Klimabudsjett
Om området
Kommunens handlings- og økonomiplan (HØP) er kommunens viktigste styringsdokument. Ved at klimabudsjettet er integrert i HØP, vil klimaarbeidet følges opp gjennom budsjettprosessen. Dette innebærer at klimabudsjettet legges frem som en del av HØP, og at tiltakene i budsjettet rapporteres på i forbindelse med den ordinære økonomirapporteringen gjennom året. Arbeidet med klimabudsjettet følger dermed årshjulet for kommunens HØP-prosess. Å utvikle klimatiltak er et kontinuerlig arbeid.
Trondheim er en by som er godt på vei inn i det grønne skiftet. Det er snart fem år siden bystyret vedtok klimaplanen med visjonen om at Trondheim skal være en internasjonal foregangskommune for utvikling av gode klima- og miljøløsninger. På mange områder går arbeidet i riktig retning for å realisere denne visjonen. I likhet med andre storbyer møter imidlertid Trondheim kommune utfordringer som kompliserer måloppnåelse og som i ytterste konsekvens kan bidra til økt klimagassutslipp i Trondheim. Dette gjelder spesielt nasjonale rammebetingelser innen transport og bygg- og anleggsvirksomhet. For å nå kommunale og deretter nasjonale utslippsmål må rammebetingelsene endres slik at kommunene gis handlingsrom til å iverksette effektive tiltak (se oversikt nedenfor).
I juli 2021 fikk Trondheim sin første kommersielle biogasstasjon ved Gasums anlegg på Tillermyra. Stasjonen er en milepæl i utbygging av nasjonal infrastruktur for fossilfri tungtransport, og vil også være tilgjengelig for lokale flåteeiere som Trondheim kommune. 2021 har vært et gjennombruddsår for utskifting av Trondheim kommunes egne kjøretøy, med ni mellomstore biogasskjøretøy, to elektriske feiebiler og to elektriske lastebiler som er enten tatt i bruk eller i bestilling. Sistnevnte er blant de første rent elektriske lastebilene registrert i byen.
Elbilandelen utgjør nesten 20 prosent av personbilflåten i Trondheim. Stadig flere elektriske familiebiler blir lansert samtidig som markedet for brukte elektriske biler blir større. Innføring av en forholdsvis moderat bomtakst for nullutslippskjøretøy i Trondheim vil gjøre at flere kvitter seg med fossilbilen de neste årene.
Samtlige nye bygge- og anleggsprosjekter i Trondheim kommunes investeringsportefølje har fra 2021 krav om fossilfri byggefase. Oppgradering av Marinen i Trondheim skal skje med fullstendig utslippsfrie løsninger - elektriske gravemaskiner og hjullastere. Dette er bra for både klimaet, bylufta og arbeidsmiljøet på anleggsplassen, i tillegg til å være en viktig uttestingsarena for byggebransjen. TrønderEnergi Kraft AS, Nordic Booster AS og Trondheim kommune har fått støtte fra ENOVA til å utvikle “morgendagens” ladeinfrastruktur for utslippsfrie maskiner, i form av mobile batteribanker. Disse skal testes ut i flere kommunale byggeprosjekter i perioden 2022-2025.
Takten i det grønne skiftet må imidlertid trappes opp. I følge FN er det neste tiåret avgjørende dersom temperaturstigningen skal holdes under 2 grader, og aller helst ved 1,5 grader. Trondheim bidrar med et mål om 30 prosent utslippsreduksjon innen 2023 og 80 prosent innen 2030. I dette klimabudsjettet finner man mange tiltak, store og små, rettet mot disse målene. Et viktig tiltak handler om nullutslippsmobilitet. I Trondheim må vi gjennomføre tiltak både for å redusere bilbruken, og på så måte oppfylle nullvekstmålet i Miljøpakken, samtidig som vi sørger for at gjenstående trafikk foregår utslippsfritt. Andel nullutslipps personbiler har vokst fra tilnærmet 0 til 20 % i løpet av 10 år. Det må gå betydelig fortere med de resterende 80 % hvis Trondheim skal nå sine klimamål, og vi trenger et forsprang i overgangen til nullutslippskjøretøy innenfor næringstransport.
For å møte denne utfordringen er det avgjørende å etablere tilstrekkelig ladeinfrastruktur, for eksempel for de som er avhengig av gateparkering. Overgang til klimavennlig næringstransport betinger også flere energistasjoner, det vil si fylleinfrastruktur for tunge kjøretøy som går på el, biogass og hydrogen. For å sikre korridorene sørover og nordover må disse kobles til et nasjonal nettverk for nullutslippstransport. I dette arbeidet vil kommunens rolle som planmyndighet være av stor betydning, blant annet i form av klimatiltak i kommuneplanens arealdel som skal revideres i 2022.
En annen hovedsatsing i klimabudsjettet er utslippsfrie anleggsplasser. Her har formannskapet vedtatt målsetting om at alle kommunale bygge- og anleggsprosjekter skal være utslippsfrie i 2023 (PS 305/21). Dette vil være et krevende men viktig bidrag til at alle anleggsplasser i hele Trondheim er utslippsfrie i 2030.
Selv om klimabudsjettet følger den fireårige økonomiplanen, gjøres det også vurderinger rundt klimavennlig omstilling utover planperioden. Eksempler på dette er Statkraft Varmes arbeid for å utrede muligheter for å etablere karbonfangst på avfallsforbrenningsanlegget på Heimdal, samt kommunens samarbeid med energiselskapene for å få på plass en helhetlig energianalyse for Trondheim. Sistnevnte vil bidra inn mot kunnskapsgrunnlaget for klimavennlig områdeutvikling slik som den planlagt på Nyhavna og Sluppen, samt til overføring av kunnskap fra EU-prosjektet Positive City Exchange som går inn i en avslutningsfase i denne økonomiplanperioden.
Mange av tiltakene i klimabudsjettet vil virke mot de direkte utslippene i Trondheim by. Målet er å hele tiden jobbe fram tiltak som vil redusere utslipp i tråd med klimabudsjettets utslippsramme. Men klimabudsjettet inneholder også tiltak som virker på andre områder, for eksempel reduksjon i energiforbruk eller matsvinn. Et sentralt satsingsområde i dette klimabudsjettet er en utvidelse av kommunens aktiviteter rundt gjenbruk av byggematerialer. Gjennom denne satsingen kan kommunen bidra til flere konkrete grep innenfor sirkulær økonomi, i tillegg til eksisterende satsinger på klimavennlig forbruk.