med sakkyndige vurderinger, ble det i 2017 iverksatt et prosjekt for å se på grenseoppgang mellom spesialpedagogisk hjelp, tilrettelegging for barn med nedsatt funksjonsevne og det allmennpedagogiske tilbudet. Prosjektet beskriver kvalitet og kompetanse i det allmennpedagogiske tilbudet i barnehagene og grenseoppgang etter endringer i barnehageloven. Gjennom prosjektet framkom det økt forståelse for hva det allmennpedagogiske tilbudet bør inneholde, hva som er omfattende tilrettelegging for nedsatt funksjonsevne og hva som er spesialpedagogisk hjelp. Det arbeides fortsatt med å skape en enda bredere forståelse av skillelinjer mellom allmennpedagogisk tilbud, spesialpedagogisk hjelp og hjelp for barn med nedsatt funksjonsevne. Samtidig jobbes det med å øke kvaliteten på det allmennpedagogiske tilbudet i barnehagene.Kvaliteten på det ordinære pedagogiske arbeidet er utslagsgivende for om alle barn kan nyttiggjøre seg tilbudet, er det mangler på det ordinære vil behovet for spesialpedagogiske tiltak øke.

Pedagognormen reduserer handlingsrommet i barnehagene når det gjelder muligheten til å benytte andre yrkesgrupper i barnehagen. Pedagognormen er innført for å høyne kvaliteten i tjenestetilbudet. Pedagogene erstatter enten assistenter eller barne- og ungdomsarbeidere. Samtidig som det ansettes flere pedagoger gir normen færre timer i direkte arbeid med barn da 4 timer av pedagogenes arbeidstid skal brukes som plantid og ikke sammen med barna.

Bygge kompetanse i barnehagene

For å kunne møte dagens og morgendagens utfordringer vil barnehagen ha behov for kunnskap- og kompetanseutvikling i tråd med ny forskning og et kunnskapsgrunnlag i utvikling.

Statsforvalteren fordeler statlige kompetansemidler til regional kompetanseutvikling (REKOM). Midlene skal gå til barnehagebasert kompetanseutvikling og gjennomføres i tett samarbeid med universitets- og høgskolesektoren. Målet er at alle barnehager gis anledning til å delta i løpet av planperioden. Tema for kompetanseutvikling er:

1. Mot til å lede

2. Digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet i barnehagen

3. Læringsmiljø

4. Vurdering og pedagogisk dokumentasjon

Barnehagebasert kompetanseutvikling er et tiltak som involverer hele personalet, og som foregår i den enkelte barnehage i nært samarbeid med læringspartnere fra universitet og høgskoler.

Det er etablert et kompetansenettverk for Trondheimsregionen (Trondheim og Malvik) som består av aktører fra kommunale og private barnehageeiere, barnehagemyndighet, ledere, ansatte og representanter fra Dronning Mauds Minne og Nord Universitet.

Det finnes tilsvarende ordninger på skole (desentralisert kompetanseheving, DEKOM), og i løpet av våren 2022 vil ny ordning kompetanseløft for spesialpedagogikk og inkluderende praksis etableres.

Trondheim kommunes kompetansemidler vil i perioden 2022-2025 benyttes til å skape kunnskap og kompetanse på ulike satsingsområder som

• Barn og Rom - barns fysiske og psykiske læringsmiljø

• Reggio Emilia - inspirert av den pedagogiske filosofien utviklet i den italienske byen Reggio Emilia

• Marte Meo - videobasert veiledning av ansatte i barnehagen, enten i gruppe eller individuelt. Veiledningen gjennomføres av sertifisert veileder innenfor metoden.

• ICDP - foreldreveiledning

IKT i barnehagen

Barn vokser opp i en stadig mer digitalt preget hverdag. Det er derfor viktig at barnehagen har den digitale kompetansen som trengs for å bidra i utviklingen av barnas digitale praksis, både med hensyn til lek og kreativitet, men også til personvern, dømmekraft og etisk bevissthet. Digitale verktøy kan fungere som linsen barn utforsker verden gjennom, men skal anvendes både kritisk og med omhu. Gjennom REKOM skal barnehagene delta i kompetansetiltak knyttet til bruk av digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet med barn. Høsten 2021 gjennomføres et forprosjekt i kommunale barnehager som skal kartlegge status med hensyn til infrastruktur, utstyr, kompetanse, pedagogiske ressurser og personvern. Målet er å danne grunnlaget for et prosjekt som skal styrke barnehagenes digitale praksis i det pedagogiske arbeidet med barn etter Rammeplanens intensjoner.

Bedre skolestart for alle

For å få mer kunnskap i arbeidet med å legge til rette for gode overganger fra barnehage til skole og tilpasse skolestarten til barns beste, har kommunedirektøren fra august 2021 igangsatt pilotering med utprøving av ulike modeller for skolestart. Arbeidet skal bygge videre på god praksis og samtidig utforske hvordan vi skal være et felles lag i arbeidet med å sikre at alle barn i sterke fellesskap opplever en god start i skolen, som en måte å forebygge utenforskap på.

