Utfordringer

Kvalitet i barnehagen

Hva som er god kvalitet i barnehagen er ikke entydig og enkelt målbart. Barnehagene har ulik utforming, størrelse, geografisk plassering og satsingsområder. Dette gir Trondheim et mangfold av tilbud, noe Kommunedirektøren ønsker å ivareta. En helt sentral oppgave vil være å sikre at alle våre barnehagetilbud er av like høy kvalitet.

Barnehageområdet mangler en bredde i kartleggingsverktøy og objektive kriterier for måling av kvaliteten i tilbudet. En vurdering av kvaliteten må bestå av et bredt sammensatt kildemateriale som kan fortelle oss noe om både kvaliteten på strukturene rundt barnehagedriften og ikke minst hvordan barna selv opplever barnehagedagene sine.

Sykefravær

De kommunale barnehagene i Trondheim har hatt høyt sykefravær over lang tid. Høyt fravær skaper ustabilitet og har negative konsekvenser på den pedagogiske kvaliteten i barnehagen. På tross av fokus på de utfordringene sykefraværet gir, har vi ikke opplevd nedgang i den størrelsesorden hverken enhetene selv, kommunedirektøren eller politisk ledelse har ønsket. Samtidig gir statistikken noen positive signaler; De kommunale barnehagene hadde i 2021 et sykefravær på 15,1 prosent, der 1,4 prosent var registrert som koronarelatert fravær. Fra andre kvartal 2021 til andre kvartal 2022 reduserte likevel barnehagene fraværet sitt med hele 3,4 prosentpoeng. Kommunedirektøren vil fortsette å jobbe systematisk med forebygging av sykefravær, oppfølging av sykemeldte ved fokus på nærledelse, partssamarbeid og arbeidsmiljø.

Bemanningsnormer

Pedagog- og bemanningsnormene i barnehagen kan gjøre det krevende å skaffe handlingsrom for å omprioritere. Dette kommer særlig til syne ved enheter som i perioder opplever uventet høyt sykefravær, eller som har barnegrupper med andre behov enn hva det ordinære tilbudet kan gi, uten at det er snakk om spesialpedagogikk.

Merforbruk spesialpedagogisk hjelp og tilrettelegging

Et vedvarende merforbruk gjør det krevende å realisere helhetlig modell for spesialpedagogisk tilrettelegging. Det er derfor besluttet en trinnvis innføring der første fase ble iverksatt 1. august 2022 . Høsten 2022 gjennomføres en omfattende risikovurdering og ferdigstilling av kompetanseplan, begge tiltak som faglig støtte og tiltak i videre arbeid. Budsjettmodellen innføres i fase 2 - som blir i løpet av 2023.

Barnehagekapasitet

Trondheim kommune har de siste årene hatt en overkapasitet på barnehageplasser. Vi har hatt flere plasser tilgjengelig enn hva vi har hatt budsjett for. Dette har ført til en avvikling av enkelte barnehager, og at “ledige plasser” ikke blir erstattet i områder som har særlig god tilgang. Det vil være behov for å følge utviklingen i de enkelte bydelene også i kommende periode.

Grunnbemanning

Riktig bemanning i skolene er viktig. Lærernormen definerer og binder ressurser for skolene, og det er viktig å gi skolene nok midler til å skape et godt tverrfaglig lag rundt elevene. Det vil sikre at læreren får brukt sin pedagogiske kompetanse sammen med øvrig kompetanse i laget rundt barnet. Laget rundt barnet bygges gjennom tverrfaglighet, og skolene må kunne ta egne beslutninger om hvilken kompetanse og ressurser de trenger.

Tilbakemeldingene fra skolene er tydelige på at de opplever ressurssituasjonen som utfordrende.

Variasjoner i resultater

Variasjoner i læringsresultater kan blant annet omhandle resultater på nasjonale prøver (lesing, regning og engelsk), grunnskolepoeng, standpunktkarakter og eksamenskarakter. Slik Bystyret påpeker i behandlingen av Kvalitetsmeldingen er variasjonen i resultater mellom skolene for store. Denne variasjonen i læringsresultater handler ikke nødvendigvis utelukkende om kvalitet i opplæringstilbudet, men også om variasjon i forutsetninger for å oppnå resultater.

Realisering av ny læreplan Kunnskapsløftet (LK-20)

Realiseringen av Kunnskapsløftet (LK-20) er utfordrende siden læreplanen i store trekk setter føringer for innhold, struktur og organisering av skolen. De neste punktene vil derfor belyse skolens utfordringer knyttet til realiseringen av LK-20.

