Utfordringer og strategier

Retten til å bestemme over eget liv er et grunnleggende menneskerettslig prinsipp. Personer med funksjonsnedsettelser skal, så langt som mulig, ha de samme valgmulighetene som alle andre. Dette er det viktig å ta hensyn til når vi skal ivareta brukervekst og tilpasning av tjenester. For at tjenestene skal være bærekraftige og utviklingsfremmende må de bedre tilpasses behovet til brukeren. I tillegg til at antall tjenestemottakere øker, endres også sammensetningen av tjenestemottakerne. Mer kompetente og selvhjulpne brukere med bedre helse stiller andre krav til tjenestene. Det er også en omfattende økning i brukere med store sammensatte utfordringer. Dagens driftsmodeller gjør det utfordrende å tilpasse tjenestene til tjenestebehovet.

Figur 14-3-4 viser økning i antall brukere fra mai 2015 til april 2022. Tall for april 2022 er brukt grunnet overgang til Helseplattformen i mai. Tallene viser de som mottok tjenester på telletidspunktet og påsken kan medføre en underrapportering i 2022 da flere da f.eks. ikke mottok avlastning. Kommunesammenslåingen mellom Trondheim og Klæbu kommuner utgjør en stor del av økningen i heldøgns omsorg fra 2019 til 2020 med 28 beboere. Totalt kom det 32 tjenestemottakere fra Klæbu med i tallene fra 2020. Historiske tall for Klæbu før 2020 er ikke tatt med på grunn av annen inndeling i tjenester i Klæbu enn i Trondheim.

Utvikling av heldøgns omsorg

Kommunen har lang ventetid på bolig for personer som trenger bolig med heldøgns omsorgstjenester. Per juli 2022 var det 26 personer som ventet på heldøgns omsorg, mot ti personer i september 2020. I tillegg var det 11 personer med vedtak som hadde passiv søknad. Passiv søknad betyr at det er vurdert at disse søkerne kan avvente. 18 av de med aktiv søknad per juli har ventet i mer enn seks måneder. De som venter på bolig med heldøgns omsorg har andre tjenester i ventetiden. Eksempel på andre tjenester er barnebolig, avlastning og dagtilbud.

Vi arbeider med flere tiltak for å redusere køen. Vi bygger nye bofellesskap og jobber aktivt for at de som kan kjøper eller leier egen bolig i det ordinære boligmarkedet. Kommunedirektøren ønsker å øke antall boliger i ordinære borettslag og sameier, blant annet såkalte “klyngeboliger”, for å kunne gi boliger som er tilpasset den enkelte. Bruk av selvstendiggjørende og trygghetsskapende teknologi skal økes. Kommunedirektøren anbefaler at de med de største omsorgsbehovene, fortsatt skal bo i kommunale bofellesskap. Bruk av ambulerende tjenester skal gjøre at stadig flere kan bo uten heldøgns omsorg.

Utvikling av aktivitets- og fritidstilbud

Meningsfull aktivitet er utviklingsfremmende og kan forebygge ytterligere helseutfordringer. Bruker- og kostnadsveksten gjør at aktivitetstilbudet må omstruktureres. Dette slik at det fortsatt kan tilbys aktivitetstilbud til de som trenger det, men til en lavere kostnad per plass enn i dag. Ordningen Aktiv i bedrift benyttes aktivt for å rekruttere til arbeid i ordinære bedrifter. Det er behov for å jobbe ytterligere med å differensiere tilbudet i og utenfor aktivitetstilbudene.

Tjenestemottakerne må selv dekke kostnader for å ha med bemanning på ferieopphold, men den største utfordringen er tilgangen på tilstrekkelig bemanning. Vi ønsker i samarbeid med frivillige og ideelle organisasjoner å se på nye løsninger som gir et godt ferietilbud til en lavere kostnad per bruker. God planlegging vil også kunne avhjelpe dette.

Fritidstilbudet er styrket ved at hver enhet har tilsatt en fritidskoordinator og har hatt noe økning i midler til bemanning av fritidsaktiviteter. Fremover må vi arbeide mer med økte muligheter for fritidsdeltakelse gjennom å utvikle funksjonen til fritidskoordinatorene og styrke bemanning til aktiviteter. Funksjonen er noe styrket i 2022 ved at det er satt av midler til aktiviteter som fritidskoordinatorene koordinerer. Samtidig er midlene til fritidsaktiviteter begrenset, og tilpassede fritidstilbud vil kreve mer bemanning enn det som er tilgjengelig.