Barne- og familietjenesten

Om barne- og familietjenesten

Om området

Barne- og familietjenesten (BFT) yter tjenester til barn, unge og deres familier innen helsestasjon og skolehelsetjeneste, helse og habilitering, PPT og barnevern. BFT har en enhet på hver bydel (Heimdal, Lerkendal, Midtbyen og Østbyen), byomfattende enhet for helse- og avlastningstjenester, samt en omsorgsenhet for oppfølging av barn som er plassert utenfor hjemmet. Omsorgsenheten har i tillegg ansvar for barneverntiltak for enslige mindreårige flyktninger.

Helsestasjon og skolehelsetjenesten er tverrfaglige tjenester, som bemannes av helsesykepleiere, jordmødre, helsesekretærer, leger og fysioterapeuter. De to sistnevnte faggruppene er organisert innen tjenesteområdet helse og velferd. Ergoterapeuter er ikke en del av grunnbemanningen, men inngår i samarbeidet i skolehelsetjenesten.


Helsestasjon omfatter tjenester til kvinner og deres barn i svangerskap og barseltid, og tjenester til barn og familie fram til skolealder. På helsestasjonen er det 14 faste konsultasjoner og ekstra oppfølging for de som trenger det.

Jordmor har, i et samarbeid med fastleger, inntil åtte faste konsultasjoner og ekstra oppfølging ved behov. Nasjonal faglig retningslinje for svangerskap- og barselomsorgen med veiing/måling, vaksinasjoner og helseopplysning følges opp. Trondheim kommune har et åpent tilsyn fra Statsforvalteren knyttet til svangerskaps- og barselomsorgen. Avviket knyttes i hovedsak til manglende mulighet for å velge oppfølging ved jordmor, manglende identifisering av prioriterte grupper og mangelfull barselomsorg fra jordmor. Svikten knyttes også til manglende oppfølging av samhandling mellom jordmor og fastlege. Tjenesten jobber med å lukke avvik fra tilsynet, og målsettingen er at alle barselkvinner skal ha tilbud om ett hjemmebesøk av jordmor innen tre dager etter utskrivelse etter fødsel innen utgangen av 2022. Vår statistikk viser at det fra januar til 28.september 2021 er tilbudt hjemmebesøk til 1317 kvinner, mens det er registrert 1805 fødsler i perioden. Dette betyr at 73% er tilbudt hjemmebesøk. Av disse takket 16% nei, 41% fikk besøk i hjemmet, 24% fikk/valgte tilbud om barselkonsultasjon i helsestasjon, og i 7% av tilfellene var/ble det gjort avtale med St.Olavs hospital om at personell derfra fulgte kvinnen i barseltid. I 9% av tilfellene er det registrert at hjemmebesøk ikke ble gjennomført, enten pga. sykdom, annet fravær eller samtidskonflikt.


Gravide rusmiddelavhengige mottar helseundersøkelser på helsestasjonen i familiesentrene i den bydelen de bor i. Den gravide, det nyfødte barnet og familien følges opp av et tverrfaglig team ut fra behov i svangerskap og i småbarnsalder. Arbeidet videreutvikles gjennom “Spe- og småbarnsløft”, som er et av forslagene i helhetlig gjennomgang BFT.

I tråd med nasjonal faglig retningslinje tilbyr skolehelsetjenesten både individuell og gruppebasert helseoppfølging og systemrettet arbeid, og barnevaksinasjonsprogrammet følges. Samarbeidsavtale mellom skolehelsetjeneste og den enkelte skole skal sikre godt samarbeid og koordinering. Det gruppe- og systemrettede arbeidet i ungdomsskolen og i videregående skole utformes delvis gjennom MEST (mestring av hverdagsoppgaver). Skolehelsetjenesten samarbeider med skolene om de tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring. Målet er å styrke elevenes hverdagsmestring og kunnskap om egen helse. Skolehelsetjenesten skal bli mer tilgjengelig i læringsmiljøet i skolen.

I skolestartundersøkelsen møter foresatte og barn helsesykepleier og skolelege i konsultasjonen.

Opptrappingsplan helsesykepleiere 2022 - 2025

Tabell 15-1 viser status på antall helsesykepleiere i skolehelsetjenesten i Trondheim Kommune sett i forhold til Helsedirektoratets normtall i 2019 august 2021.Det understrekes at normtallene er veiledende, og ikke lov- eller forskriftsfestet.