Inkluderende læringsmiljø

Inkluderende læringsmiljø er en stadig tilbakevendende tematikk innen skole og handler om å skape et miljø for læring hvor alle elever opplever å bli ivaretatt sosialt, kulturelt og faglig. Det betyr at både individets og fellesskapets behov og forutsetninger må ivaretas på en bærekraftig måte. Dagens skole preges av stadig skiftende påvirkninger utenfra, noe som igjen preger barn og unges læringsmiljø.

Ifølge opplæringsloven skal grunnskolen fremme likestilling mellom kjønn. De nasjonale prøvene og den internasjonale PISA-undersøkelsen (Programme for International Student Assessment) viser at gutter har bedre resultater i engelsk og regning, mens jenter skårer høyere i lesing. Ulikhetene er mindre i naturfag. Læringsresultatene målt i grunnskolepoeng i Trondheim kommune har de siste fem årene vist en positiv utvikling for begge kjønn. Kjønnsforskjellene målt ved grunnskolepoeng har vært stabile de siste fem årene og er på samme nivå som de er nasjonalt. Til tross for økning i grunnskolepoeng rapporterer elevene en synkende trend i motivasjon. Dette gjelder både på barne- og ungdomstrinnet, men nedgangen er spesielt tydelig på barnetrinnet. Forskjellen i prestasjoner ut fra kjønn og synkende motivasjon for læring skaper et behov for å endre hvordan skolen legger til rette for at alle barn og unge skal lykkes.

Grunnleggende ferdigheter

De fem grunnleggende ferdighetene lesing, skriving, regning, muntlige- og digitale ferdigheter er avgjørende for elevens læring i alle fag. For å realisere læreplanen skal arbeidet med de grunnleggende ferdighetene legges til alle årstrinn og på tvers av alle fag. Det er en utfordring for skolene å skape helhet og sammenheng i begynneropplæringen og å inkludere dette i alle fag.

Å kunne lese er en forutsetning for livslang læring og å kunne delta aktivt i samfunnslivet på en kritisk og reflektert måte. Trondheim kommune sine resultater på nasjonale prøver i lesing er lavere sammenlignet med andre tilsvarende kommuner. Dette er en trend som kommer spesielt til syne på ungdomstrinnet. Det rapporteres om at ikke alle skoler har et bredt og oppdatert tilfang av bøker tilgjengelig gjennom bibliotek på skolene.

Praktisk-estetiske arbeidsformer

De siste 20 årene har vært preget av resultatorienterte undervisningsformer som kan føre til ensrettede og standardiserte undervisningsmetoder. Med den nye læreplanen blir praktisk-estetiske arbeidsformer fremmet som sentralt i alle undervisningsfag og som en viktig del av skolen. Kunnskapsløftet vektlegger praktisk-estetiske arbeidsformer i alle fag da estetiske uttrykksformer bringer sammen kroppslige, kognitive og emosjonelle erfaringer. Slike arbeidsformer kan bidra til å styrke både læringsutbytte, læringsmiljø og motivasjon. Dette utfordrer alle ansatte til å videreutvikle sine undervisningsmetoder mot en mer praktisk-estetisk tilnærming. Dette krever både økonomiske ressurser og en styrking av ansattes kompetanse på feltet. Det gir også mulighet til et tettere samarbeid med kulturskolen i skolehverdagen.

Fornying av læremidler

I forbindelse med innføring av ny læreplan er det en utfordring for skolene å skaffe økonomiske ressurser til å fornye læremidler. Det er i 2022 bevilget øremerkede midler til innkjøp av læremidler inneværende år, men det dekker ikke skolenes behov fullt ut.

Opplæring for elever med annet morsmål

For elever med annet morsmål enn norsk og som ikke behersker norsk selv, er det særlig viktig at skolen gir opplæring i morsmål, tospråklig fagopplæring og særskilt norsk i tråd med opplæringsloven. Slik opplæring er avgjørende for å lykkes i videre utdanning, yrkesliv og samfunnsdeltakelse. Alle barn og ungdommer i Trondheim skrives inn på nærskolen sin. Noen velger å starte der, mens andre velger å gå første skoleår i en av innføringsgruppene som er spesielt rigget for nyankomne minoritetsspråklige elever. Antallet elever i denne gruppa har økt den siste tiden, blant annet som følge av krigen i Ukraina, arbeidsinnvandring og familiegjenforening. Trondheim kommunes satser for finansiering av arbeid på området som angår opplæring i morsmål, tospråklig fagopplæring, særskilt fagopplæring, særskilt norsk og innføringsgrupper har de senere årene ikke fulgt lønnsveksten. Det er derfor behov for å prioritere dette området, slik at kommunen kan gi et forsvarlig opplæringstilbud til denne elevgruppen.

