Forslag til investeringsbudsjett

Stadig flere trondheimsskoler har de siste årene fått flere elever enn de har kapasitet til. Hovedforklaringen er at kapasiteten ikke har holdt tritt med elevtallsveksten i områder der det bygges mange nye boliger. I de skolekretsene der utfordringene er størst, er ikke lenger streng regulering av boligbyggingen og/eller justering av skolekretsgrenser tilstrekkelige virkemidler for å redusere elevtallet.

Samtidig har også flere skoler, ut fra teknisk tilstand, behov for relativt omfattende tiltak. Det har vært vanskelig å prioritere tiltak som opprettholder og utvikler kvaliteten i eksisterende, eldre anlegg. Konsekvensen er at barn, unge og ansatte opplever at det er stor forskjell på kvalitetene i det fysiske lærings- og arbeidsmiljøet skolene imellom, også når det kommer til universell utforming.

Oppsummert er det altså to hovedutfordringer: Den første er manglende kapasitet i områder der kommunen vokser, og den andre er tilstanden på eldre skolebygg. Samtidig begrenser kommunens investeringskapasitet hvilke tiltak det er mulig å gjennomføre.

Gjennom behandlingen av skolebehovsplanen i februar 2022, vedtok bystyret en revidert investeringsrekkefølge for aktuelle skoleprosjekter. Vedtatte endringer påvirker framdriften på prosjekter som lå inne i vedtatt handlings- og økonomiplan 2022-2025.

I tråd med bystyrets føringer ligger tre kriterier til grunn for prioritering av tiltakene:

1. Tiltak som løser betydelige utfordringer knyttet til fysisk lærings- og/eller arbeidsmiljø, enten ut fra teknisk tilstand eller vedvarende for høyt elevtall

2. Tiltak som øker kapasiteten i områder der manglende skolekapasitet begrenser boligbyggingen. Tiltak som gjør det lettere å leve miljøvennlig prioriteres foran tiltak som gjør det vanskelig å nå nullvekstmålet

3. Tiltak som erstatter paviljonger som er i god stand

Investeringer i perioden 2023-2026

Tabell 13-5-3 og 13-5-4 viser Kommunedirektørens forslag til investeringer på skoleområdet i perioden 2023-2026 og finansiering av disse. Det foreslås investeringer for 994 millioner kroner i perioden. De ulike prosjektene presenteres under tabellen. En detaljert økonomisk oversikt over forslagene og finansiering for 2023-2026 gis i kapittel 3.

1. Nidarvoll skole/Sunnland skole

Bystyret økte i sak 42/22, Nidarvoll skole og Sunnland skole med flerbrukshaller - behov for tilleggsfinansiering, investeringsrammen for prosjektet Nidarvoll skole og Sunnland skole med flerbrukshaller til 919,4 millioner kroner. Kostnadsoverslag og Kommunedirektørens forslag til fordeling per år er endret i tråd med dette vedtaket.

Prosjektet gjennomføres i tråd med bystyrets investeringsbeslutning i sak 41/21, Nidarvoll skole og Sunnland skole - investeringsbeslutning for skoleanlegg og flerbrukshall. De to skoleanleggene bygges på felles tomt. Barneskolen dimensjoneres for 600 elever og ungdomsskolen for 400 elever. I tillegg inkluderer prosjektet to flerbrukshaller, arealer som egner seg til sambruk med kulturskolen og kulturenheten, og arealer som skal bidra til økt forskning, utvikling og innovasjon innenfor praksisopplæringen. Innflytting er planlagt i første halvdel av 2024.

3. Gamle Ranheim skole

I sak 314/21, Skolestruktur for Ranheimsområdet - føringer for videre planlegging, vedtok formannskapet at det skal etableres en ny skolekrets for områdene øst for Ranheim kirke i dagens Ranheim skolekrets. Skolen skal ha tilhold i gamle Ranheim skole.

Gamle Ranheim skole ble stengt da nye Ranheim skole sto ferdig i 2010. Skolen ble i 2016 gjenåpnet som midlertidig skoleanlegg for Jakobsli skole, som det nå er besluttet ikke skal bygges. Siden 2016 er det gjort mindre opprustinger av skoleanlegget og det er tilrettelagt for skoledrift for opp til 300 elever. Tilstanden er imidlertid preget av at skoleanlegget er gammelt og satt i stand med tanke på midlertidig drift. Spesielt uteområdet framstår som lite attraktivt. Anlegget mangler også tilrettelegging for universell utforming i flere bygningsdeler, samtidig som det tekniske anlegget er nedslitt og til dels utdatert. Anlegget har altså behov for en vesentlig oppgradering og en mindre utvidelse.