Status per september 2021:

  • Barnetrinn mangler 10 årsverk i forhold til anbefalingene (i HØP 2021 - 2024 styrket bystyret budsjettet med tre stillinger på barnetrinnet. I denne oversikten er barnetrinnet et år senere styrket med 1,5 årsverk).

  • Ungdomstrinn 1,3 årsverk over anbefalt nivå

  • VGS mangler 0,8 årsverk på anbefalt nivå.

  • Helsestasjonen har 3,6 årsverk over anbefalt nivå. Det skyldes finansiering av stillinger gjennom statlige prosjektmidler over en treårsperiode (2021-2023)

  • Gjennomsnittlig lønnskostnad per årsverk er ca kr 730 000


Ungdomstrinnet ligger over anbefalt nivå mens barnetrinnet ikke er styrket i henhold til planen. Kommunedirektøren finner ikke handlingsrom for å styrke skolehelsetjenesten i 2022 grunnet prognostisert merforbruk i BFT i 2021, men vil omfordele ressursene i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger.


Kompetansesenter for kjønn og seksualitet

Kompetansesenter for kjønn og seksualitet (KKS) ble etablert og samlokalisert med Helsestasjon for ungdom (HFU) i BFT, Midtbyen. Tilbudet er spesielt rettet mot barn og unge med utfordringer knyttet til seksualitet, kjønns- og seksuell identitet. Senterets tilbud vil i tillegg være rettet mot barnehage, skole og andre tjenester for barn/unge. Innholdet vil være rådgivning, veiledning og kompetanseheving og senteret vil samarbeide tett med ideelle organisasjoner, brukerorganisasjoner, NTNU, St. Olavs Hospital og med kommuner i regionen.

HFU vil i 2021 starte samarbeidet med Studentsamskipnadens helsetjeneste og fylkeskommunen for å utvikle HFU med hensyn til kapasitet og kompetanse rettet mot ungdom opp til 25 år.



Helse- og omsorgstjenester til barn og unge med varige og sammensatte behov

Barn og unge med funksjonsnedsettelse skal tilbys tjenester som er samordnende, tverrfaglige og gis i en meningsfull sammenheng. Det skal være kontinuitet i tilbudene over tid og på tvers av ansvarsforhold.

Bystyret har vedtatt plan for habiliteringstjenester barn og unge.

Den psykiske helsetjenesten for de unge som har alvorlige psykiske vansker og lidelser ble styrket gjennom oppretting et ambulerende team i 2020, som kan følge barn og unge ved inn- og utskriving fra BUP og gi helsetjenester i hjemmet på dag- og kveldstid. Helsetjenesten samarbeider med fastlegen. Teamet vil ha et særlig ansvar i det nasjonale pakkeforløp for barn og unges psykisk helse, som skal gjennomføres i planperioden. https://www.helsedirektoratet.no/pakkeforlop/psykiske-lidelser-barn-og-unge

Gode overganger mellom tjenester fra oppvekst og utdanning og til helse og velferd ved 18 år krever godt samarbeid mellom tjenestene. Helse og velferd og oppvekst og utdanning samarbeider om et botiltak og kompetansesenter på Heggstad. Det planlegges åpning i 2023, som er noe forsinket i forhold til opprinnelig plan. Brukergruppen er barn og unge med sterke atferdsuttrykk og langvarige sammensatte utfordringer. Halvparten av boligene er forbeholdt barn og halvparten til voksne brukere over 18 år; til sammen 12 plasser. Flere av dagens brukere i barnebolig er voksne ungdommer, som venter på tilbud innenfor voksentjenestene.

Koordinerende enhet for helse- og omsorgstjenester var tidligere organisert på bydel, men blir fra og med 2022 en avdeling i Helse- og avlastningstjenesten. Avdelingen skal fortsatt ha tett samarbeid med bydelene for å bidra til å koordinere tjenestene til barn og unge.

Avdelingen innvilger brukerstyrt personlig assistanse (BPA), som har hatt en stor vekst i antall brukere i 2021. Helse- og avlastningstjenesten har også hatt en betydelig økning av brukere med sammensatte vansker, som krever barnevernfaglig og helse- og omsorgsfaglig kompetanse. Disse får tilbud i barnebolig.

