Barne- og familietjenesten

Utfordringsbilde og strategier

Utfordringer

Kommunedirektøren har, som oppfølging av budsjettvedtak fra desember 2020, igangsatt et arbeid med helhetlig gjennomgang av BFT. Prosessen er inndelt i ulike faser, og innsiktsfasen er gjennomført. Innsikten fra dette arbeidet, vurderinger av barn og familiers behov på vei ut av pandemien Langsiktig plan og øvrige analyser av kvaliteten på tjenestene, viser store utfordringer. Tjenester er for fragmenterte og involveringen fra de som skal motta hjelpen fra BFT er mangelfull. I tillegg ønsker barn og familier, barnehager og skoler lett tilgjengelig hjelp og høy kompetanse tilknyttet barnehage og skole og i det direkte møtet med barn, ungdommer og familiene. Videre ser vi avvik i tjenestetilbud i barselomsorg og PPT, og det psykiske helsetilbudet i kommunen fremstår som utydelig. Konsekvensen av disse faglige utfordringene gir også utslag i store økonomiske utfordringer innen barnevernet og innen helsetjenestene for barn og unge med varige og sammensatte problemer.

Det gjøres mye godt arbeid, som vi skal lære av og benytte i våre forbedringer av tjenestetilbudet.

Prosessen med å finne løsninger på utfordringene pågår, og av den grunn vil ikke alle tiltak på endringer og forbedringer bli omtalt på nåværende tidspunkt.

Det vil bli gjennomført drøftinger med organisasjonene høsten 2021 , og kommunedirektørens beslutning for veien videre vil foreligge i desember 2021. Det legges fram en orienteringssak til formannskapet i januar 2022.

Følgende strategier vektlegges i endrings- og forbedringsarbeidet

  • Tidlig innsats og oppvekststrategien SteinSaksPapir

  • Samarbeid og medvirkning

  • Helhet - samarbeid og samordning

  • Kunnskap og kompetanse

Sped- og småbarnssatsing

Kommunedirektøren vil møte utfordringene med tidlig innsats, som innebærer satsing i svangerskap, barsel og småbarnsfamilier og tidlig i et forløp for å forebygge sykdom og redusere tap av livskvalitet. Å avdekke behov hos gravide og i småbarnsfamilier prioriteres høyt ved å ha god svangerskap- og barselomsorg og yte god og samordnet hjelp. Gravide og småbarn i risiko prioriteres, men det er gjennom en befolkningsstrategi hvor alle får god svangerskapsomsorg og hjemmebesøk i barseltiden at behov avdekkes og hjelp settes inn. Her har vi i dag avvik i tjenesten, som det jobbes med å lukke. Kommunedirektøren får dessverre ikke mulighet til å styrke den forebyggende innsatsen så mye som ønsket i 2022 på grunn av merforbruket, som må dekkes inn..

Familie for første gang 2021 - 2027.

Kommunaldirektøren iverksetter et nytt tiltak for å møte utfordringene hos utsatte barn og familier. Familie for første gang” er et tilbud til familier med barn i alderen 0-2 år, som har behov utover det ordinære helsestasjonsprogrammet. Det er tilsatt åtte personer, hvorav en er administrativ støtte, og de andre er helsesykepleiere og jordmødre. Det er tilrettelagt for kompetanseheving for teamets medlemmer.Tiltaket er hovedsakelig statlig finansiert. De ansatte samarbeider tett med andre kommunale og statlige enheter.

Familier med komplekse og sammensatte vansker

Innsiktsarbeidet viser at kommunen må styrke innsatsen i familier med komplekse og sammensatte vansker. Uavhengig av hvor god kvalitet vi har i de universelle tilbudene vil det alltid være noen som har behov for mer omfattende hjelp. Det planlegges et ambulant byomfattende døgntilbud rettet mot familier med sped- og småbarn som lever i de mest utsatte livssituasjonene. I disse familiene er det stor risiko for at barna må flyttes ut av hjemmet. Det er gitt omstillingsmidler til å finansiere tiltaket i 2022, og tiltaket vil etter dette kunne finansieres av midler som må frigjøres til formålet gjennom prosessene i helhetlig gjennomgang BFT. Formålet med tiltaket er å motvirke trenden i Trondheim kommune med en kraftig økning i antall akuttplasseringer i beredskapshjem, og å sette kommunen i stand til å møte endringene knyttet til barnevernsreformen fra 1. januar 2022. Vi rekrutterer ansatte med høy kompetanse inn i disse tiltakene, og det skal bidra til helhet og sammenheng i tjenestetilbudet. Helsetjenesten, barneverntjenesten og barnehagene må være på samme laget rundt de sårbare familiene. Dette understøttes av vårt arbeid med “Laget rundt eleven” i grunnskolen og videre satsing på relasjonell kapasitet.

