Økonomiske rammebetingelser

Budsjettpremisser

I dette avsnittet gis det en omtale av hvilke premiss som er lagt til grunn for beregning av pris- og lønnskompensasjon, pensjonsberegning, frie inntekter, demografikompensasjon m.m.

Pris- og lønnsvekst

Kommunedirektøren har lagt til grunn at lønnsveksten i kommunal sektor blir 4,5 prosent og at prisveksten blir 3,6 prosent i 2023. Dette gir en kommunal deflator på 4,1 prosent. Estimatet er basert på anslag i pengepolitisk rapport fra Norges bank fra juni 2022.

Effektiviseringskrav

Kommunedirektøren har i samsvar med vedtatt økonomiplan lagt inn et generelt effektiviseringskrav på alle tjenesteområder på 0,3 prosent. Effektivisering kan blant annet gjennomføres gjennom enøk-investeringer, redusert vikar- og konsulentbruk, effekter i forbindelse med digitalisering, gjenbruk, nye arbeidsmetoder og at kommunen tar i bruk en mer rasjonell bygningsmasse. For å gjennomføre effektiviseringen har Kommunedirektøren brukt en lavere deflator enn 4,1 prosent når områdene har fått pris- og lønnskompensasjon. Konkret kompenseres driftsutgiftene med en lønnsvekst på 4,3 prosent og en prisvekst på 3,1 prosent. Dette gir en deflator på 3,8 prosent.

Demografi- og arealkostnader i 2023

Demografi- og arealkostnader er kompensasjon til tjenesteområdene for befolkningsvekst, endring i befolkningens alderssammensetning og endring i kommunalt eid infrastruktur. Demografi- og arealkompensasjonen inngår som en del av Kommunedirektørens forslag til driftsrammer til det enkelte tjenesteområde. Tabellen under viser beregnede demografi- og arealkostnader for de ulike tjenesteområdene i 2023.

Tabell 9-22 Anslag på demografi- og arealkostnader 2023. Tall i millioner

Demografikompensasjon

Befolkningsvekst og endringer i befolkningens alderssammensetning er beregnet å gi Trondheim kommune 124 millioner kroner i merutgifter i 2023. Anslaget er basert på forutsetninger om uendret standard og kvalitet på de kommunale tjenestene. Gitt disse forutsetningene, er anslaget uttrykk for hva det vil koste kommunen å tilpasse tjenestetilbudet ut i fra befolkningsutviklingen. Demografikostnadene er beregnet med utgangspunkt i prognose TR2021MH_T2022 (korrigert versjon). Denne prognosen er oppdatert i august 2022, etter at SSB publiserte sin befolkningsprognose. Vi har justert rammene til de tre oppvekstområdene barnehage, barne- og familietjenesten og skole iht. prognosen. For de resterende tjenesteområdene er demografikompensasjonen beregnet med utgangspunkt i en befolkningsprognose publisert i mars. For en nærmere omtale av metoden som ligger til grunn for beregningen av demografikostnadene, vises det til vedlegg 2 i rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2017-2020, budsjett 2017.


I figur 9-6 ser vi hvordan antall barn og eldre vil utvikle seg i planperioden 2023 til 2026. Det forventes en økning i antall barnehagebarn i løpet av hele perioden, hvor det i 2026 er forventet omtrent i overkant 500 flere barnehagebarn enn ved inngang til 2022. Antall skolebarn, det vil si i alderen seks til femten år, forventes å holde seg stabilt frem mot 2024, for så å gå ned i 2025 og 2026. Totalt forventes det å være i underkant av 350 færre barn i skolealder i 2026, sammenlignet med inngangen til 2022. I den eldste aldersgruppen, fra 67 og over, er det forventet en stor vekst, med nesten 3 400 flere i 2026 sammenlignet med inngangen til 2022. Av dette forventes innbyggere over 80 år å øke med 1 800 frem mot 2026. Av den totale økningen i demografikostnader i 2023 på 124 millioner kroner, utgjør helse- og omsorg mesteparten, hvor utgiftene forventes å øke med 70 millioner kroner som følge av vekst i eldrebefolkningen.