Tidlig i planperioden foreslås det å prioritere midler til å gjennomføre akutte tiltak og tiltak på uteområdet. Det skal gjennomføres en mulighetsstudie for å vurdere hvordan anlegget bør utvikles videre. Det legges opp til at rehabilitering og utvidelse av anlegget gjennomføres etter økonomiplanperioden, med oppstart i 2027.

5. Mindre investeringer skole

Mindre investeringer prioriteres ut fra skolenes innmeldte behov og Kommunedirektørens utredninger knyttet til disse. Investeringene må bidra til å møte ett eller flere av følgende kriterier:

1. Individuell tilpasning av arealer for elever med sakkyndig dokumentert fysisk hjelpebehov

2. Tiltak for å møte stor elevtallsvekst

3. Tiltak for å bedre kvaliteten på eksisterende funksjoner eller tilføring av nye funksjoner, ved skoler som har hovedvedlikeholdsår

Opplæringsloven slår fast at grunnskoleelever har rett til å gå på den skolen som ligger nærmest eller den skolen i nærmiljøet som de sokner til. I mange tilfeller er det behov for individuelle tilpasninger for at kommunen skal kunne oppfylle denne retten. Disse tilpasningene er ofte kostbare fordi de berører elever med omfattende funksjonsnedsettelser, som av ulike grunner ikke skal være i et byomfattende tiltak. Det meste av midlene i denne budsjettposten har de siste årene blitt benyttet til å gjøre individuelle tilpasninger for enkeltelever.

Tiltak som følge av stor elevtallsvekst handler om å gi skolene bedre forutsetninger for å håndtere et vedvarende høyt elevtall. Dette kan være tiltak knyttet til elevarealer, lærerarbeidsplasser, elevgarderober og funksjonalitet. Når vi ikke gjennomfører nødvendige tiltak, bryter vi blant annet Forskrift om miljørettet helsevern i skoler. En mindre andel av midlene i denne budsjettposten har de siste årene blitt benyttet til å avlaste skoler med stor elevtallsvekst.

Tiltak gjennomført i forbindelse med at skolene har hovedvedlikeholdsår, bidrar til å bedre situasjonen ved de eldre skoleanleggene. Flere av disse anleggene har funksjonelle mangler sammenlignet med dagens standarder. De siste årene har det i liten grad vært rom for å gjennomføre slike tiltak.

Skoleanlegg for midlertidig opphold

I byggeprosjekter på skoler som er i drift er det ofte en forutsetning at driften kan flyttes til et midlertidig skoleanlegg i byggeperioden. Det er også viktig at man legger til rette for god nok kapasitet til å håndtere skader og/eller uforutsette hendelser som oppstår underveis. Planlagte prosjekter må tilpasses i tid og omfang slik at den samlede kapasiteten utnyttes best mulig. I økonomiplanperioden benyttes tre anlegg:

• Gamle Kolstad skole (kapasitet til i overkant av 350 elever): Anlegget er beredskapsanlegg fram til 2024, og skal benyttes som midlertidig anlegg for Stabbursmoen skole i to år. Formannskapet ba i sak 401/21, Mulighetsstudie ny boligbebyggelse i Saupstadringen 16 (Kolstad skole), Kommunedirektøren om å vurdere å omdisponere tomta fra offentlig tjenesteyting til boligformål i ny kommuneplanens arealdel.

• Sverresmyr midlertidige skole (kapasitet til 500 elever): Mellomtrinnet ved Nidarvoll skole benytter anlegget i byggeperioden, fram til våren 2024. Anlegget er satt i stand og det arbeides med å fornye godkjenningen.

• Brøset midlertidige skole (kapasitet til 800+ elever): Anlegget benyttes av Sunnland skole i byggeperioden, fram til våren 2024. Leieavtalen på tomten utløper i 2030, samtidig som anlegget har et betydelig oppgraderingsbehov.

Gjennom Nidarvoll/Sunnland-prosjektet og den planlagte rehabiliteringen av Stabbursmoen, utfases fire midlertidige paviljonger. Forslaget til handlings- og økonomiplan tilsier at det er nødvendig å videreføre driften av midlertidige paviljonger ved blant annet Charlottenlund barneskole, Dalgård skole, Nypvang skole, Tonstad skole, Hoeggen skole, Selsbakk skole og Ugla skole. Paviljongene ved disse skolene utgjør til sammen mer enn 1200 elevplasser.