Driftsbudsjett 2022-2025

I dette avsnittet omtales Kommunedirektørens forslag til driftsbudsjett for perioden 2022-2025. Alle tall i denne delen er i 2022-kroner.

Sammenlignet med vedtatt økonomiplan 2021-2024 har handlingsrommet i ny økonomiplan økt. Kommunedirektøren foreslår å bruke store deler av det utvidede handlingsrommet på å finansiere merkostnader innenfor helse- og velferd. Det gjelder blant annet økte kostnader til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) og helseplattformen. Kommunedirektøren foreslår også at det etableres et flerårig program for å sikre bærekraftige helse- og velferdstjenester framover. Vi foreslår videre å reversere deler av reduksjonen som ligger på kvalifisering og velferd i vedtatt økonomiplan.

Kommunedirektøren foreslår å bruke av kommunens disposisjonsfond for å finansiere en rekke engangsutgifter. Dette gjelder blant annet: Merutgifter som følger av koronapandemien i 2022, økte utgifter i forbindelse med innføring av Helseplattformen i 2022-2023, investeringstilskudd til nye idrettshaller og driftsutgifter til ski-VM.

Sentrale inntekter

Tabell 8-2 viser anslag på utviklingen i sentrale inntekter i perioden 2021-2025. Tabellen viser endring i forhold til opprinnelig vedtatt budsjett 2021.

Frie inntekter (skatt og rammetilskudd)

Frie inntekter er midler kommunene kan disponere fritt uten andre føringer fra staten enn lover og forskrifter. Kommunens frie inntekter består av en prosentandel av skatt på inntekt og formue fra privatpersoner bosatt i kommunen og rammetilskudd tildelt fra staten. Inntektene fordeles gjennom inntektssystemet for kommunene. For at kommunene skal kunne gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne, inneholder inntektssystemet to store ujevningsmekanismer: Ufrivillige kostnadsforskjeller utjevnes fullt ut (utgiftsutjevning), og forskjeller i skatteinntekter utjevnes delvis (inntektsutjevning).

Kommunens frie inntekter anslås utgjøre 11,6 milliarder kroner i 2022. Dette er en økning på 282 millioner kroner sammenlignet med opprinnelig vedtatt budsjett for 2021. Deler av inntektsveksten, anslagsvis 80 millioner kroner, har sammenheng med at kommunen gjennom oppvekstreformen får økt økonomisk ansvar for barnevernet fra 2022. Videre har deler av inntektsveksten sammenheng med at kommunene har fått kompensasjon for andre merutgifter som følger av oppgaveendringer, regelendringer m.m. (jf omtale under regjeringens forslag til statsbudsjett). Høy inntektsvekst, sammenlignet med opprinnelig vedtatt budsjett, har sammenheng med at kommunene får videreført deler av merskatteveksten fra 2021 til 2022. For Trondheims del anslås dette å utgjøre om lag 100 millioner kroner. I perioden 2022-2025 anslås Trondheim kommune å få en årlig vekst i de frie inntektene på om lag 100 millioner kroner.

Det er gjort nærmere rede for hva som er lagt til grunn for anslaget på rammetilskudd og skatteinntekter i avsnittet om grunnlaget for budsjetteringen. For nærmere omtale om inntektssystemet for kommunene vises det til Grønt hefte (beregningsteknisk dokumentasjon til Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjettproposisjon).

Eiendomsskatt

Kommunedirektøren har i samsvar med forutsetningen som er lagt til grunn for vedtatt økonomiplan budsjettert med en reell økning i eiendomsskatten på 30 millioner kroner i 2022, 60 millioner kroner i 2023 og 90 millioner kroner fra 2024. Det er gitt en nærmere omtale av endringen i eiendomsskatt i kapittel 10.

Statens boligverdier vil brukes som grunnlag for utskriving av eiendomsskatt i 2022. Nye kommunale takster skal benyttes til utskriving av eiendomsskatt i 2023. Dette er nærmere omtalt i kapittel 23.

Refusjonsordning ressurskrevende tjenester

Alle kommuner som yter helse- og omsorgstjenester til særlig ressurskrevende brukere kan søke om delvis refusjon for direkte lønnsutgifter til disse tjenestene. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet at når en kommune bruker mer enn 1 520 000 kroner på en enkeltbruker, skal kommunene få refundert 80 prosent av utgiftene utover dette.

Kommunedirektøren har budsjettert med at vi vil motta 219 millioner kroner i refusjon i 2022. Dette er en reduksjon sammenlignet med budsjetterte inntekter for 2021. Årsaken til at vi forventer en reduksjon i tilskuddet, til tross for økning i antall brukere, er at innslagspunktet for når kommunene får kompensert sine utgifter, er hevet. Vi forventer at tilskuddet vil øke i løpet av perioden.

