Miljø-, landbruks- og laboratorietjenester

Mål og indikatorer

Det er for planperioden pekt på hvilke av FNs bærekraftsmål som er mest relevant for barnehage og hvor tjenesteområdet har påvirkningsmulighet. Både FNs 17 hovedmål, og de 169 delmålene er vurdert og de utvalgte målene er presentert nedenfor. Dette resulterer i en oversikt over hvilke av FNs bærekraftsmål som tjenesten har et særlig ansvar for. Operasjonaliseringen av de utvalgte bærekraftsmålene er vist med de ulike periodemålene og tilhørende indikatorer.

FNs bærekraftsmål som tjenesten har et særlig ansvar for

Mål 2. Utrydde sult

Mål 3. God helse og livskvalitet

Mål 11. Bærekraftige byer og lokalsamfunn

Mål 13. Stoppe klimaendringene

Mål 15. Livet på land

Delmål 2.4

Innen 2030 sikre at det finnes bærekraftige systemer for matproduksjon, innføre robuste metoder som gir økt produktivitet og produksjon, som bidrar til å opprettholde økosystemene, som styrker evnen til tilpasning til klimaendringer, ekstremvær, tørke, oversvømmelse og andre katastrofer, og som gradvis bedrer arealenes og jordas kvalitet.

Delmål 15.5

Iverksette umiddelbare og omfattende tiltak for å redusere ødeleggelsen av habitater, stanse tap av biologisk mangfold og innen 2020 verne truede arter og forhindre at de dør ut.

Hva vi gjør for å bygge opp under disse delmålene i denne perioden

Mål om økt lokal matproduksjon med samtidig nedbygging av matjord fordrer at gjenværende jordbruksareal drives effektivt. Sammen med landbruksnæringen administrerer tjenesteområdet tilskudd og støtteordninger som kan øke produksjonen per arealenhet. Arbeidet med å ta vare på natur videreføres ved å sikre og restaurere leveområder til sårbare arter i naturen og opprettholdelse av økologiske funksjoner. Sikring av Trondheims økologiske korridorer har høy prioritet.

Periodemål

Stanse tap av naturmangfold og økning av matproduksjonen.

Indikatorer

Nyrestaurert bekkeareal tilgjengelig for gyting og/eller forekomst av årsyngel av sjøørret.
Antall dekar økologisk korridor opprettholdes (arealbruksdata)
Mengde lokal mat produsert

Delmål 3.9

Innen 2030 betydelig redusere antall dødsfall og sykdomstilfeller forårsaket av farlige kjemikalier og forurenset luft, vann og jord.

Hva vi gjør for å bygge opp under disse delmålene i denne perioden

Tjenesteområde viderefører overvåkningen av luftkvalitet (støv). Støy er en stor utfordring når byen fortettes. Dette er spesielt utfordrende for boliger, oppvekst- og helseinstitusjoner ved trafikkerte veier, støyende næring, støyende infrastruktur og nærmiljøanlegg.

Siste støykartlegging viser at ca 90 000 personer er bosatt i områder der støy er helseskadelig uten tiltak. Et ukjent antall av disse har tilgang til stille side og skjermet uteoppholdsareal.

Et hovedmål for tjenesteområdet i denne perioden er å påvirke vegeiere til å skjerme barn, unge, eldre og syke fra veg- og infrastrukturstøy slik at de har tilfredsstillende utearealer. I tråd med handlingsplan mot støy vil det bli prioritert å påvirke reduksjon av støybelastningen fra trafikk og næring der folk bor og oppholder seg, blant annet gjennom god kommunal planlegging og Miljøpakkens- og byvekstavtalens virkemidler. Ny støykartlegging og handlingsplan skal utarbeides i 2022 i henhold til forurensningsforskriften.

Periodemål

I 2025 skal ingen eksisterende grunnskoler og barnehager ha utendørs oppholdsareal som ligger i rød eller oransje sone (skal ha under Ld 60 dBA). Helsehus og eldresenter skal ikke ha veistøy på fasade høyere enn Ld 60 dBA.

Indikator

Antall nye meter med støyskjerming i støyutsatte uteområder på grunnskole/barnehage og eldresenter/helsehus, samt annen støyreduserende tiltak som hastighetsregulering.

Delmål 13.2

Innarbeide tiltak mot klimaendringer i politikk, strategier og planlegging.

Hva vi gjør for å bygge opp under disse delmålene i denne perioden

Trondheim kommunes arbeid med å motarbeide klimaendringer er nedfelt i Kommunedelplan: Energi og klima 2017-2030. Planens visjon er at "Trondheim kommune skal være en internasjonal foregangskommune for utvikling av gode klima og miljøløsninger". Miljøenheten har ansvaret for å koordinere arbeidet med gjennomføring av klimaplanen, inkludert videreutvikling av planens mål, strategier og tiltak.

Arbeidet med konkrete tiltak for reduksjon av direkte klimagassutslipp er nærmere omtalt i klimabudsjettet i kapittel 3. Klimabudsjettet er kommunens viktigste verktøy for prioritering, ansvarsfordeling og resultatstyring av klimaarbeidet. Miljøenheten bidrar her med faglig vurdering av tiltak, utslippsregnskap og rådgivning.

Periodemål

Se kapittel 7 klimabudsjett for mål.

Indikatorer

Se kapittel 7 klimabudsjett for indikatorer.