Klimabudsjett

Om området

Bystyrets visjon er at Trondheim skal være en internasjonal foregangskommune for utvikling av gode klima- og miljøløsninger. I 2018 fikk Trondheim status av EU som fyrtårnsby for energi- og klima med prosjektet +CityxChange. I 2021 ble Trondheim anerkjent som en global klimaleder av The Carbon Disclosure Project, som er verdens største plattform for rapportering på klimaomstilling i byer. Og i 2022 utpekte EU-kommisjonen Trondheim som én av 112 europeiske byer som skal arbeide for å bli klimanøytrale innen 2030.


Klimagassutslippene i byen fortsetter å gå ned, selv om Trondheim har størst netto befolkningsvekst av de norske storbyene. Bystyrets mål om ti prosent kutt i utslipp i 2020, sammenlignet med 2009, ble oppfylt med god margin. Utslippsframskrivingen i klimabudsjettet viser at målet om 30 prosent kutt i 2023 kan være innen rekkevidde, men at måloppnåelse er forbundet med stor usikkerhet.


Målet om 80 prosent kutt i klimagassutslippene innen 2030, sammenlignet med 2009, krever sterkere tiltak og virkemidler. Tempoet må trappes opp. Klimabudsjettet er viktig for målstyringen - det følger opp klimaarbeidet gjennom budsjettprosessen og rapporterer fremdrift som en del av den ordinære økonomirapporteringen gjennom året. Ansvar for å utvikle klimatiltak og koordinere klimaarbeidet er forankret i ledelsen, og prosessen er lagt opp deretter.

I tidligere klimabudsjetter har kommunedirektøren prioritert de tre sektorene som tilsammen står for tre-fjerdedeler av utslippene: veitrafikk, anleggsmaskiner og energiproduksjon. Denne prioriteringen videreføres.

Innenfor veitrafikk er det byvekstavtalen og arbeidet i Miljøpakken som legges til grunn. Målet er å redusere trafikkveksten ved å tilrettelegge for kollektivtransport, sykkel og gange. På denne måten forbedres bymiljøet og mobilitetstilbudet, samtidig som utslippene kuttes. Målet er å flytte gjenstående trafikk over til nullutslippsløsninger, og en egen ladestrategi er under utarbeiding for å lykkes med dette. I 2022 startet vi et arbeid med å bygge ut ladeinfrastruktur for gatelading, slik at også de som ikke har tilgang til hjemmelading får mulighet til å velge elbil. Denne satsingen er foreslått videreført i ny økonomiplanperiode. Tilskudd er fortsatt et viktig virkemiddel, og ordningen for å hjelpe borettslag og sameier til å bygge ut ladeinfrastruktur, samt ordningen for hjemmelading for taxi, foreslås videreført.


Omstillingen for nytte- og varetransport går mye tregere enn for personbiler. Viktige stimuleringstiltak er, som Bystyret vedtok (25/21), å innføre miljødifferensierte bomtakster. Det åpner for å kunne gi bomfritak for elvarebil og biogasskjøretøy, og i kombinasjon med å tilrettelegge for dedikert ladeinfrastruktur og energistasjoner vil det kunne bidra til at omstillingen i sektoren kan skyte fart.


Trondheim kommune har vedtatt en plan for egen omstilling som sier at alle lette kjøretøy skal skiftes ut til fordel for nullutslippskjøretøy innen 2023, og innen 2030 for tunge kjøretøy og maskiner. Det er foreslått en videreføring av ni millioner i årlige investeringsmidler for å dekke omstillingskostnadene fra fossile kjøretøy til nullutslippskjøretøy. Også som store innkjøpere av transporttjenester og varelevering har kommunen og andre offentlige aktører muligheten til å bruke klimakrav til å stimulere overgangen til nullutslippsløsninger innenfor transportsektoren. En ny tilskuddsordning for å støtte bedrifter med etablering av hurtiglading til lastebiler og andre tyngre kjøretøy blir lansert høst 2022.


Trondheim kommune er i front også når det gjelder det grønne skiftet innen bygg og anlegg. I storutbyggingene på Nidarvoll (2022) tok vi i bruk elektriske anleggsmaskiner og mobile batterikonteinere på byggeplassen. Med dette viste vi frem en nullutslippsløsning som inspirerer byggherrer både lokalt og nasjonalt. I klimabudsjettet er det foreslått å videreføre midlene som er avsatt til utslippsfrie bygge- og anleggsplasser med 80 millioner i økonomiplanperioden. I 2022 vedtok Kontaktutvalget for Miljøpakken et mål om utslippsfrie anleggsplasser for alle egne prosjekter innen 2025, noe som vil redusere utslippene ytterligere.

Også innenfor den tredje prioriterte sektoren, energiproduksjon, er det fremgang. Karbonfangst på forbrenningsanlegget på Tiller er av avgjørende betydning for at vi skal nå våre utslippsmål. Arealbehovet for et slikt anlegg er tydeliggjort i sak 164/22 (formannskapet). Statkraft Varme vil i løpet av høsten 2022 ferdigstille en helhetlig analyse av verdikjeden fra fangst til et permanent lager i Nordsjøen. Analysen vil danne grunnlaget for om, og i tilfelle hvordan, Statkraft Varme skal realisere et karbonfangstanlegg. Det vil i løpet av økonomiplanperioden være nødvendig å etablere en finansieringsmodell for investering og drift av anlegg for karbonfangst fra avfallsforbrenning.


