Økonomiske rammebetingelser
Kommunedirektørens forslag til handlings- og økonomiplan tar utgangspunkt i opprinnelig budsjett for 2022, og vedtatt økonomiplan for 2023-2025. Forslaget legges fram før regjeringen legger fram forslag til statsbudsjett. Kommunedirektørens budsjettforslag er derfor basert på de signaler regjeringen kom med om kommuneopplegget for 2023 i kommuneproposisjonen i mai måned.
Regjeringen har signalisert at det vil bli et svært stramt statsbudsjett som legges fram 6. oktober. Handlingsrommet kan derfor bli lavere enn det Kommunedirektøren har lagt til grunn. Kommunedirektøren har forsøkt å ta hensyn til det ved å budsjettere med en udisponert avsetning på 37,5 millioner kroner i 2023. Vi har også budsjettert med en inntektsvekst som er i nedre del av inntektsintervallet regjeringen signaliserte i kommuneproposisjonen. Kommunedirektøren vil legge fram en tilleggsinnstilling etter at regjeringen har lagt fram statsbudsjettet.
Økonomiske måltall
Korrigert netto driftsresultat skal utgjøre 2,0-2,5 prosent av driftsinntektene
Bykassefinansierte lån skal utgjøre inntil 70 prosent av driftsinntektene
Renter og avdrag skal utgjøre åtte prosent av frie disponible inntekter
Disposisjonsfondet skal utgjøre fem prosent av driftsinntektene
Med Kommunedirektørens forslag vil driftsutgiftene utgjøre 16,95 milliarder kroner i 2023. Det foreslås en reell økning i driftsrammene til tjenesteområdene på om lag 500 millioner kroner. Av dette er om lag 345 millioner kroner begrunnet med at befolkningsvekst og bosetting av flyktninger gir kommunene økte utgifter i 2023. Økningen i driftsrammen er videre blant annet begrunnet med økt utgiftsbehov til yngre brukere av helse- og omsorgstjenester, oppvekstreformen og helårseffekt av gratis SFO for 1. klassinger. Kommunedirektøren foreslår å bruke disposisjonsfondet til å finansiere en rekke engangsutgifter og omstillingskostnader.
Kommunedirektøren foreslår investeringer for 11,9 milliarder kroner i perioden. Dette gir en gjeldsgrad på 74,6 prosent. Dette er vesentlig høyere enn vedtatt handlingsregel. Høy kostnadsvekst, økende rente og behov for investeringer på flere områder er årsaken til at vi går over vedtatt målsetting. Sentrale prosjekter er blant annet Granåsen inkludert fotballhall, Helseplattformen, Nidarvoll og Sunnland skole, Stabbursmoen skole, Risvollan barnehage, Nidarvoll rehabiliteringssenter, Dragvoll HVS, Søbstad helsehus og klimatiltak.
Renteutgiftene til kommunen øker, først og fremst på grunn av stigende innlånsrenter. Kommunenes handlingsregel for kapitalutgifter medfører at denne kostnadsveksten finansieres ved å betale mindre avdrag. Det vil si at renteøkningen ikke påvirker driftsrammene til tjenesteområdene. Det er med andre ord ikke nødvendig å redusere rammene til områder som skoler og barnehager når renteutgiftene øker.