Utfordringsbilde og strategier

Bærekraft innen kunst og kultur

FN utpekte i 2019 Trondheim som en foregangskommune innen bærekraftig utvikling. Kulturaktørene etterspør et ressurssenter for bærekraft i kunst- og kultursektoren, dette ble tydeliggjort i Grønt veikart for kunst- og kultursektoren. Kommunedirektøren er nå i gang med å utrede etablering av et ressurssenter for bærekraft for kunst- og kultursektoren i Trondheim. Arbeidet gjøres i samspill med sentrale kulturaktører, kunnskapsmiljø og andre kommuner.

Tilskudd - Rammeøkninger og ekstrabevilgning

For 2021 er følgende rammeøkninger i budsjettet for kunst og kultur vedtatt:

• Tre millioner kroner i rammeøkning som stimuleringsmidler, vedtatt av bystyret i sak 246/21. Fordeling vedtatt av formannskapet i sak 59/21.

• Tre millioner kroner i rammeøkning for generell styrking av kulturbudsjettet, vedtatt av bystyret i sak 246/21. Fordeling vedtatt av formannskapet i sak 171/21.

• Engangsbevilgning på fire millioner kroner vedtatt av formannskapet som strakstiltak i sak 148/21 som et av kommunens tiltak for å motvirke effekter av koronapandemien.

De to rammeøkningene på tre millioner kroner hver har gjort kommunen bedre i stand til å møte behov og forventninger fra kulturaktørene. Dette har vært spesielt viktig under koronapandemien med de begrensninger den medførte for kulturlivet. I tillegg er en styrking av kommunens eget arbeid på området også muliggjort. Da formannskapet i sak 83/21 også vedtok mulighet til å gjøre unntak fra gjeldende retningslinjer for flere tilskuddsordninger, samt bevilget fire millioner kroner i ekstramidler til kunst- og kulturområdet (sak 148/21), ble det også mulig å gi tilskudd til kulturaktører og -tiltak som normalt ikke dekkes av retningslinjene.

Koronaperioden har aktualisert betydningen av å kunne søke kulturtilskudd også for aktører og tiltak som tidligere ikke har vært inkludert i kommunens ordninger. Dette behovet vil trolig være der også etter at selve pandemien er over. Eksempler på dette er kompetansehevingstiltak, tilskudd til egenandeler for å utløse statlige tilskudd og tiltak innen arenautvikling.

Flere av byens kunst- og kulturaktører får sine tilskudd fra kommunen vedtatt som egen post i kommunens årlige budsjetter. Med unntak for AKKS (se nedenfor) har kommunedirektøren denne gang ikke funnet rom til å gjøre vesentlige endringer i tilskuddene, ut over å regulere tilskudd i henhold til fordelingsnøkler for de dette gjelder. Det vises til kapittel 4, tabell 4.4 for detaljert oversikt over kommunedirektøren forslag til tilskudd for 2022 innen kunst og kultur.

AKKS

AKKS Trondheim (1) har i dag tilhold i Buranhus, der de leier lokaler gratis av Kulturenheten. AKKS har nå behov for større og mer egnede lokaler som følge av økt kursvirksomhet og flere brukere. Lydgjennomgangsproblematikk gjør at aktivitetene ikke kan økes i takt med behovet i dagens lokaler. Enkle lydisoleringstiltak vurderes å ikke kunne gi ønsket effekt som følge av byggets konstruksjon. I tillegg vil trolig Kulturenheten ha behov for å benytte Buranhus til egne aktiviteter (jamfør omtale av dette lenger nede på denne siden).

AKKS vurderer sitt arealbehov til å være mellom 300 og 500 m². Basert på tall fra lokaler som er bygget til musikkformål vil minimum husleie (300 m²) inklusive felleskostnader komme på cirka 500 000 kroner inklusive mva.

Trondheim kommune gir i dag driftstilskudd til AKKS, men da de har gratis lokaler ligger ikke husleie inne som en del av tilskuddet fra kommunen. AKKS kan derfor ikke inngå leieavtale om andre lokaler uten en betydelig reduksjon i driftskostnadene. Dette vil i neste omgang påvirke inntektsgrunnlaget og organisasjonens mulighet til å innfri sitt formål. I tråd med vedtatt handlings- og økonomiplan 2017-2020 samt vedtak i f-sak 233/18 foreslår kommunedirektøren at tilskudd til husleie inngår som del av kommunens tilskudd til AKKS. Dette gjøres både for å synliggjøre kommunens støtte til AKKS gjennom tilgang til lokaler, men også for at AKKS på sikt skal kunne være i stand til å leie andre lokaler.

Kommunedirektøren finner ikke mulighet til å foreslå økning av tilskuddet til AKKS fullt ut i tråd med deres behov, men vil også vurdere dette i kommende handlings- og økonomiplaner. Det vises til kapittel 4, tabell 4.4 for detaljert oversikt over kommunedirektørens forslag til tilskudd for 2022 innen kunst og kultur.