Aktuelle strategier

  • Tidlig innsats og oppvekststrategien SteinSaksPapir

  • Samarbeid og medvirkning

  • Helhet - samarbeid og samordning

  • Kunnskap og kompetanse

Strategi for barnevern i Trondheim 2018-2022 (sak 0004/18 i bystyret) skal bidra til å endre praksis overfor barn og familier som lever i alvorlige omsorgs- og livssituasjoner. Målet er at de i større grad kan beholde tilhørighet og vokse opp i egen familie og/eller eget nærmiljø. Dette utfordrer barnehagen og skolen til å utvikle enda bedre praksis for samarbeid med barnevernet og helsetjenesten.


Barnas behov er store, uttrykkene kan være sterke og det kan føre til en usikkerhet både blant ansatte og de andre barna. Dette utfordrer barnehagen og skolens kompetanse i å møte denne gruppen med barn og unge på en slik måte at de opplever trygghet, anerkjennelse og blir inkludert. Mange av barna er traumatiserte og må møtes på måter som tar innover seg deres vanskelige livssituasjon. Foreldresamarbeid og familieperspektiv er særlig viktig for disse barna.


Barnevernstrategien i Trondheim 2018-2022 kobles opp mot følgende strategier:

  • Tidlig innsats

  • Samarbeid og medvirkning

  • Helhet - samarbeid og samordning

  • Kompetanse og kunnskap

Prosjekt FNs Barnekonvensjon

Innbyggerinvolvering og medvirkning bidrar til å bedre tjenestene ved at barn, ungdom og familier får den hjelpen de har behov for og som de mener vil bedre deres livssituasjon. Medvirkning legges til rette i den direkte dialogen, gjennom ulike råd, samarbeid med frivillige og gjennom brukerundersøkelser som eksempelvis MEST-undersøkelsene i skolehelsetjenesten. Innbyggerinvolveringen og barns medvirkning er styrket de siste årene. Kommunedirektøren ser likevel behov for et mer systematisk arbeid på området. Barns rettigheter etter FNs Barnekonvensjon vil vi oppfylle ved at vi utvikler et samarbeid med to andre kommuner i Trøndelag om de forvaltningsmessige utfordringene og om barns medvirkning i sitt hverdagsliv i barnehager og skoler.

FNs Barnekonvensjon kobles opp mot følgende strategiske grep:

  • Samarbeid og medvirkning

  • Helhet - samarbeid og samordning

  • Kompetanse og kunnskap

Lavterskeltilbud psykisk helse

Vi vil utvikle helhetlige tjenester og sammenheng for brukeren og familien. Det støttes av en ny lovendring. Dette poengteres særlig innen psykisk helsehjelp der hjelpeapparatet er uoversiktlig og mangelfullt for innbyggerne og for våre ansatte. Høsten 2021 startet planleggingen av et byomfattende lavterskel psykisk helsetilbud, og dette skal etableres fra 2022.

Lavterskeltilbud psykisk helse kobles opp mot følgende strategiske grep:

  • Tidlig innsats

  • Samarbeid og medvirkning

  • Helhet - samarbeid og samordning

  • Kompetanse og kunnskap

Heggstad bolig

Det er igangsatt et tettere og mer forpliktende samarbeid med helse og velferd for å sikre bedre sammenheng for brukere som fyller 18 år og som venter på egen bolig med bistand. Heggstad vil stå ferdig i økonomiplanperioden.

