Økonomiske rammebetingelser

Forslag til investeringer og finansiering

Investeringer i en kommune utløses av flere behov. Innenfor investeringsområdene tomtekjøp, skole, barnehage, helse og velferd, samt investeringer til oppgradering av bygg, anlegg og veg er behovene i stor grad utløst av befolkningsvekst. Innenfor vann og avløp, grøntarealer, idrett, kultur og kirke er befolkningsendringer og politisk vedtatte plansaker for områdene lagt til grunn for investeringsbehovet. Innenfor klima er målsetningene om utslippsfrie kommunale anleggsplasser innen 2023 og 80 prosent klimagassreduksjon fra 2009 til 2030 lagt til grunn for investeringsbehovet.


Når det gjelder prioritering av behov i handlings- og økonomiplanen er investeringer i takt med befolkningsutviklingen prioritert. Trondheim kommune har både befolkningsvekst, og en demografisk endring i befolkningen.


Det vil alltid være en avveining mellom infrastruktur som er nødvendig for å tilby forsvarlige, lovpålagte tjenester, og infrastruktur som benyttes til for eksempel fritidsaktiviteter og kultur. I handlings- og økonomiplanen er de ulike behovene vurdert mot hverandre.

Økte byggekostnader

Prisene for stål, betong og trevirke har økt betydelig også siste år, og endring i byggekostnadsindeksen fra august 2021-august 2022 er 7,2 prosent (kilde SSB). Til sammenligning var økningen i samme periode i fjor på 13 prosent.


Det er fortsatt stor usikkerhet når det gjelder utvikling i byggekostnader. Dersom det tar tid å få ned råvareprisene, og/eller entreprenørenes risikopåslag øker, kan vi risikere at entreprisene blir betydelig dyrere fremover.


Økte byggekostnader vil gi økte kostnadsanslag på kommunens prosjekter, og

konsekvensen av økte byggekostnader kan være utsettelse av større investeringsprosjekter for å ikke øke gjeldsgraden ytterligere. For å kunne fortsette å investere i prosjekter innenfor alle investeringsområdene, vil det fremover bli nødvendig å diskutere standard på kommunens investeringsprosjekter.


I tillegg til økte bygge- og anleggskostnader har Kommunedirektøren fått flere signaler om at det kan bli en utfordring å få tak i bygge- og anleggsmaterialer. Kommunedirektøren har mottatt varsel om at blant annet rørfabrikker står i fare for å legge ned produksjonen på grunn av at de ikke klarer å skaffe til veie råmaterialer. Hvis dette blir virkelighet, kan det påvirke både fremdriften til kommunens investeringsprosjekter og derigjennom også kostnadene negativt.


I handlings- og økonomiplanen for 2023-2026 har Kommunedirektøren oppdatert kostnadsanslag og tatt hensyn til økte byggekostnader. Kommunedirektøren vil følge med utviklingen i byggepriser fremover for å sørge for god økonomistyring i kommunen sine investeringsprosjekter.

Investeringer i anleggsmidler

I planperioden 2023-2026 foreslår Kommunedirektøren å investere for om lag 12 milliarder kroner.


Det er flere store investeringsprosjekter som avsluttes og flere som starter opp i planperioden. De største prosjektene i planperioden omtales i dette kapitlet. For en fullstendig oversikt over alle prosjekter henvises det til de ulike kapitlene for tjenesteområdene. For en detaljert oversikt over alle investeringsprosjekter med tilhørende finansiering vises det til kapittel 3.


Kommunedirektøren foreslår å bevilge 1 212 millioner kroner til å ferdigstille Helseplattformen, Trondheim rehabiliteringssenter, Produksjonskjøkkenet, Stavne aktivitetssenter, Krisesenteret og Dragvoll helse- og velferdssenter i perioden. Heimdal helse- og velferdssenter og nybygg til erstatning for Søbstad helsehus, Kystad og Ilevolden helse- og velferdssenter, samt nytt helse- og velferdssenter som skal være ferdig i 2030, startes og det foreslås å bevilge 628 millioner kroner til disse prosjektene i perioden. Kommunen foreslår å bevilge 60 millioner kroner til å ferdigstille Seniorhus i 2026.


Innenfor investeringsområdet idrett og friluftsliv foreslår Kommunedirektøren å bevilge 458 millioner kroner inkludert fotballhall til ulike prosjekter i Granåsen i 2023 og 2024, der ombygging av hoppanlegget med tilliggende areal har en budsjettert investeringsutgift i ferdigstillingsåret 2023 på 164 millioner kroner. Det er lagt til grunn statlig tilskudd på 180 millioner kroner (60 millioner kroner i hvert av årene 2021-2023) for å delfinansiere investeringer i Granåsen. Kommunedirektøren foreslår å bevilge 240 millioner kroner til fotballhall i Granåsen i 2023 og 2024. Kommunedirektøren foreslår å bevilge 34 millioner kroner i planperioden til tursti langs Nidelva til Klæbu og Vassfjelløypa. Prosjektene er knyttet til kommunesammenslåingen. Kommunedirektøren foreslår å bevilge oppstartsmidler til prosjektene ny ishall og bydelsbasseng Øst i 2025 og 2026 på til sammen 11 millioner kroner.