Rentekompensasjonstilskudd

Kommunen får dekket deler av sine rentekostnader til investeringer i ulike formålsbygg. I 2022 er det budsjettert med 36 millioner kroner i rentekompensasjon, en økning på ni millioner kroner fra budsjett 2021. Økningen i tilskudd har sammenheng med økt rente.

Befolkningsvekst

Befolkningsvekst og demografiske endringer vil føre til økte utgifter i økonomiplanperioden. Kommunedirektøren anslår at befolkningsvekst og endringer i befolkningssammensetningen vil gi kommunen en merutgift på 96 millioner kroner i 2022, hvis vi skal videreføre dekningsgrader og enhetskostnader fra 2021. Beløpet øker til 421 millioner kroner i 2025.

Eksterne finanstransaksjoner

Eksterne finanstransaksjoner består av kapitalutgifter som belaster bykassen og utbytte fra kommunale selskap. Det er budsjettert med en økning i utbytte fra kommunale selskap på ni millioner kroner fra 2021 til 2022. Kommunedirektøren har budsjettert med en reell økning i kapitalkostnadene som belaster bykassen på 17 millioner kroner i 2022. Det er budsjettert med en økning i kapitalkostnadene ut i perioden. Det har sammenheng med at at Kommunedirektøren foreslår at kapitalkostnadene skal utgjøre åtte prosent av de frie disponible inntektene i 2022.

Koronapandemien

Koronapandemien har både i 2020 og 2021 gitt kommunene økte utgifter og reduserte inntekter. I vedtatt økonomiplan var det opprinnelig budsjettert med 233 millioner kroner i direkte utgifter til håndtering av koronapandemien i 2021. I tillegg var det budsjettert med indirekte utgifter, som redusert utbytte fra kommunale selskap, økte sosialhjelpsutgifter og utgifter til oppbygging av smittevernlager.

Det er vanskelig å si hva de langsiktige konsekvensene av koronapandemien vil bli. Kommunedirektøren foreslår at det foreløpig budsjetteres med en avsetning på 50 millioner kroner i 2022 for å finansiere langsiktige konsekvenser av pandemien. Avsetningen foreslås finansiert med bruk av disposisjonsfond. Kommunedirektøren foreslår at to millioner kroner av avsetningen disponeres til etablering av lavterskeltilbud psykisk helse barn og unge. Kommunedirektøren vil fremme forslag til disponering av resterende avsetningen i de faste økonomirapportene gjennom året når vi vet mer om hva behovet er innenfor ulike områder.

Bruk av disposisjonsfond

Disposisjonsfondet forventes å utgjøre omtrent 881 millioner kroner ved inngangen til 2022. Det er basert på tidligere vedtak om bruk og avsetning til disposisjonsfond og kommunedirektørens forslag til endring i bruk og avsetning til disposisjonsfondet i andre økonomirapport i 2021. Totalt sett foreslår Kommunedirektøren å bruke 36 millioner kroner av disposisjonsfondet i 2022. Tabellen under viser alle tiltakene i Kommunedirektørens budsjettforslag. Tiltak merket (i) finansierer investeringsbudsjettet, mens tiltak merket (d) finansierer driftsbudsjettet.

Som tabellen viser er avsetning av avkastningen fra kraftfondet stor i 2022, 198 millioner kroner. Dette tas ut av fondet igjen i 2023. Hvis vi korrigerer for nettoeffekten fra kraftfondet, og andre tiltak som overføres til investeringsbudsjettet, overføres totalt 152 millioner kroner fra disposisjonsfondet til driftsbudsjettet i 2022.

I sak 180/19 vedtok bystyret å midlertidig låne midler til Helseplattformen. Lånet finansieres med både lån og bruk av disposisjonsfond. I 2022 foreslår Kommunedirektøren å bevilge 39,5 millioner kroner av disposisjonsfondet i lån til Helseplattformen. Lånet regnes som en investeringskostnad, og overføres dermed til investeringsbudsjettet. Utlånet til Helseplattformen fra disposisjonsfondet skal i sin helhet betales tilbake i 2022. I sak 101/21 redegjorde Kommunedirektøren for at Helseplattformen har behov for ytterligere driftstilskudd som følger av økte kostnader. Kommunedirektøren foreslår derfor å gi Helseplattformen 15 millioner kroner i tilskudd i 2022, utover det som allerede er bevilget.

I 2020 vedtok bystyret å finansiere diverse investeringsprosjekter med disposisjonsfondet. Flere av prosjektene er utsatt fra 2021 til 2022, og midlene er midlertidig satt av på disposisjonsfond. Kommunedirektøren foreslår derfor å bruke 44 millioner kroner til investeringsprosjekter i 2022.