Heggstad kobles opp mot følgende strategiske grep:

  • Samarbeid og medvirkning

  • Helhet - samarbeid og samordning

  • Kompetanse og kunnskap

Pilot 0-24

Høsten 2021 starter åtte delprosjekt i innbyggernes modell opp i pilot 0-24. Det er satt av 16 millioner kroner som skal investeres direkte i innbyggerne over to år. Delprosjektene får en pott penger til disposisjon slik at de kan brukes til et behov innbyggeren/ne selv mener de har, og som de selv mener vil bidra til å gjøre dem mer selvstendige eller selvhjulpne, få økt livskvalitet. Det er delprosjektene som finner ut hvordan de vil samhandle på tvers og bruke pengene. Det målgruppene selv mener at de trenger skal være styrende for tildeling av penger og hvordan ulike aktører samhandler. Kommunen har inngått avtale om følgeforskning med NTNU under universitetskommuneparaplyen. Forskerne skal undersøke hvilken betydning denne måten å jobbe på har for samhandling mellom aktørene, og for innbyggernes livskvalitet, De åtte delprosjektene er: Tidlig innsats på Brundalen, flyktningefamilier i sentrum, på egne ben, men ikke alene, som de andre, fritid for alle barn og unge, stødig start, praktisk grunnskole og veien til førerkortet. Ungdom og familiene samarbeider med kommunale etater, statlige etater og frivillige organisasjoner.


Pilot 0-24 i Trondheim 2018-2022 kobles opp mot følgende strategiske grep:

  • Tidlig innsats

  • Samarbeid og medvirkning

  • Helhet - samarbeid og samordning

  • Kompetanse og kunnskap

Tett på


Kommunen er i ferd med å endre kursen i det spesialpedagogiske arbeidet i tråd med stortingsmelding 6, Tett på - tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO. I Tett på-pilotens første fase (2021) utvikles en ny modell for et helhetlig støttesystem med utgangspunkt i PPTs rolle organisert tett på barnehager og skoler. Modellen utvikles på bakgrunn av erfaringer og innspill fra pilotens deltakere og samarbeid med forskningsmiljø. I pilotens andre fase (2022-2025) vil den beskrevne modellen prøves ut i en ny bydel i Trondheim kommune og i to andre kommuner (Aurskog-Høland og Steinkjer). Med Tett på er Trondheim nasjonal pilotkommune ved å prøve ut modeller for mer inkluderende praksis i barnehage, skole og SFO. Følgeforskningen ledes av NTNU Samfunnsforskning og finansieres av Utdanningsdirektoratet.


PPT har fristoverskridelser på sakkyndige vurderinger, og det er budsjettoverskridelser innen spesialpedagogisk hjelp i barnehage og skole. Strategien er å vurdere den helhetlige sammenhengen i hele oppvekstfeltet fra barnehage, skole og PPT og iverksette bærekraftige budsjettmodeller fra august 2022. Sak 99∕21 ny modell for organisering og finansiering av spesialpedagogisk tilrettelegging. Aktuelle strategiske grep strategiske grep:

  • Tidlig innsats

  • Samarbeid og medvirkning

  • Helhet -samarbeid og samordning til det beste for barn og familier

Bedre skolestart for alle

For å få mer kunnskap i arbeidet med å legge til rette for gode overganger fra barnehage til skole og tilpasse skolestarten til barns beste har kommunedirektøren fra august 2021 igangsatt pilotering med utprøving av ulike modeller for skolestart. Arbeidet skal bygge videre på god praksis og samtidig utforske hvordan vi skal være et felles lag i arbeidet med å sikre at alle barn i sterke fellesskap opplever en god start i skolen, som en måte å forebygge utenforskap på.


I en kommune som jobber kunnskapsbasert vil kommunedirektøren sammen med foresatte, barnehager, skoler og forskningsmiljø utvikle og prøve ut ulike modeller for å sikre en overgang som gir alle barn erfaringer som fremmer inkludering, trivsel og tilhørighet. Satsingen “Bedre skolestart for alle” er todelt: 1) Oppfølging og realisering av politisk vedtak med 3 modeller som skal piloteres. 2) Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor gjennomføre 2020-2024. Innovasjonsprosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd og gjennomføres i samarbeid med NTNU og DMMH.


Piloten knyttes opp mot strategiene

  • Tidlig innsats og oppvekststrategien SteinSaksPapir

  • Samarbeid og medvirkning

  • Helhet - samarbeid og samordning