Økonomiske rammebetingelser
Forslag til investeringer, finansiering og gjeldsutvikling
Trondheim kommune har i en periode hatt høy befolkningsvekst. For å kunne tilby gode kommunale tjenester er det foretatt betydelige investeringer. Til tross for dette er investeringsbehovet fortsatt stort.
Økte byggekostnader
Prisene for stål og trevirke har økt betydelig i løpet av det siste året, og endring i byggekostnadsindeksen fra september 2020-september 2021 var på 13 prosent (kilde SSB).
Det er stor usikkerhet når det gjelder utvikling i byggekostnader fremover. Dersom det tar tid å få ned råvareprisene, og entreprenørenes risikopåslag øker, kan vi risikere at entreprisene blir betydelig høyere fremover.
Økte byggekostnader vil kunne gi økte kostnadsanslag på kommunens prosjekter, og konsekvensen av økte byggekostnader kan være utsettelse av større investeringsprosjekter for å ikke øke gjeldsgraden ytterligere.
Eventuelle konsekvenser av mulig økte byggekostnader i perioden 2022-2025 er det ikke tatt hensyn til i Kommunedirektørens forslag til handlings- og økonomiplan. Kommunedirektøren vil følge med utviklingen i byggepriser fremover for å sørge for god økonomistyring i kommunen sine investeringsprosjekter.
Investeringer i anleggsmidler
I planperioden 2022-2025 foreslår Kommunedirektøren å investere for om lag 10,6 milliarder kroner.
Det er flere store investeringsprosjekter som avsluttes og flere som starter opp i planperioden. De største prosjektene i planperioden omtales i dette kapitlet. For fullstendig oversikt over alle prosjekter henvises det til de ulike kapitlene for tjenesteområdene. For detaljert oversikt over alle investeringsprosjekter med tilhørende finansiering vises det til kapittel 3.
Kommunedirektøren foreslår å bevilge om lag 680 millioner kroner for å ferdigstille Klæbu helse og velferdssenter, Dragvoll helse- og velferdssenter og Nidarvoll rehabiliteringssenter i perioden. Heimdal helse- og velferdssenter og rehabilitering av Søbstad helsehus, Kystad og Ilevolden helse- og velferdssenter startes, og det foreslås å bevilge 489 millioner kroner til disse prosjektene i perioden. Kommunedirektøren foreslår i tillegg å bevilge 183 millioner kroner til Helseplattformen i perioden. Kommunen foreslår å bevilge oppstartsmidler til Seniorhus i 2022.
Innenfor investeringsområdet Idrett og friluftsliv foreslår Kommunedirektøren å bevilge 534 millioner kroner til ulike prosjekter i Granåsen, der ombygging av hoppanlegget har en budsjettert investeringsutgift i perioden på 443 millioner kroner. Det er lagt til grunn statlig tilskudd på 180 millioner kroner (60 millioner kroner i hvert av årene 2021-2023) for å delfinansiere investeringer i Granåsen. Kommunedirektøren foreslår å bevilge 34 millioner kroner i planperioden til tursti langs Nidelva til Klæbu. Prosjektet er knyttet til kommunesammenslåingen.
Kommunedirektøren foreslår å bevilge 976 millioner kroner for å ferdigstille Huseby, Stabbursmoen, Lilleby og Nidarvoll/Sunnland skole. Granås, og Åsheim skole foreslås startet opp i perioden med bevilgninger på til sammen 327 millioner kroner. Innenfor investeringsområdet barnehage foreslår Kommunedirektøren å benytte 102 millioner kroner for å erstatte Risvollan barnehage. Det planlegges ellers ikke nye kommunale barnehageanlegg i perioden. Kommunedirektøren foreslår å bevilge 75 millioner kroner i perioden for å ferdigstille Heggstad bofellesskap og kompetansesenter innenfor investeringsområdene barne- og familietjenesten og bolig.