Lavere bosetting av flyktninger gir lavere flyktningetilskudd. Det er utfordrende å ta ned utgiftene like raskt som inntektene. Kommunedirektøren budsjetterer derfor med å finansiere 10 millioner kroner av inntektsbortfallet med bruk av disposisjonsfond i 2022. Det er spesielt krevende for kvalifisering og velferd å tilpasse virksomheten til lavere inntektsrammer. Kommunedirektøren foreslår derfor i samsvar med vedtatt økonomiplan å finansiere kvalifisering og velferd med 25 millioner kroner i 2022.

Kommunedirektøren foreslår å gi investeringstilskudd på 19,5 millioner kroner til en idrettshall i 2022, bygget i regi av idrettslag. I tillegg foreslår Kommunedirektøren å bruke disposisjonsfond til enkeltvedtak fattet av bystyret. Dette gjelder investeringskostnaden til å bygge skatepark (Regnbueparken), utredning av avfallsdeponier, og prosjektkostnader til å utrede nytt grunnlag for taksering til eiendomsskatt.

Kommunedirektøren foreslår å benytte 50 millioner kroner av disposisjonsfondet til å finansiere eventuelle koronakostnader i 2022. Prosjektet heltid og økt stillingsandel ble finansiert med 5 millioner kroner i 2021. Prosjektet er forsinket, og Kommunedirektøren foreslår derfor i andre økonomirapport i 2021 å sette ubrukte prosjektmidler på disposisjonsfond, og finansiere prosjektet videre i 2022. Videre foreslår Kommunedirektøren å finansiere videre drift av det midlertidige sykehjemmet EC Dahls i 2022, se ytterligere omtale av dette under driftsbudsjettet til helse og omsorg. I tillegg foreslår Kommunedirektøren å finansiere omstillingsprosjekter innenfor oppvekst og utdanning med 4,5 millioner kroner i 2022. Midlene er fordelt innenfor tjenesteområdene til oppvekst og utdanning. Kommunedirektøren foreslår i tillegg å sette av 9 millioner kroner til disposisjonsfondet i 2022.

Effektiviseringskrav

I samsvar med tidligere praksis foreslår Kommunedirektøren at det legges inn et generelt effektiviseringskrav på 0,3 prosent av driftsrammene på alle enheter. Dette anslås å gi en innsparing på 33 millioner kroner i 2022 som øker til 132 millioner kroner i 2025.

Endring i driftsrammer som er spesielle for noen tjenesteområder

Tabellen 8-5 viser Kommunedirektørens forslag til nye endringer i driftsrammer som er spesielle for noen tjenesteområder. Noen av tiltakene under er engangstiltak og er foreslått finansiert med bruk av disposisjonsfond. Dette gjelder deler av utgiftene til helseplattformen, investeringstilskudd til nye idrettshaller i 2022 og 2024, Ski-VM og forlenget drift av EC Dahls. Det er gitt en omtale av endringene i avsnittene om tjenesteområdene under.

Ved å sammenstille anslaget på utviklingen i kommunens utgifter og inntekter får vi et anslag på kommunens handlingsrom i perioden 2022-2025. Tabellen viser at kommunen har et økt handlingsrom hvert år i perioden 2022-2025. I Kommunedirektørens forslag til handlings- og økonomiplan er det økte handlingsrommet fordelt mellom ulike tjenesteområder.

Endring i driftsrammene til tjenesteområdene

Kommunedirektørens forslag til driftsbudsjett for tjenesteområdene er i hovedsak en videreføring av gjeldende handlings- og økonomiplan, men det er noen endringer. Noen nye tiltak er finansiert med økning i rammen til tjenesteområdene, mens andre har vært mulig som følge av omprioriteringer innenfor tjenesteområdene. I avsnittet under gjøres det kort rede for Kommunedirektørens forslag til driftsbudsjett for tjenesteområdene. For hvert område er det presentert en tabell som er bygd opp på følgende måte:

• Budsjett 2021: opprinnelig vedtatt budsjett 2021, inkludert pris- og lønnskompensasjon for 2022

• Tiltak i vedtatt HØP: Bystyret vedtok ved behandlingen av handlings- og økonomiplanen 2021-2024 tiltak som både gir økte og reduserte utgifter i perioden 2022-2024. Raden “tiltak i vedtatt HØP” viser hvor stor endring tjenesteområdene ville fått i perioden 2021-2024 om HØP 2021-2024 hadde blitt videreført uten endringer. Endringer i driftsrammene i vedtatt HØP som følge av oppgaveendringer og demografikompensasjon er holdt utenom.

• Oppgaveendringer m.m: viser endring i driftsramme som følge tekniske endringer og at oppgaver blir flyttet fra et tjenesteområdet til et annet m.m. Flere tjenesteområder får f.eks. en reduksjon i rammen fra 2021 til 2022 da områdene i 2021 fikk kompensasjon for merutgifter knyttet til koronapandemien. I tabellene under er dette lagt som en oppgaveendring.