I en kommune som jobber kunnskapsbasert vil kommunedirektøren sammen med foresatte, barnehager, skoler og forskningsmiljø utvikle og prøve ut ulike modeller for å sikre en overgang som gir alle barn erfaringer som fremmer inkludering, trivsel og tilhørighet. Satsingen “Bedre skolestart for alle” er todelt: 1) Oppfølging og realisering av politisk vedtak med 3 modeller som skal piloteres. 2) Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor gjennomføre 2020-2024. Innovasjonsprosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd og gjennomføres i samarbeid med NTNU og DMMH.

Piloten knyttes opp mot følgende strategiske grep:

• Tidlig innsats og oppvekststrategien SteinSaksPapir

• Samarbeid og medvirkning

• Helhet - samarbeid og samordning

Strategi for barnevern i Trondheim 2018-2022 (sak 0004/18 i bystyret) skal bidra til å endre praksis overfor barn og familier som lever i alvorlige omsorgs- og livssituasjoner. Målet er at de i større grad kan beholde tilhørighet og vokse opp i egen familie og/eller eget nærmiljø. Statistikken viser at antall plasseringer i institusjoner er redusert, og flere barn får hjelpetiltak i hjemmet. Dette utfordrer barnehagen og skolen til å utvikle enda bedre praksis for samarbeid med barnevernet og helsetjenesten. Det betyr at flere barn som tidligere ble flyttet i fosterhjem eller institusjon, i dag går i sin nærmiljøbarnehage eller -skole.

Barnas behov er store, uttrykkene kan være sterke, og det kan føre til en usikkerhet både blant ansatte og de andre barna. Dette utfordrer barnehagen og skolens kompetanse i å møte denne gruppen med barn og unge på en slik måte at de opplever trygghet, anerkjennelse og blir inkludert. Mange av barna er traumatiserte og må møtes på måter som tar innover seg deres vanskelige livssituasjon. Foreldresamarbeid og familieperspektiv er særlig viktig for disse barna.

Barnevernstrategien i Trondheim 2018-2022 kobles opp mot følgende strategiske grep:

• Samarbeid og medvirkning

• Helhet - samarbeid og samordning

• Kompetanse og kunnskap

Felles modell for spesialpedagogikk

Kommunedirektøren jobber med en felles modell for spesialpedagogisk hjelp og tilrettelegging for hele oppvekstområdet; barnehage, skole og BFT. Revisjon av budsjettildelingsmodell for barnehage og skole er inkludert i dette arbeidet. Kommunedirektøren arbeider videre med iverksetting av ny kurs for det spesialpedagogiske systemet med vekt på helhetstenking, tettere integrering mellom barnehage, skole, barne- og familietjenesten samt øvrige helse- og velferdstjenester, hvor kompetansen kommer nærmere barnet. Det å bedre systematikken knyttet til fagligheten i et godt tjenestetilbud innebærer at ansatte ser, forstår og handler ut fra barnets forutsetninger og behov og at barnehagen har et system for dokumentasjon. Det tilsettes en prosjektkoordinator i 100% ut 2022 for å bidra inn i arbeidet.

Modellen knyttes opp mot følgende strategiske grep:

• Samarbeid og medvirkning

• Helhet - samarbeid og samordning til det beste for barn og familier

Innbyggerinvolvering

Økt innbyggerinvolvering er en viktig prioritering for perioden 2022-2025. Barn, ungdom og voksne skal få mulighet til å uttrykke sine behov for hjelp, støtte og muligheter for møteplasser som de selv mener vil bedre deres livssituasjon. Medvirkning legges til rette i den direkte dialogen, gjennom ulike råd, samarbeid med frivillige og brukerundersøkelser. Kommunedirektøren ser likevel behov for et mer systematisk arbeid på området. Barns rettigheter etter FNs Barnekonvensjon vil vi oppfylle ved at vi utvikler et samarbeid med to andre kommuner i Trøndelag om de forvaltningsmessige utfordringene og om barns medvirkning i sitt hverdagsliv i barnehager og skoler.

Barnekonvensjonens artikkel 3 barns beste og artikkel 5 Foreldreansvaret er viktige artikler å ha med i arbeidet med økt innbyggerinvolvering. Barnehagens arbeid med at barnehagebarns stemme skal høres og bidra til å utvikle tjenestene gjennom samskaping er er et viktig tiltak.

Ledere og ansatte i kommunen skal definere behov og finne løsninger i en samskapingsprosess med innbyggerne som vil gå mye lenger enn det tradisjonelle begrepet medvirkning legger opp til. Istedenfor å invitere innbyggerne et stykke ute i prosessen hvor mange av premissene er satt, må innbyggerne være nærmeste samarbeidspartner før problemet i det hele tatt er ferdig definert. Dette krever en annen type ledelse hvor faglig kompetanse i mye større grad benyttes til å åpne opp diskusjonen rundt de enkelte tjenestene, uten å ha svarene klare på forhånd.

Dette med utgangspunkt i kommunens satsing på relasjonell velferd og det strategiske grepet

• Helhet - samarbeid og samordning til det beste for barn og familier