Figur 9-6 Endring i utvalgte aldersgrupper fra 2021, basert på fremskrevet befolkning. Kilde: Trondheim kommune

Arealkompensasjon

Befolkningsvekst, endring i befolkningens alderssammensetning og andre forhold gjør at vi må endre kommunens bygg- og anleggskapasitet. Når kommunen for eksempel har utvidet skolearealet, eller anlagt en ny tursti, øker også kommunes drift- og vedlikeholdsbehov. Tekniske tjenester, kirke og gravlunder, eiendomstjenester og idrett- og friluftsliv, kompenseres derfor for driftsmessige konsekvenser som følge av endring i infrastrukturen.


Samlet utgjør arealkompensasjonen 15 millioner kroner i 2023. Økningen skyldes i hovedsak:


  • Eiendomstjenester: Økte utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold som følger av arealøkninger i 2023. Dette gjelder blant annet Nidarvoll og sunnland skoler, Nidarovoll rehabiliteringssenter, Granåsen hoppbakke og arenabygg.

  • Tekniske tjenester: Økte utgifter knyttet forvaltning, drift og vedlikehold av nye veger og nye grøntanlegg bygd ferdig i 2022 medfører økte driftsrammer i 2023 slik at dagens driftsstandard opprettholdes.

  • Idrett og friluftsliv: Økte utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold som følger av arealøkninger i 2022. Dette gjelder nye idrettsanlegg, turveger/-stier, løyper og andre friluftstiltak samt nærmiljøanlegg.

  • Kultur og kirke: Forvaltning, drift og vedlikehold av nye/utvidede gravplasser, driftsbygninger og krematorium.

Etterberegning av demografikompensasjon

Demografikostnadene er basert på prognoser på befolkningsvekst for de neste årene. Ettersom det vanligvis vil være avvik mellom prognosen og faktisk befolkningsutvikling, justeres kompensasjonen i ettertid ut fra faktisk befolkningsvekst.


Faktiske befolkningstall for 2021 viser at tjenesteområdene fikk 13,7 millioner kroner for mye i kompensasjon i 2021. Dette skyldes hovedsakelig lavere vekst i aldersgruppen 1-5 år og 6-15 år, og høyere vekst i aldersgruppen 18-66 år, sammenlignet med befolkningsprognosene for året. De største endringen var dermed innenfor barnehage, skole og barne- og familietjenesten. Bystyret vedtok å redusere driftsrammen med henholdsvis 16,2, 4,8 og 2,6 millioner kroner (jf Første økonomirapport 2022, sak 100/22). Bo- og aktivitetstilbud fikk en økning i driftsramme på 4,4 millioner kroner, og kvalifisering og velferd 3,9 millioner kroner. I tabellene som viser Kommunedirektørens forslag til driftsrammer for de ulike tjenesteområdene framgår dette som en tekniske endring av opprinnelig vedtatt budsjett 2022.

Anslag på vekst i frie inntekter

De frie inntektene består av rammetilskudd og skatt på inntekt og formue. For at kommunene skal kunne gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne, inneholder inntektssystemet to utjevningsmekanismer: Ufrivillige kostnadsforskjeller søkes utjevnet fullt ut (utgiftsutjevning), og forskjeller i skatteinntekter utjevnes delvis (inntektsutjevning). Inntektssystemet inneholder også tilskudd som er begrunnet ut i fra regionalpolitiske hensyn (distriktstilskudd, Nord-Norgetilskudd, storbytilskudd og veksttilskudd). I tillegg fordeles deler av rammetilskuddet som skjønnstilskudd. For nærmere omtale om inntektssystemet for kommunene vises det til Grønt hefte (beregningsteknisk dokumentasjon til Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjettproposisjon).