Kunst i offentlige rom

Trondheim kommune fortsetter ordningen med Kunst i offentlige rom (KIOR). Kunst skal fortsatt prege utviklingen av både kommunale bygg og byens uterom. Det er igangsatt større kunstprosjekter knyttet til blant annet Nidarvoll, Granåsen-utbyggingen og Nyhavna. Kunst må også planlegges som del av de nye områdeløftene på Lademoen og Tempe/Sorgenfri. Samtidig fortsetter arbeidet med å revidere og registrere kommunens eksisterende kunstsamling. Det skal etableres bedre rutiner for samhandling mellom enheter og ansvarlige for ordningen om håndtering av kunst. Det er behov for et større arbeid for å utvikle informasjon om Trondheim kommunes kunstordning på kommunens nettsider.

Arenautvikling

Nytt museum for kunst og design

Museene i Sør-Trøndelag (MiST) utreder nå lokalisering for nytt kunst- og designmuseum, og gjør sin innstilling i desember. Saken skal legges fram for behandling i bystyret tidlig i 2022.

Den videre prosessen med prosjektering av det nye museet fram mot byggestart vil innebære utgifter for Trondheim kommune uavhengig av hvilket alternativ som vedtas. MiST har tatt på seg utgiftene med utredning av tomtealternativene. Trondheim kommune må påregne å ta en andel av utgiftene i den videre prosessen etter bystyrets vedtak om lokalisering. Det er foreløpig ikke fastsatt hva kommunens andel skal være. Kommunedirektøren vil legge fram sak om videre prosess for et nytt kunst- og designmuseum, inkludert kommunens økonomiske bidrag inn i prosessen, i 2022.

Rosendal teater

Rosendal Internasjonale Teater (RIT) leier i dag bygget av Trym Næring. I leieavtalen er det inkludert en opsjon på å kjøpe bygget med tidsfrist 12.04.2022. RIT ønsker å benytte seg av kjøpsopsjonen, og søker om 16 millioner kroner i tilskudd fra kommunen som delfinansiering av kjøpet. De søker også Trøndelag fylkeskommune om tilskudd på fire millioner kroner. Det resterende planlegges finansiert med låneopptak, og i den forbindelse søker teatret Trondheim kommune også om kommunal selvskyldnergaranti på lånebeløpet.

Ved kontraktsinngåelse ble kjøpesum satt til 90 millioner kroner, med KPI-justeringer fra 12. april 2019. Per april 2022 beregnes kjøpesum å være 93,5 millioner.

Kommunedirektøren vil legge fram sak om Rosendal teater i løpet av høsten 2021.

Olavshallen

Formannskapet satt som bystyre bevilget i sak 92/20 90 millioner kroner i tilskudd til Olavshallen AS, knyttet til investeringer og vedlikeholdsetterslep i seksjon 1 (kulturdelen) i bygget. Dette kommer i tillegg til ti millioner kroner bevilget av bystyret i sak 100/18 til utskifting av scenetrekkene i Olavshallen Store sal. Av de 90 millionene er seks millioner kroner bevilget i 2020, mens de resterende 84 millioner kroner ligger inne i gjeldende handlings- og økonomiplan fordelt med 75 millioner kroner i 2021 og ni millioner i 2022.

Olavshallen AS har også mottatt tilskudd fra Trøndelag fylkeskommune på ti millioner kroner, og har søkt om statlig tilskudd på 40 millioner. I forslag til statsbudsjett for 2022 er det ikke satt av midler til dette. De totale kostnadene for arbeidene i Olavshallen er rundt 200 millioner kroner. Det som ikke dekkes gjennom tilskudd finansieres gjennom låneopptak.

Olavshallen melder at framdriften i prosjektet er god, og har derfor søkt om å få utbetalt de resterende ni millioner kroner av Trondheim kommunes tilskudd i 2021. Kommunedirektøren kommer tilbake til dette i sak om 2. økonomirapport i oktober 2021.

Øvre Bakklandet 52

Bygningen skal rehabiliteres for å kunne benyttes til kulturformål, blant annet som et møtested for samiske organisasjoner, men også for andre interessenter i nærområdet. Prosjektet er forsinket på grunn av at det må foretas en bruksendring fra boligformål til kultur/kontorformål. Dette innebærer at det automatisk blir satt nye krav til sikring. Ettersom Øvre Bakklandet 52 ligger i en kvikkleiresone er dette et tema som da må utredes før rehabiliteringen kan igangsettes.