Det er stort press på barneboligplassene. En hovedårsak til det er at 4 ungdommer er over 18 år og venter på tilbud fra helse og velferd. Det fører til at flere tilbud må kjøpes privat. Det er også andre målgrupper fra barnevern og psykisk helse med behov for heldøgns omsorg. Dette gir store økonomiske utfordringer. Av 13 barn i barnebolig (per juli 2021), er det 7 barn plassert i barnebolig med vedtak både etter Lov om barneverntjenester og Helse- og omsorgstjenestelov. 8 av 13 belagte plasser i barnebolig er barn med minoritetsbakgrunn.

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)

PPTs mandat er regulert i opplæringsloven § 5-6 og barnehageloven § 19 c.

PPT har både system- og individrettede arbeidsoppgaver. Tjenesten har store avvik på saksbehandlingsfrister innen sakkyndige vurderinger, som også gir seg utslag i mindre tid til systemrettet arbeid ut på enhetene.

Trondheim kommune har over år hatt store utfordringer i forhold til å gi barn med behov for spesialpedagogiske tiltak riktig hjelp tidlig nok. Utfordringene har ført til store overforbruk av ressurser i forhold til budsjett på barnehage og skole, samt store og vedvarende avvik i saksbehandlingstid på sakkyndig vurdering fra PPT. Kommunedirektøren ønsker en ny kurs for det spesialpedagogiske systemet med vekt på å inkludere barn og unge i det ordinære tilbudet, og helhetstenking inn mot øvrige velferd- og helsetjenester. Dette innebærer et inkluderende og tilpasset pedagogisk tilbud av høy kvalitet, Sak 99∕21 “Helhetlig modell for organisering og finansiering av spesialpedagogisk tilrettelegging.” Saken vil følges opp i tråd med vedtak fra bystyret.

Kommunen har påstartet endring av kursen i det spesialpedagogiske arbeidet i tråd med stortingsmelding 6, Tett på - tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO. I Tett på-pilotens første fase (2021) utvikles en ny modell for et helhetlig støttesystem med utgangspunkt i PPTs rolle organisert tett på barnehager og skoler. Modellen utvikles på bakgrunn av erfaringer og innspill fra pilotens deltakere og samarbeid med forskningsmiljø. I pilotens andre fase (2022-2025) vil den beskrevne modellen prøves ut i en ny bydel, Trondheim kommune og i to andre kommuner. Med Tett på er Trondheim nasjonal pilotkommune ved å prøve ut modeller for mer inkluderende praksis i barnehage, skole og SFO. Følgeforskningen ledes av NTNU Samfunnsforskning og finansieres av Utdanningsdirektoratet.

Dette sees i sammenheng med utredning av Dagskolen og skoleteamet, som legges fram i sak til bystyret høsten 2021.

Barneverntjenesten

Strategi for barnevern i Trondheim 2018-2022 (Strategi for barnevernet sak 0004/18) har som mål å endre praksis for barn og familier som lever i alvorlige omsorgs- og livssituasjoner, slik at barn kan vokse opp i egen familie og beholde tilhørigheten til sitt eget nærmiljø. Statistikken første halvår 2021 viser at antallet langtidsplasseringer øker noe sammenlignet med første halvår 2020. Det samme gjelder antallet brudd på tidsfrister i saksbehandlingen som følge av endrede rutiner for rapportering til sentrale myndigheter, jfr lovkravet om at konklusjon og vedtak i undersøkelsessaker skal ferdigstilles samtidig.

Kostnadsbildet for barnevernet påvirkes mye av tiltakene for enslige mindreårige flyktninger, som i Trondheim utføres av barnevernet.

Brutto driftsutgifter per barn som ikke er plassert i Trondheim er de høyeste i ASSS-nettverket, på tross av at enhetskostnaden er redusert med over 13 % siden 2019. For å styrke tiltak i hjemmet og motvirke plasseringer har kommunen bygget opp et omfattende tiltaksapparat som LINK, Gartnerhaugen, og en del av familietiltak, som gir en høy enhetskostnad. Det er videre utredet et behov for for å opprette et ambulant byomfattende tilbud rettet mot familier med sped- og småbarn som lever i de mest utsatte livssituasjonene og hvor det er stor risiko for at barna må tas ut av hjemmet. Omstillingsmidlene vil finansiere tiltaket i 2022, og vil etter dette kunne finansieres av frigjorte midler innen barne- og familietjenestens budsjett. Formålet med tiltaket er å motvirke trenden i Trondheim kommune, som har en kraftig økning i antall akuttplasseringer i beredskapshjem, og å sette kommunen i stand til å møte endringene knyttet til barnevernsreformen fra 1. januar 2022.

