Utfordringsbilde og strategier

Endringer i tjenestetilbudet i planperioden som følge av reduserte flyktningeinntekter

Formelle kvalifikasjoner øker sjansen for stabil jobbtilknytning. Noen av disse kvalifiseringsløpene tar flere år, og noen deltakere behøver sosialhjelp for å finansiere livsopphold i denne perioden. Strategien for bosatte flyktninger ble omtalt i handlings- og økonomiplanen for 2020-2023 som “KIPE” - en satsing på mer individuelle løp i samarbeid mellom introduksjonsprogrammet, NAVs tiltak og voksenopplæringen.

Området må redusere og endre aktiviteten i planperioden. Kommunedirektøren har i hovedsak finansiert økningen i driften på området i etterkant av 2016 med statlig integreringstilskudd, ofte kalt flyktningemidler. Integreringstilskuddet er ment å dekke kommunens utgifter til mottak og kvalifisering av flyktninger de fem første årene etter bosetting. I de siste fire årene har vi hatt et kraftig fall i antall bosettinger og dermed bortfall av inntekter.

Den største kostnadsreduksjonen tas ved at det blir mindre behov for introduksjonsprogram og -stønad. INN følger en budsjettmodell som regulerer enhetens rammer i tråd med bosettingen. Deler av NAV-kontorenes drift og forberedende voksenopplæring ved TROVO er finansiert med flyktningeinntekter. Når inntektene nå er kraftig redusert må vi redusere tilbudet. Utfordringen er at en del av flyktningene vi bosatte for noen år siden fortsatt behøver tjenester og kvalifisering. For alle innbyggere er det slik at lav eller ingen utdanning og lite arbeidserfaring øker behovet for tjenester, og blant flyktningene er det en stor andel som etter flere år sliter med å forsørge seg selv.

TROVO

TROVOs virksomhet er todelt. Norskopplæring er statlig finansiert gjennom et tilskudd per deltaker som faller i takt med færre deltakere. Kommunen har ansvar for å gi forberedende voksenopplæring til innbyggere som ikke har kompetanse på grunnskolenivå. Integreringsloven fra 2020 legger opp til at hovedsporet for bosatte flyktninger er å skaffe seg en utdanning som er avstemt med arbeidskraftsbehovet.

I Trondheim har vi i lengre tid satset på at flere flyktninger skal få utdanning. Dette har gitt et høyt elevtall på TROVO. TROVOs prognoser viser et fall i elevtall på forberedende voksenopplæring i budsjettperioden, fra 500 elever i 2020/21 til 400 elever i 2024/25. Prognosene er usikre. Elevtallet ved oppstarten av 2021/22 er like høyt som forrige skoleår.

Den foreslåtte reduksjonen fører til at vi må redusere timetallet på forberedende voksenopplæring. Vi klarer heller ikke å skjerme TROVOs tilbud til elever med behov for spesialpedagogisk hjelp, og dette kan medføre økt ventetid der vi ikke kan gi mer av tilbudet i grupper.

NAV

I planperioden må kostnadsnivået i NAV-kontorene reduseres. Antall sosialhjelpsmottakere har vært stabilt i lengre tid, også gjennom koronapandemien. Vi har en kraftig økning i deltakerantallet på kvalifiseringsprogrammet til NAV. Dette henger sammen med at programmet har vært forlenget på grunn av pandemien og som følge av en endring av praksis i etterkant av et tilsyn på området i 2020. Vi antar at et godt arbeidsmarked vil hjelpe oss noe med å redusere utgiftene til økonomisk sosialhjelp og at en normal lengde på kvalifiseringsprogram vil gi fall i deltakerantall.

Oppfølgingsarbeidet ved NAV-kontorene må trappes ned i perioden. NAV-kontorene har hatt egne veiledere som har jobbet tett med INN om oppfølging av flyktninger. Denne aktiviteten reduseres nå. Oppfatningen er at god kapasitet til oppfølging ved NAV-kontorene gjør at folk finner bedre løsninger for sin inntektssituasjon, og at kommunens utgifter til sosialhjelp dermed faller. Kommunedirektøren vil følge nøye med på om reduksjon i ressursene samtidig som det forventes at nivået på sosialhjelp skal falle, fører til at stønadsnivået ikke vil reduseres.

Pilot 0-24

Satsing på ungdom og koordinerte tjenester til familier fortsetter og knyttes blant annet opp mot arbeidet i Pilot 0-24. Pilot 0-24 er en fireårig nasjonal satsing i perioden 2019 til 2022. Et hovedmål med 0-24-samarbeidet er å finne løsninger som bidrar til å bryte med «silotenkning» og styrke lagspillet rundt barn, unge og familier.

Når piloten er fullført i 2022 er effektmålene at utsatte barn og unge og deres familier:

opplever at de møtes tidlig av kompetente ansatte som kan fatte beslutninger og gi riktig hjelp med utfordringene
føler seg som en del av fellesskapet og deltar daglig i barnehage, skole eller arbeid, og andre samfunnsarena
at de blir møtt med respekt, verdighet og forståelse
erfarer at de møter et hjelpeapparat/nettverk som samhandler på tvers for familiens beste

Bolig

En egnet boligmasse

Det er en jevn økning i antall barnefamilier på venteliste til kommunal bolig. Per september 2021 er det 28 familier på venteliste. Dette begrunnes i at flere har lengre kontrakter, bor lengre og samtidig at har kommunen for få familieboliger. Kommunen har for mange 1 og 2-romsleiligheter. Et nedsalg av disse vil frigjøre midler til kjøp av familieboliger og andre boliger som er tilpasset særlige behov.

Oppfølging

Antall bomiljøklager har økt fra 300 i 2006 til 1057 i 2020. Per september 2021 har kommunen mottatt 848 bomiljøklager. Å arbeide med egnede botilbud og -tjenester er et viktig innsatsområde i “program bærekraft i Helse og velferd”.

Bostøtte

Regjeringen oppnevnte i desember 2020 en ekspertgruppe som skal gjennomgå den statlige bostøtten. Formålet er å evaluere dagens bostøtteordning fra Husbanken, herunder samspillet med andre statlige og kommunale velferdsordninger, og foreslå innretningen på den fremtidige bostøtteordningen. Rapporten skal foreligge i begynnelsen av 2022. Kommunedirektøren er gjennom bystyresak 132/20 Boligpolitisk plan 2020 bedt om å legge frem et forslag til ny en kommunal bostøtteordning for utvalgte grupper av leietakere. Kommunedirektøren foreslår å vente på utvalgets vurdering før en ny kommunal bostøttemodell utredes.

Report abuse