Helse og velferd
Trondheim kommune skal ha en helse- og velferdstjeneste som samlet gir god folkehelse, gode levekår og trygghet for riktige tjenester til rett tid. Framover vil det være færre i yrkesaktiv alder bak hver tjenestemottaker. For samfunnet vil det derfor være vesentlig å satse på utdanning, inkludering, innovasjon og effektivisering. Dersom vi viderefører dagens driftsmodeller vil ikke kommunen klare å imøtekomme det økende behovet som følge av de demografiske endringene.
Konsekvensene av å ikke tidsnok omstille tjenestene og endre praksis vil være store: kvalitetsforringelse i tjenestene, lite kapasitet i organisasjonen til innovasjon og utvikling, samt store økonomiske utfordringer for kommunen.
“Kinderegget” er å ivareta innbyggernes behov for trygge og gode tjenester, samtidig som vi relativt skal redusere behovet for arbeidskraft og framtidig kostnadsvekst. Dette skal vi oppnå gjennom Program for bærekraftige helse- og velferdstjenester.
Hovedutfordringer
Demografiske analyser viser at antallet tjenestemottakere vil øke i tiden framover.
Det er særlig tre samfunnstrekk som begrunner at dagens modell for helse- og velferdstjenester ikke er bærekraftig:
Flere eldre og yngre med behov for tjenester
Vi får en sterk økning i andelen eldre. Samtidig øker også antall innbyggere med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer, og som har behov for langvarige og sammensatte tjenester
Færre yrkesaktive og rekrutteringsutfordringer
Den yrkesaktive andelen av befolkningen reduseres. Legger vi til grunn de demografiske utfordringene vi står overfor, og ikke endrer måten vi løser oppgavene på, vil det i 2031 være behov for cirka 45 600 nye årsverk i helse- og omsorgssektoren i Norge. Det er allerede store utfordringer knyttet til rekruttering av leger, sykepleiere og vernepleiere til helse- og velferdstjenestene.
Ulikhet i helse og levekår
I Norge ser vi betydelige og økende sosiale ulikheter i folks helse. Folk med høy sosioøkonomisk status lever lengre og har flere friske leveår. Utenforskap i arbeidsliv og samfunnsdeltakelse må møtes med tiltak som virker. Utjevning av levekår vil bidra til likhet i helse og danne grunnlaget for bærekraftig samfunn.
Disse samfunnstrekkene kan kalles gjenstridige problemer, eller samfunnsfloker. Det betyr at utfordringene preges av sammensatte problemstillinger som både er komplekse og vanskelige. Slike utfordringer løses ikke med enkle tiltak, men krever samarbeid på tvers av organisasjoner, mellom akademia og næringsliv og over kommunegrenser.
Vi har mulighet til å møte disse utfordringene på en god måte ved å utvikle nye og mer bærekraftige løsninger. Dette vil kreve en betydelig omstillingsprosess som - i en periode - krever økte ressurser. Omstilling betyr i denne sammenheng målrettet utvikling. Disse målene og tiltakene ønskes dokumentert i et “leverkårsbudsjett” som en parallell til “klimabudsjett”.
Hovedprioriteringer
Innbyggerne i Trondheim skal møte en tjeneste som vektlegger god livskvalitet og likeverdighet i levekår.
Dette skal vi gjøre innenfor en forsvarlig ramme. Kommunens ressurser skal til enhver tid benyttes optimalt, samtidig som tjenestene utvikles til å møte framtidige krav og innbyggernes behov.
Innsatsen vår skal rette seg mot å forebygge helsesvikt, sikre deltakelse i utdanning, samfunnsliv og arbeid, legge til rette for egnede boligformer, innføre teknologi og mer koordinerte tjenester. Innbyggerne skal være trygge på at de får nødvendige tjenester når man har behov for det. Vi må samarbeide med innbyggerne, andre sektorer i kommunen og samfunnet forøvrig når vi skal finne gode løsninger på utfordringene vi står overfor.
Strategiene i gjeldende temaplaner på området skal videreføres, men virkemidlene må forsterkes. Tempoet i omstillingen må økes slik at kommunen ikke kommer i en situasjon der det ikke vil være tilstrekkelige ressurser (penger og folk) til å imøtekomme behov, krav og forventninger til tjenestene.
Innføringen av Helseplattformen vil være med å gi tjenesten en solid plattform for informasjonsdeling og samhandling, og vil være en grunnstein for en framtidig bærekraftig helsetjeneste.
Program for bærekraftige helse- og velferdstjenester
Kommunedirektøren etablerer et program for å gjennomføre de nødvendige omstillingene. Programmet skal:
gjelde for hele planperioden
bestå av store og små utviklingsprosjekter for alle tjenesteområdene, på kort og lang sikt. Noen prosjekt er allerede igangsatt
binde sammen vedtatte og nye satsinger, og sikre en sammenhengende rød tråd i utviklingen i sektoren
sikre en målrettet og dokumentert satsing som viser hvordan kvalitative og økonomiske gevinster realiseres underveis
bidra til å forsterke fellesskapsfølelsen og gi et faglig løft
En viktig forutsetning for å lykkes er at alle ledere og medarbeidere tar aktivt del i utviklingsarbeidet. Partssamarbeid og medbestemmelse skal ligge til grunn for programmet
Det strategiske perspektivet i programmet skal prege planlegging, igangsetting og oppfølging av alle deler av programmet. Programstyring av omfattende utviklingsarbeid krever kompetanse og ressurser som sektoren i startfasen er avhengig av å styrke området med. Dette er nødvendig for å ivareta styring, gjennomføring, gevinstrealisering og eventuelt justering av kursen hvis noe oppstår.
Tjenesteperspektivet i programmet er mest omfattende og skal sikre nødvendig utvikling og dimensjonering for alle tjenesteområder. Prosjektene skal ha fokus på hvordan vi gjennom innovasjon, kunnskapsutvikling, teknologi og logistikk skal styrke oss for framtiden.
Dette innebærer blant annet å:
forstå og finne løsninger på komplekse problemstillinger sammen
styrke helsefremmende og forebyggende tiltak for alle aldersgrupper
koordinere tjenester og ivareta familieperspektivet
innføre selvstendiggjørende og trygghetsskapende teknologi for ulike målgrupper
videreutvikle egnede botilbud for ulike målgrupper
videreutvikle samarbeidet med pårørende, frivillige og næringsliv
Arbeidsgiverperspektivet i programmet skal realisere våre strategier om attraktive arbeids- og fagmiljø, gode arbeidsplaner og utvikling av nye tjenestemodeller. Prosjektene vil omhandle hvordan vi skal:
utvikle og ta i bruk ny kunnskap
jobbe systematisk med kompetansebygging for framtidas behov
utvikle robuste driftsmodeller
innføre nye arbeidsmetoder og samarbeidsmodeller
rekruttere til attraktive arbeidsplasser i sektoren
Økonomi
For å få til dette, er det behov for å sette av midler til omstilling. I forbindelse med 2. økonomirapport 2021 foreslår kommunedirektøren at Helse og velferd bevilges fem millioner kroner i 2021 til oppstart av programmet. Kommunedirektøren foreslår videre at det bevilges 15 millioner kroner til omstillingsmidler for 2022 med en en gradvis nedtrapping i perioden.
Midlene skal benyttes til konkrete prosjekter på hele helse- og velferdsområdet. Forslaget til bevilgning er plassert i kapittel 20, driftsbudsjett for helse- og omsorgstjenesten (tiltak 20). Kommunedirektøren vil vurdere ytterligere behov for bevilgning til programmet i økonomirapporter i 2022.