Kommunedirektøren foreslår å bevilge 22 millioner kroner på Seminarplassen i Klæbu 2022 og 2023. Til kjøp av formålstomter foreslår Kommunedirektøren å bevilge 220 millioner kroner i perioden. Investeringer gjennomført av kommunen, og finansiert av Miljøpakken, utgjør 800 millioner kroner i perioden.
Finansiering av anleggsmidler
Kommunens investeringer har ulike finansieringskilder. Skoler, barnehager, helse- og velferdssenter, idrettsanlegg og andre investeringer knyttet til kommunens tjenesteproduksjon er i hovedsak finansiert av bykassen. Her inngår også midler til å oppgradere kommunens bygningsmasse og til å skaffe tomter til fremtidige nye kommunale bygg. Investeringer knyttet til selvkostområdene (vann, avløp og avfall) og til boliger hvor kommunen mottar husleie omtales som eksternfinansierte investeringer, fordi finansieringskostnaden ikke belaster bykassen. Miljøpakkeprosjekter finansieres i hovedsak med refusjoner, i form av statlige tilskudd og bompenger.
Samlet låneopptak i planperioden er anslått til 6 198 millioner kroner. Av dette utgjør bykassefinansierte låneopptak 3 952 millioner kroner og eksternfinansierte låneopptak 2 246 millioner kroner. Kapitalkostnadene knyttet til bykassefinansierte lån finansieres av kommunenes frie disponible inntekter, mens kapitalkostnadene til eksternfinansierte lån dekkes av gebyr, avgifter og husleie.
Eventuelle forsinkelser av investeringer fra 2021 til 2022 vil øke låneopptaket i 2022, men reduserer forventet gjeldsnivå ved inngangen til 2022. Forskyvninger av investeringer er omtalt i andre økonomirapport og innarbeidet i Kommunedirektørens forslag til handlings- og økonomiplan. Behov for eventuelle andre tidsforskyvninger vil bli foreslått i tredje økonomirapport.
Som tabell 8-14 viser foreslår Kommunedirektøren at salg av anleggsmidler skal finansiere 755 millioner kroner av investeringene i perioden. Salg av tomteareal og salg av omsorgsboliger organisert som borettslag og ordinære utleieboliger utgjør den største andelen.
Ulike former for tilskudd utgjør 738 millioner kroner. Den største andelen er tilskudd fra Husbanken til sykehjem og boliger. Investeringstilskuddet fra Husbanken skal stimulere kommunene til å fornye og øke tilbudet av plasser i sykehjem og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester. I tillegg vil Trondheim kommune motta et statlig tilskudd fra Kulturdepartementet på 120 millioner kroner (i sum 180 millioner kroner, 60 millioner kroner er utbetalt i 2022) til utbygging av Granåsen-anleggene etter at Trondheim fikk tildelt arrangementet VM på ski i 2025. Det er også innarbeidet ulike tilskudd fra tippemidler og private aktører i perioden.
Realavkastningen fra kraftfondet går i all hovedsak til finansiering av investeringer. Bruken av kraftfondets realavkastning skjer etterskuddsvis, det vil si at årets avkastningen brukes som egenkapital til kommunens investeringer det påfølgende året.
Egenkapital fra disposisjonsfondet utgjør 84 millioner kroner i 2022 og er finansiering av Helseplattformen og investeringer som er tidsforskjøvet fra 2021 til 2022. Dette gjelder i hovedsak toalettforhold Hauken, oppgradering av lysløyper, Skistua markaportal - nytt servicebygg, Øvre Bakklandet 52 og utendørs skateanlegg.
Momskompensasjon inngår i sin helhet som finansiering av investeringene, og forventes å utgjøre 1 088 millioner kroner i perioden. Andre refusjoner på 1 319 millioner kroner er knyttet til anleggsbidragsmodellen, Miljøpakken og diverse mindre prosjekter på bolig- og næringsområdet og selvkostområdet.
Gjeldsutvikling
Med Kommunedirektørens forslag til investeringer forventes kommunens lån til investeringer å øke fra 17,5 milliarder kroner ved inngangen til 2022 til om lag 19,8 milliarder kroner ved utgangen av 2025. Tabell 8-15 viser forventet gjeldsutvikling.