Oppvekstreformen/barnevernreformen

På nasjonalt nivå arbeides det med ny barnevernlov og forberedelser til ansvarsreformen i barnevernet som iverksettes fra 2022. Reformens mål og kunnskapsgrunnlag samsvarer godt med kommunens egen barnevernstrategi fra 2018, og følges opp med viktige lovendringer knyttet til bruk av slekt og nettverk, familieråd og utvidet ansvar for ettervern opp til 25 år. Reformen innebærer utvidet faglig og økonomisk ansvar til kommunene, og økte økonomiske overføringer i rammetilskuddet til kommunen.

Opptrapping barnevern

Bystyret har vedtatt en opptrappingsplan for barnevernet og et forsøk med normert bemanning ved en av bydelene. Formannskapet behandlet egen sak om dette i mars 2020 (se lenke over), der bemanningsnormen er basert på en analyse av hele barnevernet, befolkningsgrunnlag og behovet for barneverntjenester, sett i forhold til en veileder om bemanningsnorm fra Fellesorganisasjonen (FO). I saken konkluderes det med et behov en økning på 15 årsverk i barnevernet. Hele opptrappingsplanen er gjennomført i 2021.

Familietiltak

Familietiltak gir tjenester etter barnevern- og helselovgivningen og har ansvaret for systemrettet arbeid, å følge opp vedtak og gi støtte til barn og familier som tar direkte kontakt eller følge opp henvendelser fra ansatte i barnehage og skole. Tjenestene som ytes er råd og veiledning, individuelle tilbud og gruppetilbud.

Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT - arbeidet)

Kriminalitetsstatistikken fra politiet viser en positiv utvikling på den generelle kriminaliteten i Trondheim. Ungdomskriminalitet økte fram til 2020, men for 2021 er voldskriminalitet og anmeldt rusbruk redusert.

Politikontaktene i Trondheim og randkommunene sammen med SLT-koordinatorene for distriktet møtes jevnlig for å monitorere utfordringsbildet og samkjøre innsatsen. Politiets hovedstrategi er forebygging, og barnevernet v/ Uteseksjonen og Barnevernsvakten, SLT og politiet møtes hver uke for å forsøke å hindre negativ utvikling i ungdomsmiljøene.


På bestilling fra Politirådet er det utarbeidet en rapport om Voldskriminalitet i Ungdomsmiljøene. Funnene i rapporten vil legge grunnlaget for hvordan vi framover arbeider for å forebygge vold.

Voldelig ekstremisme

Trondheim kommune har i samarbeid med PST og Politiet utarbeidet en veileder og en tiltaksplan for å forebygge høyre- og venstreradikale samt religiøs motivert ekstremisme. Tiltaksplanen ble revidert i 2020 og har også tatt inn såkalte “Ensaksektremisme” Dette er et komplekst arbeid med mange involverte samarbeidspartnere. Se www.trondheim.kommune.no/slt.


Vi har over noe tid sett en dreining fra religiøst motivert ekstremisme mot høyreekstremister, og denne utviklingen vedvarer og ser ut til å øke.

Internkontroll, kvalitetssikring og fagsystem

Internkontrollen medfører gjennomgang av uheldige og uhensiktsmessige hendelser, avvik og mulige forbedringer. Kvaliteket brukes for internkontrollen innen faglig virksomhet og gjennomgås flere ganger i året ved behov. Kommunedirektøren sørger for at alle enheter har plan for oppfølging av funn som indikerer risiko. Helse, miljø og sikkerhet og enhetenes økonomistyring rapporteres gjennom styringskraftportalen.

Tre fagtjenester får nye fagprogram i økonomiplanperioden, som som følge av nasjonale satsinger der Trondheim er en sentral aktør. DigiBarnevern er et samarbeid mellom Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), KS og kommunene Trondheim, Oslo, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Bærum og Asker. Det gjennomføres nå en felles anskaffelse sammen med de andre kommunene, og utviklingen av systemet vil vare. ut høsten 2022. Fagprogrammet bygges på et nasjonalt kvalitetssystem for barnevernet. En nasjonal, digital portal for meldingene til barneverntjenesten ble innført i 2020, og prøves ut i en bydel.