Trondheim som klimaspydspiss

Klimaarbeidet skal gjennomsyre måten Trondheim kommune jobber på. I den kommende arealdelen til kommuneplanen (KPA) blir kommunens rolle som planmyndighet løftet frem, spesielt med tanke på hvordan rollen kan utnyttes for å oppnå utslippsreduksjoner og styrke byens evne til å tåle klimaendringene vi vet vil komme. I 2022 vedtok bystyret en temaplan for klimatilpasning, og noen sentrale tiltak fra denne blir foreslått implementert i KPA.


Gjennom bevisst og systematisk arbeid med innkjøp, forbruk og ombruk bidrar Trondheim kommune til å redusere klimagassutslipp også utenfor kommunegrensene; utslipp vi ikke direkte rår over, men som likevel er en del av vårt samlede klimafotavtrykk. Eksempler på dette er videreføring av prosjektet gjenbruk av byggematerialer, og at arbeidet med å realisere bystyrets ambisjoner om å halvere matsvinn i egen organisasjon har startet. En revidert miljøstrategi for kommunens eksisterende og planlagte formålsbygg og -anlegg vil legges frem for behandling høsten 2022 med mål om å iverksette strategien i 2023. Det skal også utarbeides en ny anskaffelsesstrategi som skal bidra til at Trondheim kommune i enda større grad skal kunne bruke innkjøp som strategisk virkemiddel for å styrke det grønne skiftet.


Klimabudsjettet er et styringsverktøy for å gjennomføre visjon, strategier og mål som bystyret har vedtatt i klimaplanen. Arbeidet med å revidere klimaplanen er påbegynt med mål om å legge den frem for bystyret i 2023. Arbeidet kan følges på nettstedet klimatrondheim.no. I 2022 ble Trondheim valgt ut til å være med i EUs storsatsing - 112 klimanøytrale byer innen 2030. Både planprogrammet for revidering av klimaplanen og rammen for EU-satsingen på 112 klimanøytrale byer legger stor vekt på å involvere innbyggere og næringsliv i utarbeidelse av klimatiltak, sikre en rettferdig omstilling og utvikling av nye og innovative klimavirkemidler. Kommunedirektøren ser et stort potensiale for gode synergier ved å se arbeidet med klimaplanen, EU-satsingen og klimabudsjettet i sammenheng.

Risiko, barrierer og muligheter

For at Trondheim kommune skal nå overordnede klimamål, må vi gjennomføre en omstilling som vil påvirke alle aspekter ved måten vi lever på. Omstillingen medfører risiko. Fysisk risiko knyttes til fysiske klimaendringer som ekstremvær, tørke og havnivåstigning. Mer relevant i denne sammenhengen er overgangsrisiko, det vil si risiko og muligheter som oppstår som et resultat av overgangen til nullutslippssamfunnet. Spesielt kan omstillingen innebære økte kostnader og økonomiske konsekvenser, noe som betyr at risikoen i stor grad er finansiell. Risiko og muligheter vil variere avhengig av i hvilken grad klimaomstillingen lykkes.


Næringslivet står overfor en omfattende omstilling der både små, mellomstore og store bedrifter må ta store veivalg. En omstilling som vil innebære å investere i nullutslippsteknologi, innføre styringsverktøy som klimagassregnskap og klimabudsjett, og knytte til seg klimakompetanse med mere. Risikoen ved å ikke omstille er tapt konkurranseevne, og motsatt ligger det muligheter i å oppnå konkurransefortrinn ved å omstille.


De ytre rammebetingelsene for en vellykket klimaomstilling er satt under ytterligere press med krig i Europa og økende ekstremvær. Økte drivstoff-, mat-, material- og strømpriser påvirker rammevilkårene for både den enkelte innbygger, næringslivet og det offentlige. Tilgang på ny teknologi og utslippsfrie innsatsfaktorer blir stadig mer begrenset. Det er derfor viktigere enn noen gang at Trondheim kommune opptrer forutsigbart, tydelig og transparent i sine prioriteringer og innkjøp. Det vil kunne gi markedet trygghet til å prioritere langsiktig for å tilpasse seg nye rammebetingelser.


På sikt vil overordnede føringer som EUs taksonomi, økt kvotepris, CO2-avgift og mulig karbontoll, gjøre det dyrere å slippe ut CO2. Motsatt vil tradisjonelle utslippsbaserte innsatsfaktorer som diesel, stål og betong fortsette å øke i pris. Dette gir en betydelig økonomisk risiko ved å ikke omstille seg. Mulighetsrommet ligger i økt konkurransekraft og bærekraftig byutvikling.


En annen barriere som begrenser mulighetene for en vellykket klimaomstilling ligger i kommunenes begrensede rolle som myndighetsutøvere. Dette gjelder spesielt muligheten til å innføre effektive klimatiltak. Eksempler på dette er plan- og bygningsloven (PBL) og energiloven. For at Trondheim kommune skal nå klimamålene er det nødvendig at kommunene får handlingsrom i PBL til å stille klimakrav i reguleringsbestemmelsene. Videre må energiloven åpne for fleksibel produksjon og distribusjon av strøm. En videreføring av dagens lovverk er et stort hinder for oppnåelse av klimamål og en vellykket omstilling.