Øvrige arenaer for øving, produksjon og formidling

Kommunedirektøren er i dialog med flere miljøer om utvikling av eksisterende og nye kulturarenaer. Eksempler på slike er Rake arbeidsfellesskap, Rotvoll kunstnerkollektiv, Senter for tidligmusikk og TRØKK (Trondheim øveromskollektiv i Kjøpmannsgata). For de eksisterende arenaene er det behov for utbedringer med tanke på HMS, akustikk, lydisolasjon og andre bygningsmessige tiltak. I forbindelse med utvikling av nye arenaer er det i første omgang behov for å utrede hvilke muligheter og begrensninger som ligger i gitte lokaler. Flere av disse miljøene har søkt eller kommer til å søke kommunen om forprosjektmidler eller tilskudd til delfinansiering av gjennomføring av konkrete tiltak. I 2021 har det vært mulig for kommunedirektøren å imøtekomme flere av søknadene som følge av ekstrabevilgning på fire millioner kroner til kulturområdet, vedtatt av formannskapet i sak 148/21.

Kommunedirektøren opplever at det er behov for flere atelierplasser og fellesverksteder, spesielt på kunsthåndverksfeltet. Fra Lademoen Kunstnerverksteder (LKV) meldes det behov for en deltidsstilling som verksmester, for at fellesverkstedene skal kunne være tilgjengelige for kunstnere utenfor LKVs leietakere, slik intensjonen er. Tilgjengeliggjøring av verkstedene forutsetter vedlikehold, opplæring, tilrettelegging og administrasjon, utover det som kan forventes at leietakerne gjør som dugnadsinnsats. Kommunedirektøren har ikke funnet rom til å legge inn midler til dette i sitt forslag til handlings- og økonomiplan 2022-2025.

Lokaler/arenaer til kommunens egen aktivitet

I Handlingsprogram til kunst- og kulturplanen er det vedtatt at kommunen skal sikre arealer til fritidsklubb og til egenorganisert aktivitet for ungdom i alle bydeler, også i sentrum. Gode lokaler til kulturformål vurderes som en av hovedutfordringene både for kommunens tjenester og samarbeidspartneres aktiviteter. Lokaler til kulturformål er en utfordring som også ble tydeliggjort gjennom koronapandemien, både gjennom behov for større lokaler for å kunne overholde tilstrekkelig avstand, og ved mindre kapasitet i sambrukslokaler.

Fritidsklubb på Lademoen

Som følge av blant annet befolkningsutvikling har Kulturenheten nå behov for å utvide tilbudene for barn og ungdom på Lademoen/Lilleby. Et alternativ kan være å benytte Buranhus, som i dag leies ut fra Kulturenheten til AKKS (gratis) og til et privat lydstudio. Dagens leietakere må da flytte ut. Kommunedirektøren vil bistå AKKS med å finne nye lokaler, jamfør nærmere omtale av dette lenger oppe på denne siden.

Kattem fritidsklubb

Kulturenheten leier i dag lokaler til fritidsklubb på Kattem. Leieavtalen går ut i august 2023, og lokalene skal rives. Enheten må dermed finne nye lokaler til fritidsklubb i området. Kommunedirektøren er i gang med å utrede ulike lokaliseringsløsninger. Jamfør også omtale av dette under investeringsbudsjett.

Seminarplassen i Klæbu

I gjeldende handlings- og økonomiplan er det avsatt 24 millioner kroner til rehabilitering av Seminarplassen 1 og 2 i Klæbu. Parallelt med rehabiliteringsprosjektet skal det utarbeides en bærekraftig driftsmodell for området. Rehabiliteringen vil starte med Seminarplassen 2 (Gamle festsal), med oppstart i løpet av første halvår 2022. Rehabilitering av Seminarplassen 1 og 2 skal gjennomføres bærekraftig, med gjenbruk av materialer der det er mulig. Jamfør også omtale av dette under investeringsbudsjett.

Bibliotekplan

I tråd med tiltak i Handlingsprogram til kunst- og kulturplanen 2020-2023 arbeider kommunedirektøren med bibliotekplan for Trondheim kommune. Planen skal legge føringer for den videre utviklingen av bibliotektjenester i regi av kommunen. Et sentralt tema i planen vil være framtidig lokalisering av bydelsbibliotek.

Kommunedirektøren er i gang med å utrede nye lokaler for bydelsbibliotek på Byåsen, samlokalisert med Kulturenhetens tilbud til barn og unge, i tråd med tiltak i det vedtatte handlingsprogrammet. Kostnader for etablering og drift er ikke klarlagt enda, og kommunedirektøren vil derfor fremme sak om ny lokalisering av enhetenes tilbud i området høsten 2021.

Formannskapet ba i sak 274/13 om at det på sikt etableres et barne- og ungdomsbibliotek i Lade-/Lillebyområdet. Dette er senere også vedtatt som et av tiltakene i handlingsprogrammet til kunst- og kulturplanen. Lokalisering er ikke avklart, og etablering er derfor ikke finansiert i gjeldende handlings- og økonomiplan. Lokalisering og etablering av barne- og ungdomsbibliotek i Lade-/Lillebyområdet må også ses i sammenheng med den kommende områdesatsingen der. Kommunedirektøren vil derfor legge fram sak om etablering av barne- og ungdomsbibliotek høsten 2022.