Organisasjonsendringer

Barne- og familietjenesten står i store endringsprosesser. Ny organisering som følge av helhetlig gjennomgang, helhetlig modell for spesialpedagogisk tilrettelegging og innføringen av to nye fagsystem vil på sikt heve kvaliteten og møte flere av de utfordringene vi står overfor. Samtidig har det vært krevende for ansatte og ledere å stå i omstillingsprosesser over tid. Det tar tid før slike endringsprosesser blir fullt implementert i organisasjonen, og det vil trolig påvirke organisasjonen i 2023 også.

Oppvekstreformen

Oppvekst og utdanning møter flere barn og unge med alvorlig og sammensatt helse-/barnevernsproblematikk som utfordrer tiltaksapparatet. Dette gjenspeiles i økning i kostnader i barnevernet og HABU i løpet av 2021 og 2022. I dag bruker vi dermed mye av ressursene på et mindre antall barn og unge med svært store behov. Dette har stor betydning for handlingsrommet som er nødvendig for å realisere Oppvekstreformens intensjoner.

Ledelse på tvers

Helsestasjon og skolehelsetjenesten er tverrfaglige tjenester. I Trondheim kommune tilhører de ulike gruppene av helsepersonell som jobber i tjenestene ulike enheter innenfor både oppvekst og utdanning (jordmødre, helsesykepleiere, helsesekretærer, psykologer) og helse og velferd (leger, fysioterapeuter og ergoterapeuter). Dette utfordrer ledelse på tvers, ressursutnyttelse, tilhørighet, inkludering og samarbeid. Helseplattformen som nytt journalsystem ble tatt i bruk i tjenestene i mai 2022. Et felles journalsystem gir på sikt mulighet for bedre utveksling av informasjon på tvers av fag og tjenester.

Helsestasjonsvirksomhet og skolehelsetjenesten

Behovet for ekstra oppfølging har økt, og handler blant annet om økt rapportering av psykiske plager i alle gruppene som benytter tjenestene (gravide, nybakte foreldre, barn og ungdom). I tillegg er det behov for å ta igjen etterslepet etter pandemien, særlig for 2- og 4-årskontroller. Dette medfører at det totalt sett gjenstår lite tid og ressurser for tidlig innsats til helsefremmende og forebyggende arbeid utover krav i retningslinjene.

Over tid har deler av tjenestene vært finansiert gjennom styrkingsmidler fra Helsedirektoratet for å nå de anbefalte rammene (jordmor, helsesykepleier, lege). I 2022 har både sykefravær, utfordringer med rekruttering og innføring av Helseplattformen utfordret ekstra. Ihht ASSS kommunehelse 2022 ligger Trondheim over gjennomsnittet på antall helsesykepleiere for 0-20 år, over snittet på helsestasjon 0-5 år og rett under snittet på skolehelsetjenesten, dette inkluderer tilskudd fra Helsedirektoratet.

Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT)

PPT har over år hatt kapasitetsutfordringer. Det gir begrensninger i muligheten for å jobbe systemrettet og med tidlig hjelp til enkeltbarn. Det gir også utslag i vedvarende lang ventetid for sakkyndig vurdering. Tjenesten står i et press mellom systemrettet og tidlig innsats og avvik på saksbehandlingstid for sakkyndig vurdering.

Helse- og avlastningstjenesten (HABU)

HABU har økning i antall barn og unge med behov for flere tjenester og ressurser, samtidig som tjenestene blir dyrere. Dette fører til vekst i tjenester uten at det kompenseres. Det store merforbruket for HABU i 2021 og nå i 2022 må sees i sammenheng med en økning i lovpålagte tjenester, grenseoppganger mellom spesialisthelsetjeneste og kommune og grenseoppganger mellom Bufetat og kommune.

Siden rettighetsfestingen av BPA ble innført i 2015, har også utgiftene til BPA økt med om lag 22 millioner kroner til 2021, og prognosetall for 2022 tilsier at veksten fortsetter. Denne økningen kommer i tillegg til økning i antall brukere på helse- og avlastningstjenesten.

Det forventes at kostnadene til brukerstyrt personlig assistent (BPA) blir 16 millioner kroner høyere enn budsjett i 2022. Dette skyldes både økende antall brukere og vedtatte timer fra 2021 og nye brukere i 2022. Både antallet brukere og vedtatte timer har økt med over 50 prosent de to siste årene.