Kommunedirektøren foreslår å bevilge 748 millioner kroner for å ferdigstille Nidarvoll og Sunnland skole og Stabbursmoen skole i perioden. Granås ungdomsskole, og rehabilitering av gamle Ranheim skole, foreslås startet opp i perioden med bevilgninger på til sammen 141 millioner kroner.


Innenfor investeringsområdet barnehage foreslår Kommunedirektøren å benytte 116 millioner kroner for å erstatte Risvollan barnehage i perioden. Arbeidet med permanent anlegg på Saupstad barnehage, og nye Voldsminde barnehage med familieavdeling, startes i perioden med bevilgning på 95 millioner kroner i perioden. Kommunedirektøren planlegger å samlokalisere Voldsminde barnehage med Østbyen helsestasjon (bevilgning på 20 millioner kroner i perioden). Kommunedirektøren foreslår å bevilge 108 millioner kroner i perioden for å ferdigstille Ressurssenter for barn og unge voksne innenfor investeringsområdene barne- og familietjenesten og bolig.


Kommunedirektøren foreslår å bevilge 53 millioner kroner på Seminarplassen i Klæbu, til kulturformål på Øvre Bakklandet 52 og bibliotek og kulturaktivitet i Frostaveien 2. Til kjøp av formålstomter foreslår Kommunedirektøren å bevilge 588 millioner kroner i perioden. Investeringer gjennomført av kommunen, og finansiert av Miljøpakken, utgjør 1 200 millioner kroner i perioden.

Finansiering av anleggsmidler

Kommunens investeringer har ulike finansieringskilder. Skoler, barnehager, helse- og velferdssenter, idrettsanlegg og andre investeringer knyttet til kommunens tjenesteproduksjon er i hovedsak finansiert av lån, betjent av bykassen. Her inngår også midler til å oppgradere kommunens bygningsmasse og til å skaffe tomter til fremtidige nye kommunale bygg. Investeringer knyttet til selvkostområdene (vann, avløp og avfall) og til boliger hvor kommunen mottar husleie omtales som eksternfinansierte investeringer. Finansieringskostnadene til eksternfinansierte investeringskostnader belaster ikke bykassen. Miljøpakkeprosjekter finansieres i hovedsak med refusjoner, i form av statlige tilskudd og bompenger.

Samlet låneopptak i planperioden er anslått til 7 303 millioner kroner. Av dette utgjør bykassefinansierte låneopptak 4 435 millioner kroner og eksternfinansierte låneopptak 2852 millioner kroner. Kapitalkostnadene knyttet til bykassefinansierte lån finansieres av kommunenes frie disponible inntekter, mens kapitalkostnadene til eksternfinansierte lån dekkes av gebyr, avgifter og husleie.

Eventuelle forsinkelser av investeringer fra 2022 til 2023 vil øke låneopptaket i 2023, men reduserer forventet gjeldsnivå ved inngangen til 2023. Forskyvninger av investeringer omtales i andre økonomirapport og innarbeidet i Kommunedirektørens forslag til handlings- og økonomiplan. Behov for eventuelle andre tidsforskyvninger vil bli foreslått i tredje økonomirapport.

Som tabell 9-12 viser foreslår Kommunedirektøren at salg av anleggsmidler skal finansiere 640 millioner kroner av investeringene i perioden. Salg av tomteareal og salg av omsorgsboliger organisert som borettslag og ordinære utleieboliger utgjør den største andelen.

Ulike former for tilskudd utgjør 587 millioner kroner. Den største andelen er tilskudd fra Husbanken til sykehjem og boliger. Investeringstilskuddet fra Husbanken skal stimulere kommunene til å fornye og øke tilbudet av plasser i sykehjem og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester. I tillegg vil Trondheim kommune motta et statlig tilskudd fra Kulturdepartementet på 60 millioner kroner (i sum 180 millioner kroner, 60 millioner kroner utbetales i 2023) til utbygging av Granåsen-anleggene etter at Trondheim fikk tildelt arrangementet VM på ski i 2025. Det er også innarbeidet ulike tilskudd fra tippemidler og private aktører i perioden.

Realavkastningen fra kraftfondet går i all hovedsak til finansiering av investeringer. Bruken av kraftfondets realavkastning skjer etterskuddsvis, det vil si at årets avkastning brukes som egenkapital til kommunens investeringer det påfølgende året.

Momskompensasjon inngår i sin helhet som finansiering av investeringene, og forventes å utgjøre 1 316 millioner kroner i perioden. Andre refusjoner på 1 779 millioner kroner er knyttet til anleggsbidragsmodellen, Miljøpakken og diverse mindre prosjekter på bolig- og næringsområdet og selvkostområdet.