Finansiering

Vurdering av nye klimatiltak og -investeringer er en integrert del av budsjettprosessen. I forlengelsen av det, har det vært en tydelig forventning om at alle tjenesteområder vurderer og melder inn klimatiltak. Klimatiltak forventes i størst mulig grad å bli løst innenfor tjenesteområdenes eksisterende budsjettrammer: klima skal prioriteres. Et delmål for klimabudsjettarbeidet er å få på plass en oversikt over samlet ressursbruk i Trondheim kommunes klimaarbeid. Dette er en viktig milepæl i implementeringen av FNs bærekraftsmål i kommunens styringsrutiner.

Nye investeringsprosjekter som enten i sin helhet er å anse som et klimatiltak, eller hvor investeringen har elementer av klimavennlige tiltak, er meldt inn i investeringsprosessen på ordinær måte. Den samme prosessen har blitt gjennomført for klimatiltakene innenfor drift.

Under vises en oversikt over finansiering av klimatiltak og -investeringer som foreslås for økonomiplanperioden. Det er viktig å merke seg at dette kun gjelder de tiltakene som Trondheim kommune har direkte kontroll over. Siden klimabudsjettet inneholder en rekke tiltak som andre aktører enn Trondheim kommune er ansvarlige for, vil disse naturlig nok ikke fremkomme her. Dette innebærer at tabell 7.6 ikke viser en fullverdig oversikt over finansiering for alle tiltakene i klimabudsjettet. Tallene viser kun finansiering for de tilfeller hvor selve tiltaket i sin helhet er et klimatiltak. Alle bevilgninger ligger på andre kapittel under de respektive tjenesteområdene, det er derfor vist i tabellen hvilket tjenesteområde som har ansvar for både gjennomføring og finansiering av tiltaket.

Framover vil det bli mer ekstremvær. Bystyret vedtok 03.02.2022 en temaplan for klimatilpasning (sak 2/22). I 2022 gjennomfører kommunedirektøren en utredning av risiko for framtidige materielle skader på kommunens bygninger som følge av klimaendringer og ekstremvær. For kommende økonomiplanperiode foreslår kommunedirektøren en ny budsjettpost med fem millioner kroner per år til oppgradering av de kommunale byggene med størst fare for materielle skader. Slik reduserer vi risikoen for at vi får store skader på bygningene våre som følge av ekstremvær, noe som vil spare kommunen for kostnader ved utbedring av skader.

Det gjøres en rekke andre aktiviteter og investeringer i Trondheim kommune, hvor energi- og/eller klimatiltak er en del av aktiviteten eller investeringen. Eksempel på det er krav om fossil- eller utslippsfrie byggeplasser, eller målet om at klimafotavtrykket til alle investeringsprosjekter skal reduseres med minimum 30 prosent i forhold til sammenlignbare referanser i bygg og tekniske anlegg. Likeså at miljø som hovedregel vekter 30 prosent av tildelingskriteriene ved innkjøp der miljø har relevans. Finansiering av disse er ikke synliggjort under.

Det er viktig å fremheve at tiltakene som danner grunnlaget for tabell 7.6 eies av de ulike tjenesteområdene, og at bevilgningene ligger på andre kapittel under de respektive tjenesteområdene.

I tabell 7.6 synliggjøres også innvilget ekstern finansiering til Trondheim kommune fra Miljødirektoratets tilskuddsordning Klimasats. Såfremt denne statlige tilskuddsordningen videreføres i kommende statsbudsjetter, forventer kommunedirektøren tilslag på fremtidige søknader for kommende år. Trondheim kommune benytter i tillegg Enovas støtteordninger for klima- og energitiltak og har blant annet fått tilskudd til utskifting av kommunale kjøretøy, pilot med battericontainere på anleggsplasser, konseptutredninger og energitiltak.

Driftsmidlene forvaltet av Klima- og miljøenheten på 21,5 millioner kroner (jfr. tabell 7.6) benyttes til å koordinere klimaarbeidet internt og eksternt, samt til tiltak som kutter utslipp og bidrar til klimaomstilling. Eksempler på sentrale satsinger er kommunale tilskuddsordninger (lading i borettslag og sameier, hjemmelading for drosjer, “klimamillionen” til organisasjoner) og ladeinfrastruktur for kommunale kjøretøy. Midlene muliggjør også en satsing på klimakommunikasjon, nærings- og forskningssamarbeid, klimafaglige analyser og utredninger samt kommunale egenandeler til Klimasatsprosjekter, herunder satsinger knyttet til klimavennlige innkjøp. En mer spesifisert oversikt over bruken av disse midlene er gitt i tabell 7.7 nedenfor.

Høsten 2022 la kommunedirektøren fram en sak der formannskapet ga sin tilslutning til å opprette en ny tilskuddsordning med støtte til etablering av ladestasjoner for lastebiler og turbusser (sak 207/22). Denne finansieres med eksisterende driftsmidler klima forvaltet av Klima- og miljøenheten. Basert på erfaringene fra en planlagt første utlysning høsten 2022, vil kommunedirektøren i 2023 komme tilbake med en egen sak hvor det redegjøres for hvilke aktiviteter i tabell 7.7 som kan tas noe ned for å gi rom for en slik ny tilskuddsordning for lastebiler og turbusser for planperioden 2023-2026.

Slik det framgår av tabell 7.6 foreslår kommunedirektøren å sette av en generell pott på 65 millioner kroner årlig til investeringer i klimatiltak (“Finansiering klimainvesteringer” i tabell 7.6). Dette er i samsvar med bystyrets vedtatte HØP for 2022-2025. Det er etablert en egen prosess og kriterier for innmelding av klimatiltak knyttet til bruken av disse midlene. Midlene er ment å brukes til for eksempel tiltak i forbindelse med utskiftning av fossile kjøretøy (PS 298/20), ladeinfrastruktur og gjenbruk av materialer innenfor bygg- og anleggsprosjekter. Selv om det er avsatt en egen budsjettpost til utslippsfrie bygg- og anleggsplasser (som vist i tabell 7.6), er det også aktuelt å benytte noe av budsjettposten “mindre klimainvesteringer klimatiltak” til utslippsfrie pilotprosjekter. En del av investeringsmidlene er forbeholdt ENØK-tiltak.

Klimainvesteringsmidlene skal være en fleksibel finansieringskilde som vil virke sammen med pottene på årlig ni millioner og 20 millioner kroner som er øremerket til henholdsvis utskifting av tyngre kjøretøy og maskiner (tildelt til tekniske tjenester) og merkostnader knyttet til gjennomføring av utslippsfrie bygg- og anleggsprosjekter. Dette er midler som er videreført fra handlings- og økonomiplan 2022-2025.