Økonomiske handlingsregler og målsettinger

Netto driftsresultat

For å oppnå et riktig nivå på netto driftsresultat, og for å unngå at utgifter til kommunens lån fortrenger utgifter til tjenesteproduksjon, er det viktig at kommunens gjeld ikke vokser raskere enn veksten i kommuneøkonomien.

Bystyret i Trondheim kommune har vedtatt at den bykassefinansierte gjelden ikke bør utgjøre mer enn 70 prosent av driftsinntektene. Dersom gjelden holder seg på dette nivået vil den vokse i takt med økonomien. En målsetting på gjeldsgrad må innrettes slik at det er realistisk at kommunen greier å betjene gjelden dersom rentenivået stiger vesentlig.

Bykassefinansierte lån er kommunens investeringslån fratrukket lån til selvkostområdene (vann, avløp, renovasjon, feiing og slam), lån med rentekompensasjon fra staten og lån som finansieres av husleieinntekter. Som lån regnes også den kapitaliserte verdien av de tilskudd kommunen gir til idrettsanlegg, og noen tilfeller av husleie kommunen betaler i leieavtaler.

Med Kommunedirektørens forslag til handlings- og økonomiplan for perioden 2023-2026 vil gjeldsgraden i gjennomsnitt være 74,6 prosent. Kommunedirektøren har ikke funnet det mulig å holde gjeldsgraden på 70 prosent i denne handlings- og økonomiplanperioden. Det er flere årsaker til at gjeldsgraden er høyere enn måltallet. I vedtatt handlings- og økonomiplan 2022-2025 var vedtatt gjeldsgrad på 72,1 prosent. Dette er godt over målsettingen, som medfører at utgangspunktet for investeringsgjelden i denne handlings- og økonomiplanperioden er høyere enn den ideelt sett burde være. Videre er det lagt inn høyere renter i denne økonomiraplanperioden, som finansieres ved å redusere avdragene. I tillegg har har det vært en stor økning i byggekostnader, som har økt kostnadene for i allerede igangsatte prosjekter. Dette øker også gjeldsgraden.

Demografien endrer seg og vi blir flere eldre. Bare i kommende fireårsperiode vil antall innbyggere over 80 år øke med 1800 personer, sammenlignet med 2022. Det er derfor behov for å bygge helse- og velferdssentre. Mesteparten av investeringene i helse- og velferdssentre i perioden øker ikke antall plasser, men rehabiliterer og erstatter eksisterende plasser. Men i årsskifte 2027 og 2028 er Heimdal helse- og velferdssenter planlagt ferdigstilt, og det vil øke kapasiteten med minimum 72 plasser. Det er ikke forsvarlig å utsette verken rehabilitering eller bygging av nye sykehjemsplasser.

22. september kom Norges bank med en oppdatert prognose for rentebanen. Kommunedirektøren vil oppdatere renteprognosen i tilleggsinnstillingen som kommer i løpet av september. Så langt kan det se ut til at oppdateringene ikke medfører vesentlige endringer.

Motivasjonen for handlingsregelen er at kapitalutgiftene, det vil si renter og avdrag, skal utgjøre en fast andel av kommunens frie inntekter. Dette medfører også at rentenivået ikke påvirker tjenesteproduksjonen, og at en forutsigbar andel av frie inntekter kan benyttes til å finansiere kommunens tjenestetilbud. Å betale avdrag utover lovpålagte minimumsavdrag bidrar også til at kommunen kan investere mer, uten at dette øker gjelden.

Dersom rentenivået er lavt vil det være rom for å betale ekstra avdrag, altså avdrag ut over lovens krav til minimumsavdrag. Kommuneloven inneholder en bestemmelse for beregning av minimumsavdrag. Den nye beregningen vil anslagsvis gi Trondheim kommune en minimum avdragstid på 29 år.

Kommunedirektøren foreslår for planperioden 2023-2026 at kapitalutgiftene utgjør mellom 7,0 og 8 prosent i løpet av perioden. I 2023 vil kapitalutgiftene anslagsvis utgjøre 7,0 prosent, 7,3 prosent i 2024 og 7,6 prosent i 2025. Dette er i tråd med nivåene i vedtatt handlings og økonomiplan 2022-2025. I 2026 foreslår Kommunedirektøren at kapitalutgiftene stiger til 8 prosent, i tråd med handlingsregelen. Dette medfører at kommunen i løpet av fireårsperioden betaler 917 millioner kroner i avdrag utover minimumsavdrag.

Størrelsen på disposisjonsfondet gir uttrykk for hvor stor økonomisk buffer kommunen har i sin løpende drift, og dermed hvor stor økonomisk handlefrihet kommunen har. Et disposisjonsfond gjør kommunen i stand til å håndtere midlertidige svingninger i økonomien, for eksempel inntektssvikt eller uforutsette utgifter.

Med disposisjonsfond mener Kommunedirektøren her kommunens sentrale disposisjonsfond. Dette er disposisjonsfond ekslusive foretak, interkommunale selskaper, bufferfondet til Trondheim kommunes kraftfond, næringsfondet, og bufferfondet til Trondheim kommunes pensjonskasse.

Trondheim kommunes disposisjonsfond forventes å utgjøre om lag 530 millioner kroner ved utgangen av 2022, eller 3,0 prosent av driftsinntektene. Det er da tatt hensyn til alle vedtak om bruk og avsetning til disposisjonsfond frem til midten av september 2022, inkludert forslag til Kommunedirektørens forslag til vedtak i andre økonomirapport. Det er ikke tatt hensyn til at kommunenes regnskapsresultat vil salderes mot disposisjonsfondet ved regnskapsavslutningen.

I Kommunedirektørens forslag til handlings- og økonomiplan 2023-26 vil disposisjonsfondet utgjøre 1,7 prosent av disponible inntekter i 2023, og 1,8 prosent i gjennomsnitt for hele perioden. Årsaken til at fondet som andel av inntektene reduseres sammenlignet med 2022, er at bruken er betydelig større en avsetningene i 2023. I tillegg er avkastningen fra Trondheim kommunes kraftfond som først avsettes på disposisjonsfond, for så å finansiere investering neste år, redusert. Dette reduserer også størrelsen på disposisjonsfondet. Utover i perioden er det en liten nominell økning i størrelsen på fondet.