Regjeringen Solberg oppnevnte i mai 2020 et utvalg som fikk i oppdrag å foreta en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene. Inntektssystemutvalget leverte sin utredning i august (NOU 2022:10 Inntektssystemet for kommunene). Utvalget foreslår endringer i de regionalpolitiske tilskuddene, kostnadsnøkkelen, tilskuddet som fordeles per grunnskole og skatteelementene. Dersom utvalgets forslag gjennomføres uten endringer vil Trondheim kommune få høyere inntekter i 2024 enn lagt til grunn for forslaget til økonomiplan. Regjeringen har varslet at den vil vurdere endringer i inntektssystemet for kommunene i kommuneproposisjonen for 2024, som legges fram våren 2023. Det er umulig å si hvilke endringer regjeringen vil foreslå i inntektssystemet fra og med 2024. Flere av utvalgets forslag er imidlertid i strid med føringene i Hurdalsplattformen. Når vi har beregnet anslag på hvor mye Trondheim kommune vil få i frie inntekter i perioden 2024-2026 har vi derfor lagt dagens inntektssystem til grunn.

Lokalt skatteanslag

Figur 9-7 viser historisk utvikling i skattetall i perioden 2014-2021, og utviklingen hittil i 2022. Trondheim kommune hadde samlet i perioden 2014-2021 høyere skattevekst enn landsgjennomsnittet, men det varierte noe fra år til år. Trondheim hadde i snitt en skattevekst som var 0,6 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet.


Trondheim kommune har hittil i 2022 hatt lavere skattevekst enn landsgjennomsnittet. Mens Trondheim ved utgangen av august hadde en skattevekst på 10,1 prosent sammenlignet med samme perioden i 2021, har kommunene samlet hatt en skattevekst på 11,6 prosent. Mye av skatteveksten skyldes utbytteskatt. Vi antar at lavere inntekter fra utbyttebeskatning er hovedårsaken til at Trondheim har hatt lavere skattevekst enn landet hittil i år. De økte inntektene fra utbyttebeskatning er engangsinntekt i 2022. Kommunedirektøren har derfor lagt til grunn at Trondheim kommune vil få samme skattevekst som landet i perioden 2023-2026.

Pensjonspremie og arbeidsgiveravgift

Det er benyttet følgende pensjonspremier (arbeidsgivers andel) ved budsjettering:

  • For ansatte innmeldt i Trondheim kommunale pensjonskasse (TKP) benyttes 13 prosent. Dette dekker i tillegg deler av reguleringspremien. Resten av reguleringspremien og kostnader til AFP dekkes av sentral bevilgning.

  • For ansatte innmeldt i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) i sykepleierordningen benyttes 10,36 prosent, som også dekker AFP-kostnader. Dette er en nedgang på 0,23 prosentpoeng i forhold til 2022. For ansatte innmeldt i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) i fellesordningen benyttes 10,94 prosent, som også dekker AFP-kostnader. Dette er en nedgang på 0,23 prosentpoeng i forhold til 2022.

  • For ansatte innmeldt i Statens pensjonskasse (SPK) benyttes 8,61 prosent. Dette er en nedgang på 0,19 prosentpoeng i forhold til 2022.


Arbeidsgiveravgiften er uendret på 14,1 prosent.

Forutsetninger om rentenivå

Rentene som ligger til grunn for analysene er basert på Norges banks rentebane fra Pengepolitisk rapport 2/22, med konstante påslag på pengemarkedsrentene over tid. Påslagene er basert på historiske påslag for kommunen på henholdsvis flytende og faste renter. I og med at Norges bank kun har renteprognoser frem til 2025 antas rentene i 2026 å være lik rentene i 2025.


22. september publiserte Norges Bank Pengepolitisk rapport 3/22. Nye renteforutsetninger vil innarbeides i tilleggsinnstillingen som kommer etter at regjeringen har lagt fram forslag til statsbudsjett.