• Demografi: Kommunedirektøren foreslår at tjenesteområdene får kompensasjon for merutgifter som følge av forventet befolkningsendring. Raden viser hvor mye kompensasjonen utgjør.

• Ny rammeendring: Raden viser hvor stor endring Kommunedirektøren foreslår at tjenesteområdene får i tillegg til det som følger av punktene over.

Helse og velferd

Kommunedirektøren foreslår at helse- og velferd (kvalifisering og velferd, psykisk helse og rus, bo- og aktivitetstilbud, helse- og omsorg, flyktninger og innvandrere) får en nettoramme på 4,48 milliarder kroner i 2022 og 4,70 milliarder kroner i 2025. Kommunedirektørens forslag innebærer at området får i overkant av 120-130 millioner kroner mer i driftsramme hvert år i perioden 2022-2024 enn forutsatt i vedtatt økonomiplan for denne perioden (raden ny rammeendring). 50 millioner kroner av økningen er for å reversere deler av rammereduksjonen som lå på kvalifisering og velferd i vedtatt økonomiplan.

Tiltak i vedtatt HØP

I økonomiplanen for 2021-2024 er det budsjettert med at ulike tiltak skal gi en reduksjon i helse- og velferdsutgiftene med 122 millioner kroner fra 2021 til 2022. Reduksjonen har i hovedsak sammenheng med at det er forutsatt at lavere bosetting av flyktninger skal redusere kommunens utgifter og med at engangsmidler kvalifisering og velferd har fått skal reduseres og avvikles i perioden. Erfaringstall viser at flyktninger har behov for bistand lenge etter de er bosatt i kommunen. Koronapandemien har også forsinket integreringsprosessen. Samlet er det i gjeldende økonomiplan forutsatt at utgiftene til kvalifisering og velferd skal reduseres med 110 millioner kroner fra 2021 til 2022. Kommunedirektøren tror ikke dette er mulig og foreslår derfor å legge tilbake 50 millioner, slik at reduksjonen blir om lag 60 millioner kroner.

Oppgaveendringer mm

Kommunedirektøren foreslår at driftsrammer til helse- og velferd samlet reduseres med 111 millioner kroner fra 2021 til 2022 som følge av oppgaveendringer og tekniske endringer. Endringen har i hovedsak sammenheng med at ekstrabevilgninger gitt som følge av koronapandemien i 2021 ikke er videreført til 2022.

Demografi

Befolkningsframskrivinger indikerer at kommunens utgifter til helse- og velferd må øke med 88 millioner kroner i 2022 og 341 millioner kroner i løpet av perioden 2022-2025 for å videreføre tjenestene på dagens nivå. Kommunedirektøren foreslår at driftsrammen til helse- og velferd økes tilsvarende.

Ny rammeendring

Kommunedirektøren foreslår i tillegg til endring som følger av punktene over at driftsrammene til helse- og velferd økes med 134 millioner kroner i 2022. Endringen består blant annet av:

• Budsjettet til kvalifisering og velferd økes (jf omtale over)

• Økt basistilskudd til fastleger

• Budsjettet til Helseplattformen økes

• Utgifter til forvaltning og drift av nasjonale e-helseløsninger

• Budsjettet til brukerstyrt personlig assistanse økes

• Budsjettet til sykehjemsplasser økes i 2022 som følge av forlenget drift av EC Dahls sykehjem.

• Det settes av midler til implementering av rusreformen

• Det settes av midler til å gjennomføre et program som skal sikre bærekraft i helse- og velferdstjenestene.

Kommunedirektøren foreslår også omprioriteringer innenfor driftsrammene til tjenesteområdene. I samsvar med vedtatt økonomiplan foreslås det en vridning fra heldøgns omsorg til satsing på forebygging og hjemmebaserte tjenester. Samlet foreslås det en styrking av tjenester til hjemmeboende på om lag 110 millioner kroner i løpet av perioden.

Næring, samferdsel, klima og miljø

Kommunedirektøren foreslår at næring, miljø og samferdsel får en netto ramme på -40 millioner kroner i 2022 og -45 millioner kroner i 2025. Årsaken til at området har en negativ netto ramme er at store deler av området er finansiert av parkeringsinntekter. Kommunedirektøren foreslår at ressursinnsatsen på overordnet samferdsel økes noe i planperioden. Utover det er Kommunedirektørens forslag til ramme i hovedsak en videreføring av vedtatt økonomiplan. I samsvar med vedtatt økonomiplan er det budsjettert med økte parkeringsinntekter i løpet av perioden. Økningen må realiseres gjennom justerte parkeringsavgifter og parkeringstider samt utvidelse av antall avgiftsbelagte parkeringsplasser. Bystyret skal behandle sak om dette i november 2021.