For helsetjenestene vil Helseplattformen gi tilgang til en felles pasientjournal for hele helsetjenesten i Midt-Norge. Det etableres for første gang en felles IT-løsning for kommune- og spesialisthelsetjeneste, fastleger og avtalespesialister. For innbyggerne vil dette blant annet bety at kontakten med helsetjenesten blir enklere fordi helsearbeideren til enhver tid vil ha oppdatert informasjon. Alle seks enheter i BFT deltar i utvikling av plattformen, som har planlagt oppstart 1. mai 2022.

Det er også iverksatt et nytt fagverktøy innen PPT. Visma flyt gir muligheter til å følge med og rapportere på frister, og kommunalsjefer og kommunedirektør kan følge produksjonen tett.

Økonomiske nøkkeltall

Figur 15-1. Utvikling av budsjett og regnskap over tid. Tall i nominelle kroner. 2018 og 2019 kun gamle Trondheim, og 2020 og 2021 er påvirket av koronapandemien.

Figur 15-2. Budsjettavvik for enhetene innenfor området i 2020

Avviket mellom vedtatt budsjett og prognose ved 2. økonomirapport i 2021 gjelder i all hovedsak økning i antall brukere av brukerstyrt personlig assistent (BPA), tiltak i privat regi på helse- og avlastningstjenesten og barnevernsplasseringer som er årsaken til merforbruk.

Sammenligning med andre kommuner


Barnevern


Nøkkeltall fra SSB barnevern

Trondheim kommune bruker 12 % mer på barneverntjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene i 2020, men ressursbruken er noe redusert ift. 2019. Andel barn med undersøkelser ligger 7 % under snittet for ASSS-kommunene, mens andel med tiltak ligger 5 % over snitt. Både andel barn med undersøkelser og andel barn med tiltak har hatt en liten økning siden 2019. Andel barn som er plassert sett ut fra innbyggere 0 til 17 år ligger 20 % over ASSS-snitt. Det er verdt å merke seg at 18 % av barna som er plassert utenfor hjemmet er enslige mindreårige flyktninger som kommunen har vedtatt å bosette.


Statistisk sentralbyrås tall viser at Trondheim er noe over snitt på netto utgifter per barn med tiltak fra barnevernet sammenlignet med ASSS-snittet, men det er en betydelig reduksjon i driftsutgifter per innbygger (0-17) fra 2019. Nedgangen i Trondheim skyldes i hovedsak lavere bosetting og barneverntiltak for enslige mindreårige flyktninger. Dette påvirker nedgang i driftsutgiftene per barn plassert utenfor hjemmet (funksjon 252). Trondheim har også betydelig nedgang i driftsutgifter per barn med undersøkelse eller tiltak (funksjon 244). Driftsutgifter per barn som ikke er plassert av barnevernet (funksjon 251) viser en nedgang, som delvis skyldes feil bruk av funksjon 233 (forebyggende helse).


Når det gjelder andel barn med undersøking ift. innbyggere 0-17 år, ligger Trondheim lavere enn snittet for ASSS-kommunene. På andel barn med barnevernstiltak for innbyggere 0-17 år ligger Trondheim (4,4) over ASSS-snittet (4,2), og har en økning på 0,4 sammenlignet med 2019.


Når det gjelder andel barn med utarbeidet tiltaksplan ligger Trondheim under snittet (90,6) og lavest i gruppen Trondheim, Oslo, Bergen og Stavanger, men har en liten økning fra 2019 (87). I barnevernets lovkrav og rutiner er det helt tydelig at når det fattes vedtak om tiltak, skal det samtidig utarbeides tiltaksplan. Barneverntjenesten har ansvar for å sikre lovkrav knyttet til korrekte vedtak og tiltaksplaner. Planen skal utformes i samarbeid med barnet og familien samt tjenestene som skal bistå familien.

Aktivitet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Trondheim ligger på ASSS-gjennomsnittet når det gjelder årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Når det gjelder årsverk i skolehelsetjenesten ligger Trondheim under snittet.


Trondheim (23,1) ligger mye under snittet (57,7) på hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst. Forklaringen er at hjemmebesøk har i stor grad blitt erstattet med undersøkelser på helsestasjonen under koronapandemien. Det er store forskjeller mellom kommunene hvordan dette har blitt praktisert. Tallene for 2020 i disse kategoriene avviker derfor fra normalår.